Jeg vil bare bety noe..

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har så vondt akkurat nå. Ikke bare fysisk. Jeg gråter så det svir i ansiktet, men jeg vet ikke helt hvorfor. Hodet mitt er i ferd med å eksplodere. Jeg vil bare at noen skal skjønne at det ikke er bra, at jeg ikke har det bra. Jeg vil bare at noen skal skjønne noe, jeg vil at noen skal forstå at jeg sittet med kniven på pulsåra, jeg vil at noen skal skjønne hvorfor jeg sitter sånn, jeg vil at noen skal skjønne hvorfor det er så mye bedre med den fysiske smerten - den jeg forstår, den som vises, det som kan bevises. Det gjør vondt fordi det blør - skjønner? Jeg vil forklare hvorfor jeg ikke får puste, jeg vil forklare hvorfor tårene renner, jeg vil at noen skal være her. Men klokka er halv fem, jeg kan ikke ringe noen, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vil så gjerne rive av meg håret sånn at noen skal se det, jeg vil vise at det gjør vondt, jeg vil vise at jeg gråter, men jeg vil ikke tvinge noen til å være her. Jeg vil svelge alle tablettene jeg har i hus, jeg vil skrive et brev, jeg vil skjære helt ned til benet, fordi det vil få dem til å forstå. Men jeg kan ikke, jeg er feig, jeg er en taper, jeg gråter for meg selv fordi jeg ikke greier selv den enkleste ting, jeg er en taper fordi jeg er egoistisk nok til å tenke at mine depresjoner og problemer betyr noe, jeg er egoistisk fordi jeg tror at det å gjøre "noe dumt" vil endre noe, jeg er egoistisk fordi jeg tenker at det vil gi alle dårlig samvittighet over at de ikke så det før. Jeg vil bare få folk til forstå at jeg ikke greier dette alene. Jeg trenger støtten fra de som sier at de bryr seg, men jeg greier ikke å spørre om hjelp. Jeg føler meg så ubetydelig fordi jeg tror mine intetsigende problemer betyr noe i det store bildet. Jeg vil at noen skal holde rundt meg når jeg gråter mine såre tårer, jeg vil ar noen skal fortelle meg at jeg betyr noe, jeg vil at noen skal holde rundt meg og si at det er greit å ha det vondt. Jeg skjelver og hikster og gråter. Og føler meg som en taper som ikke kommer gjennom dette alene. Jeg har ingen åpenbar grunn til å gråte. Jeg ble voldtatt som 16åring, jeg ble forlatt av min far og min familie, jeg måtte ta ansvar for en familie som hele tiden skyldte på hverandre for alt som skjedde, og satte meg, den yngste til å rydde opp. Jeg må jobbe meg gjennom en fysisk sykdom som lenker meg til senga noen dager. jeg må sette opp en maske for at folk ikke skal føle skyld fordi de ikke har overskudd til å hjelpe, jeg må late som om alt er i orden slik at de rundt meg ikke skal få dårlig samvittighet over å velge andre over meg. Jeg må fortelle alle at jeg har det bra slik at de skal kunne leve sine liv uten å bry seg. Men jeg greier det ikke. Når mørket siger inn og jeg ikke får puste fordi jeg ikke har plass i brystet på grunn av det tunge klumpen. Jeg må skjule sårene for at folk ikke skal bli sinte, de vil ikke forstå, de velger å ikke forstå. jeg føler meg så alene selv om jeg har så mange. Jeg vil ikke at de skal føle at de må være her, selv om jeg ønsker at de skal det. Jeg eksploderer av smerte. Jeg tenker at om jeg bare gjør slutt på alt vil det bli enklere for alle. En stund vil det gjøre vondt, og så glemmer de. De forstår ikke. Jeg fryser. Kulden kommer innen i fra, jeg vil hyle av smerte, men de må ikke høre. De må ikke føle smerten. Jeg skal være voksen nå. 23 år, jeg skal komme gjennom uten hjelp. Jeg skal takle alle hindringene skjebnen gir meg. jeg trenger bare varme. Hele meg skjelver nå, jeg vet ikke hva jeg gjør, det bare renner ut av meg, jeg må ha hjelp, men jeg vet ikke hvordan jeg skal be om det. Jeg vil bare knytte neven og skjære så dypt keg kommer, jeg vil bare se meg selv blø for å vise at jeg har en grunn til å gråte. Jeg hyperventilerer, jeg får ikke nok luft, jeg går snart i bakken, selv det å treffe tastaturet gjør vondt. Det blir rødt. Det betyr ingenting.. jeg vil ikke eksistere mer. Jeg vil ikke ha denne smerten mer.. Jeg orker ikke. Jeg er en egoist, men jeg vil bare bety noe...

