grådige meg

[Gjest Gunda Gråstein]

hvor mye skal man egentlig forvente av kjæresten, sånn rent materielt?

jeg har vært sammen med kjæresten min i halvannet år (egentlig SAMMEN i kortere tid, da, et år, ca), og er til tider svært lykkelig med han. Han er snill og god og ofte nokså forståelsesfull, i tillegg til å være usedvanlig deilig. Og jeg tror vi på mange måter passer godt sammen.

men så sniker den glamorøse kvinnen seg inn i hodet mitt: bør han spandere på meg? Og kjøpe gaver? Ingen av oss har "god råd", vi møttes som studenter, men nå har han fast jobb. Jeg har jobb, men en usikker økonomisk framtid (har noe sparepenger og støtte fra familien). Saken er at jeg noen ganger synes han er vel nøye med penger, særlig når han ikke skal bruke dem på seg selv. Hvis vi spiser ute deler vi alltid regninga. Shopper vi sammen (til felles hobby o.l) betaler vi hver minste ting hver for oss. Drikker vi øl ute betaler vi annenhver. Og blomster har jeg ikke fått på flere måneder. Han har en tendens til å bruke overskuddet av lønna hver måned til ting til seg selv - for all del nyttige ting, men hva med meg...?

Jeg vet ikke helt hva jeg mener - jeg er ikke en person som ønsker meg sølvhjerter og nye armbånd til stadighet, dessuten liker jeg best å kjøpe ting selv (men gjerne med fåtte penger...), for da blir de sånn som jeg vil ha dem. Og når jeg har gitt HAN ting (begynner å bli en stund siden det også...) har det ikke vært dyre gaver, men ting jeg har lagd selv eller som jeg føler passer til han eller sier noe om hva jeg føler han har også blitt veldig glad for disse). Sånn sett vil ikke jeg heller ha dyre ting (eller "ting"for tingens skyld), men bare materielle oppmerksomheter...

Bør jeg forvente dette? Skal jeg være fornøyd med de andre gledene han gir meg? Er det rimelig at jeg skal betale halvparten av utgiftene våre i en periode hvor han vil tjene 1/3 mer enn meg, minst? Nå vet jeg ikke hvordan dette vil bli, altså, men utfra signalene han gir...

[Tusenfryd]

Alle er ikke like. Noen forventer mer oppmerksomhet og gaver enn andre og andre gir mer enn andre. Men det er ganske viktig at når man etablerer seg sammen, har en felles forståelse av hvordan økonomien skal fungere.

At han er nøye med penger, vil du etterhvert sette pris på i et samliv, særlig hvis du har usikker økonomi. Det er ikke kult å sitte med stuen full av gaver og blomster og ikke ha mat! (for å sette det på spissen)

Hvis dere er kjærester som bor hver for dere, ser jeg ikke noe problem. Da vil jeg heller spørre; når ga du din kjæreste en gave sist?

[sylrikken]

Ja...du er grådig !

Det er ikke lurt å skaffe seg felles økonomi før det er gjensidig eighet om at man permanent skal leve sammen. Frem til det bør man betale hver for seg. Andelen man skal betale må dels være utfra hva man tjener, men også utfra hva man har av utgifter. For du betaler vel ikke hans private regninger ? Det er et regnestykke, så finn frem en kalkulator......

At han kjøper ting til seg selv for sine egne penger......det gjør du vel også. Koselig å kjøpe ting til hverandre en gang iblant, si det til ham hvis du trenger oppmerksomhet i form av en gave. Ikke bare gå og vent.

At han er nøjsom med pengene bør du sette pris på, det lover bra for en fremtidig felles økonomi.

Målet med et samliv er ikke rikdom i form av penger eller materielle goder.....det er rikdom i form av gjensidig kjærlighet.

Hva er det egentlig du ønsker av ham ? Ting eller kjærlighet ?

Legg det fra deg, det med økonomien.....og elsk ham for den han er.....han høres jo ut som en real, hyggelig fyr.

Man må også lære å leve sammen når og hvis man har dårlig råd..........han er nøjsom med penga....er du ?

[Gjest gjest1]

Er det ikke en merkelig ting det der med at mannen må kjøpe gaver til kjæresten sin i tide og utide? Og han helst skal betale mer enn henne for deres felles aktiviteter. Dette er gammeldags, jente - noe som henger igjen fra den tiden da menn tok utdannelse for å få en god jobb, og kvinner hadde som hovedmål og bli gift med en god forsørger.

