Svigermors eksistens

[Peluche]

Det at min tilkommende svigermor eksisterer gjør at jeg mister lysten på alt som heter bryllup. Det er ikke det at hun gjør så mye galt. Det er bare det at de få gangene hun er tilstedeværende brer det seg uhygge over forsamlingen og misnøyen hun nærer til meg er altoverskyggende, sånn at både venner og familie reagerer på det. Hun har noen prioriteringer i livet som kun gagner to stykker og alle andre rister oppgitt på hodet og tenker unisont at "det der nytter det ikke å bekjempe".

Jeg har faktisk prøvd å forsone oss, jeg har sunket lavere enn lavest for å gjøre det "greit nok", ikke minst for den øvrige familiens skyld om ikke for min egen. Men hun er overhodet ikke villig.

Og jeg har veldig lite lyst på et bryllup som dempes av disse spenningene. Sett Alle elsker Raymond? Stikk en svart djevel i den svigermoren og du har min. Flere av mine venner og familie har uavhengig av hverandre sagt til meg i fortrolighet at de synes hun virker ond. Ordentlig!

Jeg kan mer enn gjerne ofre det "store" bryllupet for et med bare ham og meg jeg. Virker det helt på trynet? Eller er det noen som har svigermødre eller andre familiemedlemmer som er tilsvarende?

[Lula]

Jeg har heldigvis ingen slike slektninger!

Dere ønsker å gifte dere for deres egen del. Ikke for omgivelsene og familien sin del. Lag dagen slik at den blir flott og minneverdig på alle vis for DERE. Om det innebærer å reise vekk bare dere to, så synes jeg at dere skal gjøre det.

Jeg synes det er tragisk om dere skal sitte igjen med en negativ opplevelse av deres eget bryllup fordi noen personer klarer å ødelegge opplevelsen for dere med sitt blotte nærvær!

Å gifte seg skal være en lykkelig og positiv opplevelse :-)

[Gjest Lompa]

Hva sier mannen din om dette? Er han obs på problemet? Kan dere si til henne at enten må hun prøve å komme deg litt i møte,ellers blir det ikke noe bryllup.

Da blir det KUN dere. Se hvordan hun reagerer på faren for å bli utestengt fra dagen.

Ellers er det lite jeg kan si, jeg kan knapt foresille meg det...Eneste jeg har er en trøste

[Martha Stewart]

Jeg forstår deg godt, har venninner som er like uheldige med sine svigermødre... :-x

Nå skal det sies at jeg har vært velsignet med fantastiske svigerforeldre. Men likevel er jeg så glad for at vi skal holde et bryllup som blir etter vår smak - ikke familien våres... Jeg har mer problemer med enkelte på min side av familien... (les: tanter, stemor etc)

Nei, familierelasjoner kan virkelig være en til både glede og bekymringer... :-?

[Vivekke]

Jeg kan mer enn gjerne ofre det "store" bryllupet for et med bare ham og meg jeg. Virker det helt på trynet? Eller er det noen som har svigermødre eller andre familiemedlemmer som er tilsvarende?

Jeg forstår deg veldig godt! Har en svigermor som ikke er særlig lett å ha med å gjøre dersom ikke tingene går hennes vei... Jeg har flere ganger tenkt at det ville vært så MYE MYE enklere å reise til utlandet for å gifte seg der. Samtidig har jeg hele tiden visst at min nærmeste familie vil bli veldig skuffet dersom de ikke får ta del i begivenheten. Og jeg vil jo gjerne ha dem der selv også... Nå går vi for et familie/vennebryllup, men selv om jeg har hatt en alvorlig samtale med svigermor der vi ble enige om ganske mye i forhold til bryllupet, føler jeg meg fremdeles ikke helt sikker på hvor jeg har henne.

[maki]

føler med deg, uff

Dette er jo no annet da, og forhåpentligvis så slipper vi dette.

Broren til typen min gifta seg i sommer.

Typen min og broren har en "halv onkel" som er narkoman, han ble ikke bedt i bryllupet.

Dette ble det mye rabalder av fra mormoren dems som mente de måtte be han bare for å være hygglige, for det ville bety så mye for han.

Men de sa i fra om at nei det var ikke aktuelt (pluttselig så kunne han jo ha dukket opp, dessuten ber man ikke folk for at de skal si nei for å være snille)

Men hun ga seg ikke, og sa at da var hun ikke sikker på om hun kunne komme i bryllupet for da ville han sitte hjemme alene da.

Så skulle hun komme alikevell, men det ente med at hun ikke kom, hun sa det var plaga noen smerter i beina men det var det vist ingen i familien som trodde på og de kjenner henne jo så da regner jeg med det, selvom man vet jo aldri da.

Men kan jo hende vi slipper det da, at hun skjønner at siden det ikke nytta på de før oss at det ikke nytter på oss heller.

Men dama er snill og koselig så det er hyggelig å sitte å snakke med henne.

[Aelwyn]

Min kjære har akkurat samme prob med min mor...

Hun har aldri vært no til mor egentlig, og jeg misunner alle de med en mor de kan dele alt med.

Hun presterte og si i fjor sommer at hun ikke vil ha sambo som svigersønn, og da jeg spurte om noen av kjærestene mine overhodet hadde vært bra nok for henne, så svarte hun det jeg allerede visste, at nei, det hadde de ikke.

Så jeg tror, og regner med at det desverre blir et tomrom derfra..

Så min "ste"mor får ta hennes plass da...

Bedre det, enn at hennes misnøye over mitt valg skal ødelegge hele dagen.

[Bokalven]

Slikt er kjipt. Det får meg til å forstå hvor sinnsvakt heldig jeg her. Kommer godt overens både med min mor og min "svigermor". Og på toppen av det hele går familiene våre godt sammen også!

[Saeria]

Slikt er kjipt. Det får meg til å forstå hvor sinnsvakt heldig jeg her. Kommer godt overens både med min mor og min "svigermor". Og på toppen av det hele går familiene våre godt sammen også!

Da er jeg også heldig.

[robinson]

har også en svigermor, eller svigerforeldre som legger en svart sky over bryllupsplanene...

De er rett og slett skeptiske, sier at de ikke forstår hvorfor vi skal gifte oss..!!

Koselig!!

Vi har et relativt godt forhold, så jeg forstår ikke hvorfor de er så negative!!

Det sårer både meg og min kjære!

Forstår de ikke at de burde være glade på våre vegne?!!!

blir så forbannet!!!!

[Sita]

Da er jeg også heldig.

Jeg også

[nessi]

Jeg også

Er heldigvis i denne heldige situasjonen jeg også

Føler med deg Perluche. Jeg håper dere finner ut av det.

[zmurfette]

Jeg hadde også en del problemer med svigermor i forbindelse med bryllupet. Det var mange ting vi gjorde som hun syntes var direkte forferdelige, og jeg har ikke tall på hvor mange ganger hun sa "sånn gjør man ikke, man gjør det slik" når vi fortalte om våre planer. Til slutt ble jeg skikkelig irritert og da tror jeg min kjære ga henne grei beskjed om at vi kom til å gjøre det på vår måte uansett hva hun måtte mene.

For å være litt hyggelig og involverende ga jeg henne ansvar for noen deler av bryllupsfeiringen som ikke betydde så mye for meg og vendte det døve øret til når hun hadde meninger om andre ting (for det hadde hun selv etter samtalen med min kjære). Vi hadde ingen krangler, men jeg så at hun ble ganske irritert enkelte ganger når jeg sa "Vi gjør det sånn allikevel" til ting hun mente var upassende.