Anonymous poster hash: 42771...caa

[AnonymBruker]

Anbefaler deg å gå til legen og bytte medisiner sånn at du får det litt bedre.

Det er helt sikkert folk rundt deg som forstår deg om du har forklart dem, men du føler kanskje at de ikke forstår. Du må jobbe med det å akseptere at andre sier "Jeg forstår" selv om de ikke har blitt utsatt for det samme.

Anonymous poster hash: d1263...4b2

[AnonymBruker]

Jeg er her for deg. Her og nå. Du skriver så bra, alt du føler. Det er en begynnelse. Det vil ordne seg. Det er ok å ha det vondt. Det er ok å gråte. du er tøff som forteller alt her. Selv om du er anonym. Jeg skulle gjerne ha vært hos deg akkurat nå. Så skulle du fått gråte ut, jeg skulle sitte og lytte og vise deg at du betyr mye. Kjære deg, du er like mye verdt som jeg er. Jeg er voksen, men alene. Har blitt sviktet av samboer og bestevenninne. Jeg har hatt lyst til å gjøre ende på alt. Men når jeg leser det du skriver vet jeg at både du og jeg har en god grunn til å leve. Selv om vi er to anonyme bak hver sin skjerm.

Du er verdt alt.

Anonymous poster hash: 69118...40b

[AnonymBruker]

Anbefaler deg å gå til legen og bytte medisiner sånn at du får det litt bedre.

Det er helt sikkert folk rundt deg som forstår deg om du har forklart dem, men du føler kanskje at de ikke forstår. Du må jobbe med det å akseptere at andre sier "Jeg forstår" selv om de ikke har blitt utsatt for det samme.

Anonymous poster hash: d1263...4b2

Slike svar nytter ikke midt på natten til søndag.

Anonymous poster hash: 69118...40b

[AnonymBruker]

Jeg er her for deg. Her og nå. Du skriver så bra, alt du føler. Det er en begynnelse. Det vil ordne seg. Det er ok å ha det vondt. Det er ok å gråte. du er tøff som forteller alt her. Selv om du er anonym. Jeg skulle gjerne ha vært hos deg akkurat nå. Så skulle du fått gråte ut, jeg skulle sitte og lytte og vise deg at du betyr mye. Kjære deg, du er like mye verdt som jeg er. Jeg er voksen, men alene. Har blitt sviktet av samboer og bestevenninne. Jeg har hatt lyst til å gjøre ende på alt. Men når jeg leser det du skriver vet jeg at både du og jeg har en god grunn til å leve. Selv om vi er to anonyme bak hver sin skjerm.

Du er verdt alt.

Anonymous poster hash: 69118...40b

Jeg føler ikke at jeg er verdt noe nå.. Jeg vet at jeg ikke har rett til å føle det sånn fordi det er så mange som har det værre. Jeg bare.. orker ikke mer..

Anonymous poster hash: 42771...caa

[AnonymBruker]

Jeg føler ikke at jeg er verdt noe nå.. Jeg vet at jeg ikke har rett til å føle det sånn fordi det er så mange som har det værre. Jeg bare.. orker ikke mer..

Anonymous poster hash: 42771...caa

Og det er helt greit. Du har rett til å føle det slik uansett hvordan andre har det. Ingen kan dømme og si at din smerte er mindre verdt. Ingen. Jeg vet godt hvordan du har det. Så bare gråt ut alt. Gråt til du ikke klarer å gråte mer, gråt til du sovner. Det er ok.

Anonymous poster hash: 69118...40b

[Surriball]

Kjære Trådstarter

Jeg må dessverre stenge tråden din. Årsaken til det er at vi moderatorer ikke kan passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg i den situasjonen du er i nå. En annen grunn er at vi ikke vet noe om hvilke kompetanse som ligger til grunn for de svarene du måtte få.

Jeg vil oppfordre deg til å ta kontakt med Mental Helse, som er en telefon- og netttjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer. Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym.

Det skal også være et psykiatritilbud i alle landets kommuner. Hvis du ringer din kommunes servicetorg eller ser på hjemmesiden til hjemkommunen din, skal du finne info om dette. Her skal man kunne få noen å snakke med og hjelp videre.

Lykke til!

Surriball, mod