Selvfølgelig er det hyggelig med en oppmerksomhet i ny og ne, både ved å gi og motta, men det er ikke noe man skal gå rundt å forvente synes jeg.

[Gjest gjest1]

Jeg synes det høres ut som dere fortjener hverandre, jeg. Du vil ikke bruke penger på ham, han vil ikke bruke penger på deg. Du sier du ikke vil ha sølvhjerter og armbånd hele tiden, og at du foretrekker å kjøpe slikt selv, men med gitte penger. Hvor er romantikken i det da?

[Gjest Tex]

Jeg syns en skal bruke på hverandre etter evne....

Jeg var fattig og ble sammen med en rik mann. Jeg ble og er fortsatt grundig bortskjemt... Nå er vi gift og har felles økonomi, livet er herlig... Ønsker du en man som kan skjemme deg bort høres det ut som om du må ut på jakt.

Jeg har et motto:

Først må du finne ut av hva det er du egentlig vil ha.

Så må du finne ut av hvordan du kan få det.

[Carrot]

Jeg har et motto:

Først må du finne ut av hva det er du egentlig vil ha.

Så må du finne ut av hvordan du kan få det.

Men man skal samtidig være forskiktig med hva man ønsker - det kan gå i oppfyllelse....

[aline]

har du snakket med ham om dette da?

Det er vel stor sannsynlighet for at ting er annerledes når man flytter sammen en de er når man er kjærester og bor hver for seg.

Trenger du ham som forsørger? og er han villig til å være det, med alt det inkluderer?

At du liker å kjøpe gaver til deg selv for fåtte penger, høres ut som du ønsker en forsørger, ikke en kjærste med giverglede.... :-?

Er det en spesiell grunn til at du kommer til å få en ustabil fremtid økonomisk? Kan du ikke få deg noen som helst type jobb?

Dersom du ikke kan det, får du ikke da pengehjelp fra staten?

Jeg trodde ikke noen virkelig TRENGTE en forsørger i norge i 2004? men tar jeg feil?

ønsker du en som sløser mer med pengene (eller ihvertfall bruker dem på deg det som er til overs....), så er du kanskje med feil mann? hva er viktigst da, at han gir deg gaver og blomster eller om han er en flott person som gir deg oppmerksomhet på andre plan? (dersom han gjør det da)

[Elle Melle]

Jeg synes det høres ut som om du etterlyser litt mer generøsitet fra hans side, også materielt.

Hun sier da ikke at hun vil bli forsørget? Bare skjemt litt bort i ny og ne?

Det er ikke så kjekt med folk som aldri kan slappe av og skeie litt ut for å være hyggelige med en de er glad i.

Jeg kan godt være spandabel med folk som har mindre enn meg, men det blir selvsagt mindre av det når man har lite penger. Det er naturlig, og ikke noe man skal sutre over i alle fall.

Er det en anerkjennelse fra hans side på at du har mindre en ham du egentlig ønsker deg, etterfulgt av litt raushet?

Jeg kan forstå at det hadde fått deg til å føle deg "tryggere" på at han kommer til å se og ivareta dine behov også i framtiden.

[aline]

...Hun sier da ikke at hun vil bli forsørget? Bare skjemt litt bort i ny og ne?....

Hun sier ikke det bent frem nei, men jeg oppfatter det slik.

hvor mange vil bli skemt bort i ny og ne med å få penger i hånda å kunne gå å kjøpe gaven til seg selv? (bortsett fra når vi er små og ikke forsørger oss selv)

Vi oppfatter tydeligvis ting forskjellig, hadde vært fint om trådstarter kommer å retter på de av oss som tolker henne feil.

[Lula]

Jeg ville ikke ha trivdes med en mann som hele tiden skulle overøse meg med gaver, jeg...

Det er gammeldags å forvente at mannen til enhver tid skal være den som kommer med oppmerksomheter og tar mesteparten av regningen.

Jeg jobber, har god lønn og er fullt ut i stand til å forsørge med selv og skaffe meg de tingene jeg selv måtte ønske meg. Om jeg hadde hatt en mann som tjente mange ganger mer enn meg hadde jeg fortsatt ikke vært komfortabel med at han skulle "forsørge" meg, eller gi meg masse gaver jeg selv ikke hadde råd til. For meg har det litt med stolthet å gjøre.

At mannen min bruker mesteparten av egne penger på seg selv ser jeg som en selvfølge. Jeg bruker jo mesteparten av MINE penger på meg selv.

Vi har opprettet en egen konto som vi begge betaler et fast beløp inn på hver måned som dekker felles restaurantbesøk og denslags.

