Noen som har valgt å kun få ett barn?

[AnonymBruker]

Hvorfor vil dere evt ikke ha flere?

Klarer ikke bestemme oss for om vi skal ha to, vi har ett barn nå og noen ganger føler vi det er tungt nok. Men ser jo at det kan være bra og godt å ha et søsken å leke med og at det kan være trygt og godt å ha en bror eller søster oppigjennom siden vi har liten familie og barnet vårt ikke har noen søskenbarn heller, er jo redd for at han skal bli ensom når han blir elre.

Anonymous poster hash: 78a3b...8e5

[AnonymBruker]

Jeg har ett barn og sånn får det bli. Barsel-/spedbarnstid var svært krevende (ekstremkolikk som varte nesten et år og refluks som varte til hxn fylte året). Jeg hadde aldri klart å gå gjennom noe liknende igjen!

Jeg har selv et søsken uten særlig relasjon til vedkommende (vi vokste opp sammen, men totalt foskjellige og har i dag nærmest ingenting felles). I mine øyne er søsken ikke nødvendigvis noe positivt i enhver sammenheng.

Elsker barnet mitt og vi har en svært god relasjon, men jeg har ikke dårlig samvittighet for at hxn ikke får søsken. Da fokuserer jeg heller på å være en god mor for det ene barnet jeg har - det krever alle mine ressurser

Ser jeg virker svært så negativ i det jeg skriver, men for de som kjenner historien så forstår de meg svært godt, bare så det er sagt.

Anonymous poster hash: 08760...481

[AnonymBruker]

Ts her. Jeg skjønner deg godt, jeg har ett søsken som er 4 år eldre, vi lekte fint frem til vi var 9-13 år og etter det var det omtrent bare krangel. Vi er venner nå i voksen alder, men har totalt forskjellige personligheter og treffes kun i familieselskap og har ingen kontakt utenom dette.

Så man har aldri noen garanti for at søsken kommer overens, som regel gjør de det, men ikke alltid.

Anonymous poster hash: 78a3b...8e5

[AnonymBruker]

Jeg har kun ett barn, men det er min store sorg at jeg ikke har fått gitt henne søsken.

Selv har jeg vokst opp i en stor søskenflokk, og vi snakkes ukentlig på telefon og jeg ser på de som mine beste venner, til tross for aldersforskjell opp til 12 år, og forskjellige personligheter. Siden jeg selv har sett så stor verdi i å ha søsken har jeg dårlig samvittighet for at mitt barn ikke får oppleve det samme.

Er veldig i tvil om jeg skal få flere barn eller ikke, barnet mitt er nå snart ti år gammelt, og det vil jo bli en ekstrem endring i livssituasjon å få flere.

Anonymous poster hash: c30b8...895

[AnonymBruker]

Har hatt mye støtte av søsken i oppveksten. Godt å ha de. Derfor kommer jeg nok til å få mer enn ett. Når mine foreldre blir gamle er det godt å være flere med ansvaret. Du må gjøre det som føles rett for deg

Anonymous poster hash: 4210a...3d2

[AnonymBruker]

Må også legge til, min far er syk nå. Det er en utrolig støtte å kunne snakke med søsknene mine om dette, spesielt broren min som er nærmest meg i alder og har vokst opp med faren vår i samme tidsrom. (Vi er to kull helsøsken)

Når den ene er sliten av sykdom og ansvar og telefoner hit og dit, så kan den andre ta over. Og vi kan ta ut frustrasjon, sinne og sorg på hverandre, for å unngå at faren vår får det over på seg.

Jeg har alltid tenkt litt stygt om de som snakker om delt ansvar når foreldrene blir gamle og syke, men nå er min far i 50årene og allerede syk, og jeg må innrømme at jeg ikke vet hvordan jeg hadde holdt ut om jeg var det eneste barnet hans.

Anonymous poster hash: c30b8...895

[Rotemor]

Søsken er de eneste man deler oppveksten med, tenker jeg..

Jeg er veldig glad i alle mine 4 søsken.Ville ikke vært foruten. Som voksen har jeg et stort nettverk der, alene.

Mine barn har også hverandre på samme måte.

Familien skaper også de største arenaene for konflikt! Men på godt og vondt synes jeg de er bedre å være mange.

Men; jeg vet jo ikke om annet heller!

Men man skal ikke ta sånne avgjørelser basert på andres meninger.

[Gjest Olivia Benson]

Vi har ett og sånn tror jeg det blir. Vi orker ikke flere, rett og slett.

[AnonymBruker]

Har ett barn og skal ikke ha flere. Ønsker ikke barn med ulike fedre. Det er ikke riktig for meg.

Anonymous poster hash: 43203...a77

[AnonymBruker]

Samboer og jeg er i samme situasjon, vi tror vi velger ett, selv om valget ikke er lett. Er jo redd for at barnet ville hatt en bedre oppvekst med søsken. Jeg føler jeg er en bedre mor for en enn det jeg vil være for to.

