Vil jeg egentlig gifte meg igjen?

[tingeling]

Hei

Pr i dag er ikke dette noe problem da samboeren min ikk er klar for bryllup i det hele tatt, men selv har jeg alltid sagt at jeg ønsker å være gift før vi får barn. Det er ikke prinsesse for en dag-opplevelsen jeg ønsker, jeg vil ha papiret og den tryggheten som følger med (har vært gift før, ingen barn).

Men i sommer slo det meg hvor mange i slekten som har forventninger omkring hvordan et bryllup skal gjennomføres, og siden jeg selv ikke har noe ønske om en tradisjonell bryllupsfest så kjenner jeg hvor lite vllig jeg er til å stille opp på slike ønsker. Og jeg vet at det blir et styr hvis vi skulle finne på å gifte oss. Så nå er jeg egentlig litt frustrert. Vil jo helst gifte meg, og samboeren han kommer dit bare han får litt tid (han sier det selv), men ikke på andres premisser og ikke hvis det medfører masse frustrasjon for oss og misfornøyde slektinger. Hvorfor har alle så mange meninger og forventninger omkring bryllup?

Tingeling :-?

[maki]

onkel og tante gifta seg i all hemlighet

etter jobben, gifta de seg, reiste hjem og spiste middag.

enkelt og greit

hele familien følte seg jo litt snytt, men var jo dems sak

[Gjest Tabby]

Hvis dere vil gifte dere så gjør det på den måten dere selv vil, og så får de andre heller reagere. Det skal jo være deres dag, og de andre er gjester. Alle har jo sin mening om hvordan et bryllup skal være, men deres måte kan jo bli like fin som "alle andres".

[lampeskjerm]

Det er dere og deres ønske om å gifte dere som skal styre, ikke andres forventninger.

Jeg tror de fleste blant oss har slektninger som har forventninger om hvordan et bryllup skal være.

Vi valgte å gå på tvers av forventningene og hadde enkel vielse og enkelt bryllup. Det var noen tanter som ikke ble fornøyde med å ikke bli invitert, men det har ikke plaget meg det minste i ettertid. Vi gjorde det slik det var rett for oss.

Nå for tiden er det nesten like vanlig å gifte seg i all enkelthet som det er å ha stort bryllup.

[Gjest Tex]

Min tante og onkel giftet seg også i hemmelighet, etter å ha vært samboere i over 25 år. Det morsomme er at jeg var hos dem dagen etterpå, for å snakke om mitt eget nært forestående bryllup, og de avslørte ingenting!

Gjør som dere vil selv og ikke la noen andre ta over styringa.

[majan]

Gjør som dere vil selv og ikke la noen andre ta over styringa.

enig med Tex :enig_animasjon:

[*Lillian*]

Det vil uansett hvordan man gjøre det - alltid - være noen som ikke er fornøyde. Men det er deres valg, og det er dere som skal ordne det slik dere vil så de har egentlig ikke noen ting de skulle ha sagt. De må bare akseptere det, og om de føler seg snytt for et selskap eller noe - så er det deres problem.

[lurius]

Det der er en ting som jeg har tenkt litt over fordi det forundrer meg. Hvorfor har "alle" noen forventninger til hvordan slekt, venner døtre, sønner (you name it) skal gifte seg? Har blitt fortalt hvor mye folk gleder seg til å være brudepiker, spise bryllupsmiddag, kirka og så videre til min store forundring da ikke noe av dette har vært snakket om mellom sambo og meg engang. Har enda bare kommet til konklusjonen: giftemål :o .

Må jo le av slike ting, men blir litt satt ut av det også. Finn den måten som dere to ønsker og gjøre sakene på. Det er jo dere som skal ha en stor dag, ikke nødvendigvis alle andre rundt dere?

[Vivekke]

Hva med å slå to fluer i ett smekk? Bryllupsreise og bryllup i ett? Sett av et par uker til ferie og reis til utlandet. Velg et romantisk sted der det er muligheter for å gifte seg i en sjømannskirke, norsk ambasade eller ha en annen form for bryllupsseremoni. Bare dere to og langt, langt unna krav fra familie og venner!

[Bokalven]

Jeg kan bare føye meg inn i rekken med de som mener at dere bør gjøre det dere selv vil, og ikke la noen andre styre dere...

[Sita]

Enig med de andre, gjør DET dere føler mest for

[tingeling]

Hei

Takk for svar!

Vivekke: det er det jeg egentlig drømmer om å gjøre, men moren min blir helt på gråten bare tanken på å ikke skulle være med en slik dag, og selv om man skal gjøre som man vil ønsker jeg ikke å såre henne på den måten.. ja, ja vi får vel se hva det blir til den dagen det blir aktuelt. pr i dag er jeg bare litt frustrert over at jeg opplever tanken på å planlegge bryllup som mer slitsom enn morsom, og det bare pga alle andres forventninger. (men så kan det jo hende at jeg forventer mer trøbbel enn det faktsik blir )

[Bokalven]

Vivekke: det er det jeg egentlig drømmer om å gjøre, men moren min blir helt på gråten bare tanken på å ikke skulle være med en slik dag, og selv om man skal gjøre som man vil ønsker jeg ikke å såre henne på den måten..

For å si det rett fra levra, men det synes jeg er innmari egositisk av henne! Det å gifte seg er i utgangspunktet en sak mellom to mennesker: De to som skal gifte seg med hverandre!

[Mitzi]

Vi ga etter for forventningspresset. Begge ville egentlig bare reise bort bare oss to og gifte oss i utlandet, men da vi så hvordan foreldre/søsken/besteforeldre osv osv reagerte, bestemte vi oss for å ha et lite bryllup med kun den nærmeste familien til middag. Det ble en dyr affære, og det kostet mer enn det smakte. I dag angrer vi på at vi ikke gjorde det vi selv hadde lyst til, og snakker om å fornye våre løfter i Roma e.l. (Men det blir noen år til - vi har bare vært gift i tre år :D).

Så om jeg hadde fått velge på nytt, så ville jeg droppet alt som heter bryllup, vært egoistisk, og gjort det JEG hadde lyst til. Såh.