I tillegg sparer vi sammen til ferier og større ting vi ønsker oss. Så sånn sett deler vi jo likt på de fleste restaurantregninger og andre "koseting" vi gjør i fellesskap.

Å få en oppmerksomhet i ny og ne fra mannen min synes jeg selvsagt er VELDIG hyggelig. Men det kan jo være hva som helst. Det trenger jo ikke være noe materielt. Om han har tent stearinlys i hele leiligheten og har middagen klar når jeg kommer hjem feks, setter jeg mye mer pris på det enn om hadde kjøpt smykker til meg støtt og stadig.

Hos oss går det begge veier med oppmerksomheter, men stort sett går det på ikke-materielle ting. Vi er begge veldig bortskjemte på ømhet, omtanke og kjærlighet.

Vi betaler stort sett 50/50 på alt, og livert er herlig ;-)

[Gjest gjest1]

Lula, det høres ut som du er i et trygt og veldig godt forhold. jeg er bare bite lite grann misunnelig... , jeg vil og ha sånn mann

[Lula]

Lula' date=' det høres ut som du er i et trygt og veldig godt forhold. jeg er bare bite lite grann misunnelig... , jeg vil og ha sånn mann[/quote']

Det var hyggelig sagt :oops: jeg synes jo selv at jeg er veldig heldig som har funnet mannen min da :-)

[Gjest Gunda Gråstein]

jeg vil IKKE bli forsørget, nei, men kommer vel kanskje ikke til å ha så voldsomt stor inntekt med det første. skal jobbe, selvsagt, men også etablere meg "på egen hånd" innen faget mitt og dermed kommer jeg ikke til å være den som kan spandere i hytt og pine. Dessuten føler jeg ofte ikke at han ser det de gangene jeg har tatt initiativ til feks kino og middag og betalt for dette, og jeg føler at han aldri tar initiativ til liknende ting (men man er jo forskjellige. Vi føler jo at vi har lyst til forskjellige ting). Så egentlig er det kanskje mer det at jeg etterlyser oppmerksomhet generelt, når jeg tenker meg om. Og så reagerer jeg på at han bruker "alt" overskuddet av inntekten på ting til seg selv, uten at vi rekker å planlegge om vi feks får råd til en utskeielse sammen eller en helgetur (vi bor delvis utafor allfarvei og det koster alltids litt om vi drar noe sted).

Og oppmerksomhet i form av materielle ting eller ting som koster er nå en ting - jeg hadde blitt ekstremt glad om han hadde overrasket meg (litt vanskelig ettersom vi ser hverandre hele tiden...) med god middag og stearinlys... men han er storfornøyd med å spise ved tv-en og mine spede forsøk på å spise vendt mot hverandre (en fordel om man skal kunne prate litt og sånn) blir gjerne oversett... sånn er han bare.

Når alt dette er sagt så HAR jeg nok et stort behov for oppmerksomhet. Utover dette kan dere som tror jeg er en fet liten sosial- og mannesnylter legge inn tastaturet.

[Gjest Lille_my]

Forsto det ¨sånn at dere bor sammen?,...

Om det er tilfelle, har dere ikke snakket om hvordan dere skal gjøre med alt det økonomiske?Før dere flyttet sammen? Er en fordel og har gjort det. Hvis ikke kan det fort gå den feile veien.....

Om dere ikke bor sammen, så skjønner jeg ikke hva du legger deg borti hva han bruker sine penger på.. Som noen sa her, så bruker du da sikkert dine egene penger på deg selv også. ?... Er du flink til og overasske din kjære?

Klart det er koselig og kunne få en gave av sin kjære.. Men man kan da ikke forlange dette Er nå min mening det da.. Mener det er ganske gammeldags at mannen "alltid" skal måtte spandere middag og kino ect..

Hva er det som er så viktig med det materielle? Er det ikke mer viktig at man kan gi hverandre omsorg og kjærlighet. Tiden man tilbringer sammen?

Synes du skal ta en prat med typen din, og bli enige i hvordan dere skal gjøre med økonomien, om dere bor sammen da riktig nok. Å når det gjelder å dele de fellese utgiftene, Mener jeg uansett hvilken inntekt man har, skal betale 50/50. Så frem til at dere ikke deler økonomien da. Mener det ikke er rettferdig at f.eks. er mannen som skal betale mer, forde han har høyere inntekt. eller omvendt...

Lykke til og god helg!

[Gjest Lille_my]

Hovedinlegger skrev:

Når alt dette er sagt så HAR jeg nok et stort behov for oppmerksomhet. Utover dette kan dere som tror jeg er en fet liten sosial- og mannesnylter legge inn tastaturet.