Anonymous poster hash: b9e2a...522

[AnonymBruker]

Har ett barn og skal ikke ha flere. Ønsker ikke barn med ulike fedre. Det er ikke riktig for meg.

Anonymous poster hash: 43203...a77

Samme her. Har ett barn, og jeg er ikke sammen med pappaen hennes. Jeg kommer ikke til å få flere barn, med mindre jeg skulle blitt sammen med han igjen (det skjer ikke). Kan gjerne bli sammen med en mann med egne barn, men jeg er ferdig.

Anonymous poster hash: 4df14...168

[AnonymBruker]

Vi har også bare ett barn. Jeg er selv enebarn og synes det er helt fint, aldri ønsket meg søsken. Hadde også et h......s svangerskap og første år med kolikkbaby, søvnvansker +++ vi stopper nok her. Mannen min har 2 til. Noen ganger har jeg lyst på et til, men tror nok mannen er fornøyd og vil ikke prakke på et til. Tenker at vi også får ekstra tid til han vi har og kan kose oss masse med han. Ikke dårlig samvittighet for at han ikke får søsken.

Anonymous poster hash: ad6f1...e07

[AnonymBruker]

Ei venninne av meg, hun syntes at graviditeten var fæl og unaturlig å være gravid. Og hun syns at det er slitsomt å være mamma, selv om datteren aldro hadde kolikk eller noe sånt. Veldig enkel unge. Jeg hadde veldig vond bekkenløsning men elsket å være gravid, syns at mitt enkle barn kan være slitsomt men vil ikke ha et enebarn. Folk er forskjellige

Anonymous poster hash: 55c5d...1fd

[AnonymBruker]

Synes for all del ikke at foreldre som bare velger å få ett barn skal få dårlig samvittighet!

Noen kan ha arvelige diagnoser som gjør at hvis de ser det går bra med barn nummer én og at det er friskt, vil de ikke ta sjansen på mer, og det synes jeg er veldig modent. Dessuten blir begge foreldres ressurser og oppmerksomhet fordelt på én i stedet for to, noe som kan gagne barnet bra. Ikke at søsken ikke er en fordel, men jeg ser også flere fordeler med å være enebarn.

Anonymous poster hash: f96f9...57a

[AnonymBruker]

Har ett barn, og kommer ikke til å få fler. Jeg er også enebarn, man overlever det. Jeg opplevde det slik at jeg fikk masse oppmerksomhet, både av besteforeldre og foreldre. Samme gjelder for mitt barn føler jeg.... Nesten så besteforeldre "krangler" om å ha han

Anonymous poster hash: af752...2a2

[Zienna]

Vi valgte å få ett barn av samme grunn som de som velger å få flere - fordi det var det vi ønsket og mente passet for oss.

Jeg fikk ofte spørsmålet om hvorfor vi ikke fikk flere. Selv om jeg ikke er hjerneforsker var det lett å gjennomskue det uuttalte, at "om det ikke er noe som feiler deg/dere, så er det egoistisk".

Sønnen vår er voksen nå, og sier at han aldri savnet søsken. Huset vårt var også alltid fylt med andres barn. Sønnens kamerat, som vokste opp som yngste i en stor søskenflokk, overnattet hos oss hver helg i mange år. De er fortsatt bestevenner.

[AnonymBruker]

Jeg for min del er utrolig glad jeg ikke er enebarn. Jeg har en bror, som er et par år eldre enn meg. Jeg har også enn haug med søskenbarn. Men broren min er min eneste gode venn.

Vet ikke hva jeg skulle gjort uten han.

Anonymous poster hash: b7c4e...468

[AnonymBruker]

Jeg for min del er utrolig glad jeg ikke er enebarn. Jeg har en bror, som er et par år eldre enn meg. Jeg har også enn haug med søskenbarn. Men broren min er min eneste gode venn.

Vet ikke hva jeg skulle gjort uten han.

Anonymous poster hash: b7c4e...468

Det skjønner jeg. Jeg har et par veldig nære venner, som jeg nesten ser på som søstre.

Anonymous poster hash: af752...2a2

[AnonymBruker]

Det skjønner jeg. Jeg har et par veldig nære venner, som jeg nesten ser på som søstre.

Anonymous poster hash: af752...2a2

Innså nettopp at innlegget mitt hørtes utrolig stusselig ut, men.

Er ikke alle som får så lett venner dessverre. Har også slitt mye med sykdom så de vennene jeg hadde forsvant sakte men sikkert.

Men er glad jeg hvertfall har noen..

Anonymous poster hash: b7c4e...468

[AnonymBruker]

Innså nettopp at innlegget mitt hørtes utrolig stusselig ut, men.

Er ikke alle som får så lett venner dessverre. Har også slitt mye med sykdom så de vennene jeg hadde forsvant sakte men sikkert.

Men er glad jeg hvertfall har noen..

Anonymous poster hash: b7c4e...468

Jeg er enebarn, derfor jeg svarte ift nære venner. Mente at det hadde nok vært mer stusselig om jeg ikke hadde disse, da hadde jeg nok savnet søsken

Anonymous poster hash: af752...2a2