Hvorfor tror du at noen mener det?

Bare lurer???

[Brunhilde]

Hovedinlegger skrev:

Når alt dette er sagt så HAR jeg nok et stort behov for oppmerksomhet. Utover dette kan dere som tror jeg er en fet liten sosial- og mannesnylter legge inn tastaturet.

Hvorfor tror du at noen mener det?    

Bare lurer???

Jeg lurer på hvorfor hovedinnlegger tror at snyltere er små og fete?

Tror du får som fortjent, men det er jo min mening!

[Gjest gjest1]

Utover dette kan dere som tror jeg er en fet liten sosial- og mannesnylter legge inn tastaturet.

Tåler du ikke å lese svar som går imot ditt eget selvbilde, så er det kanskje du som bør legge inne tastaturet? Eller så bør du heller la være å legge ut personlige innlegg.

[Gjest Gunda Gråstein]

Tåler du ikke å lese svar som går imot ditt eget selvbilde, så er det kanskje du som bør legge inne tastaturet? Eller så bør du heller la være å legge ut personlige innlegg.

hehe - hva du mener med "gå i mot mitt eget selvbilde" vet jeg ikke, da jeg IKKE er en snyltende latsekk (jeg bruker mine egne penger, forsøker å jobbe nok til å klare meg greit, og har selvsagt ikke tenkt å suge livsskiten ut av kjæresten min. Jeg antar at han i så tilfelle ville kastet meg ut). Jeg ser i ettertid at innlegget mitt ikke var helt entydig formulert, men blir provosert av tendensen mange har til å tro det verste - det gjelder ikke bare mitt innlegg, jeg har sett mange eksempler her hvor det ehh...krisemaksimeres straks noens mann har fått en hyggelig sms av ei venninne eller noen har ligget med mer enn fem stykker på et halvår. Diskusjon er ikke drittslenging eller ubegrunnede karakteristikker av folk, men forsøk på å komme fram til klarhet i en problemstilling.

Jeg tar (litt) selvkritikk for at innlegget mitt var uklart, og det sikkert ikke var lett å finne denne problemstillingen - problemet endret seg vel også litt fra materiell oppmerksomhet til bare oppmerksomhet...eller noe...

Som en slags konklusjon:

Jeg har behov for oppmerksomhet fra partneren min -dette har vel ingen påpekt eller tolket seg fram til, men jeg skjønte det liksom helt av meg selv (håper det er greit?). Det er mer dette jeg savner enn materielle goder (noen ganger det også, da, men det er litt fordi jeg ser at en del andre gir hverandre blomster og bamser og smykker og slikt og lurer på om sånt kan være en problemløser i forholdet))

Jeg skjønner jo også at man kommenterte det økonomiske, da det jo var dette jeg tok opp. Men som sagt - hvorfor tro det verste? Nå er det jo også noen av innleggene konstruktive, da.

(og: vi bor sammen, og har snakket litt om økonomien, og egentlig er det ikke noe veldig stort problem)

Og hvordan jeg kom fram til at snyltere var små og fete? Næh... Flått...? Ellers benytter jeg meg innimellom av stygge saker som ironi og sarkasme, og glemmer at det ikke alltid er så lett å skjønne at ikke ALT er bokstavelig ment. Men var det ikke litt sånn noen av dere så meg for dere...?

[Gjest gjest1]

Jeg har behov for oppmerksomhet fra partneren min -dette har vel ingen påpekt eller tolket seg fram til, men jeg skjønte det liksom helt av meg selv (håper det er greit?). Det er mer dette jeg savner enn materielle goder (noen ganger det også, da, men det er litt fordi jeg ser at en del andre gir hverandre blomster og bamser og smykker og slikt og lurer på om sånt kan være en problemløser i forholdet))

Jeg skjønner jo også at man kommenterte det økonomiske, da det jo var dette jeg tok opp. Men som sagt - hvorfor tro det verste?

Tja, grunnen til at en del har fokusert så mye på det økonomiske er vel at du innledet det med å si at den glamorøse siden i deg snek seg frem. Og når du skriver:

'Skal jeg være fornøyd med de andre gledene han gir meg? '

så var det lett å tro at du fikk nok oppmerksomhet på andre, ikke-materialistiske felt.

Men det er jo flott at du har fått litt innsikt etter at du la ut innlegget da! Ofte er det ikke andres syn vi søker, men klarhet i egne tanker, og da kan det hjelpe å sette dem ned på papiret (skjermen!) slik vi gjør her i forumet.