Er man dum som velger bort Facebook?

[AnonymBruker]

Er en av de få som har valgt bort Facebook fra begynnelsen. Bare tanken på at gamle klassekamerater plutselig skulle finne grunn til å ta kontakt, gjorde meg uvel.

Jeg elsker privatlivet mitt, at noen skal vite hvor og hva jeg gjør og hvordan til enhver tid, syns jeg er totalt unødvendig.

Når det er sagt. jeg har masse følgere på Pinterest, blogger (anonymt), så er ikke helt antisosial-media tilhenger.

Mange har lurt på hvorfor i all verden jeg ikke er på Facebook, og jeg kan bare svare: hvorfor ikke?

Vet at jeg går glipp av mange oppdateringer, sikkert innbydelser, men guud så deilig det er å snakke fritt med bestevenninna mi på mobilen og vite at INGEN vet og trenger og vite hva vi snakker om.

Klarer meg fint uten mobil/PC i flere dager - så er det også sagt.

Dere andre? Er jeg helt antikvarisk, eller?

Anonymous poster hash: 702e6...33a

[Gjest Vind]

Nei, selvfølgelig ikke. Det kan være lurt å verge seg seg selv ved å ikke ha facebook.

[AnonymBruker]

Har heller ikke facebook. KG er det eneste stedet jeg skriver på nettet, bortsett fra mail, da.

Overlever helt fint.

Men hvor blogger du og hvordan fungerer det med en anonym blogg? Leg lider litt av skrivekløe, tidvis.

Egentlig burde jeg slettet meg på kg og.

Anonymous poster hash: 455e6...266

[AnonymBruker]

Nei. Heller smart vil jeg si.

Anonymous poster hash: 28e38...0ae

[Apefinger]

Antikvarisk? Nei. Men stressende for "andre"? Muligens. All kommunikasjon foregår jo stort sett på FB i disse dager, enten det er invitasjoner eller ting som har med studier/jobb å gjøre osv. Tror det er lett å bli glemt av når det kun er én som må kontaktet via SMS. Men så lenge du ihvertfall har en mail som kan benyttes til slike ting, er du vel litt reddet!

[Gjest Tickety-Boo]

Det holder jeg med deg i! Facebook er absolutt ikke noe for meg heller.

Har hatt profil i snart ett år men liker det ikke.

Etter min mening finnes det 3 Facebook-typer:

1. Den oppmerksomhetsøkende som higer etter bekreftelse

2. Den gjennomsnittlige brukeren som kun legger ut etter grundige overveielse.

3. Den passive som liker best å "stalke".

Hele greia er merkelig for meg, synes også det er merkelig å få venneforespørsler fra folk som ikke engang hilser på deg når dere tilfeldigvis treffes på gaten.

[AnonymBruker]

Hele greia er merkelig for meg, synes også det er merkelig å få venneforespørsler fra folk som ikke engang hilser på deg når dere tilfeldigvis treffes på gaten.

Nettopp. Det er en konkurranse i vellykkethet og å vise seg frem.

Jo flere venner ennkan vise til dest bedre, på facebook, i den virkelige verden er tingene annerledes.

Anonymous poster hash: 455e6...266

[AnonymBruker]

Det holder jeg med deg i! Facebook er absolutt ikke noe for meg heller.

Har hatt profil i snart ett år men liker det ikke.

Etter min mening finnes det 3 Facebook-typer:

1. Den oppmerksomhetsøkende som higer etter bekreftelse

2. Den gjennomsnittlige brukeren som kun legger ut etter grundige overveielse.

3. Den passive som liker best å "stalke".

Hele greia er merkelig for meg, synes også det er merkelig å få venneforespørsler fra folk som ikke engang hilser på deg når dere tilfeldigvis treffes på gaten.

TS

Veldig bra oppsummering - har også det inntrykket. Har noen venninner som MÅ ha liker og kommentarer på absolutt alt - tror det blir en slags avhengighetsgreie.

Etterhvert nå er det andre jeg kjenner som har kuttet ut. Men enig i det Apefinger skriver, man kan føle seg litt "glemt" - men VIL de ha tak i meg så fins det andre metoder - føler meg litt kul og utilgjengelig mystisk, etterhvert jeg.

Men så har jeg alltid likt å ikke følge strømmen da...

Anonymous poster hash: 702e6...33a

[AnonymBruker]

Er en av de få som har valgt bort Facebook fra begynnelsen. Bare tanken på at gamle klassekamerater plutselig skulle finne grunn til å ta kontakt, gjorde meg uvel.

Jeg elsker privatlivet mitt, at noen skal vite hvor og hva jeg gjør og hvordan til enhver tid, syns jeg er totalt unødvendig.

Når det er sagt. jeg har masse følgere på Pinterest, blogger (anonymt), så er ikke helt antisosial-media tilhenger.

Mange har lurt på hvorfor i all verden jeg ikke er på Facebook, og jeg kan bare svare: hvorfor ikke?

Vet at jeg går glipp av mange oppdateringer, sikkert innbydelser, men guud så deilig det er å snakke fritt med bestevenninna mi på mobilen og vite at INGEN vet og trenger og vite hva vi snakker om.

Klarer meg fint uten mobil/PC i flere dager - så er det også sagt.

Dere andre? Er jeg helt antikvarisk, eller?

Anonymous poster hash: 702e6...33a

Ingen av disse tingene skjer om du er på Facebook. Ingen vet hva du og venninna di snakket om eller hva du gjør til enhver tid - med mindre du går aktivt ut og informerer om det.

Jeg har selv hatt Facebook-pauser av lengre varighet men har vært "nødt til" å vende tilbake, da bl.a. mine snart voksne barn har en tendens til å bruke FB som kommunikasjonskanal (med meg). Mitt yngste barns fotballag (treneren) har også funnet ut at FB er en ypperlig kanal til å informere foreldre om treninger og kamper og alle endringer som opptrer akutt i siste liten.. Skulle gjerne droppet FB igjen. Men disse to tingene gjør det vanskelig.

Anonymous poster hash: a8a1b...1e9

[Gjest Tickety-Boo]

Ja, man kan nok kanskje føle seg litt glemt og utenfor. Men de vennene man er nærmest tar jo kontakt via mobil og email. Så tror ikke man er glemt om man ikke har profil.

Det var absolutt ikke et savn hos meg alle de årene jeg ikke hadde Facebook. Nå når jeg har er det mer til irritasjon enn noe annet.

Kommer til å slette facebookprofilen min nå, jeg :D

[Gjest Vind]

Jeg lot meg overtale til å anskaffe facebook da teatertruppen vår brukte det som beskjedsender i sin tid. Nå som jeg er ute av teateret tror jeg muligens jeg kutter igjen.

[AnonymBruker]

Ja, man kan nok kanskje føle seg litt glemt og utenfor. Men de vennene man er nærmest tar jo kontakt via mobil og email. Så tror ikke man er glemt om man ikke har profil.

Det var absolutt ikke et savn hos meg alle de årene jeg ikke hadde Facebook. Nå når jeg har er det mer til irritasjon enn noe annet.

Kommer til å slette facebookprofilen min nå, jeg :D

Ja nettopp. Jeg vil heller ha 4-5 gode venninner som jeg kan ha kontakt via mail og sms og mobil - enn 100 fake...

For noen av de jeg kjenner, er det liksom en en popularitetstest - og hvorfor?

Usikkerhet?

Men, altså - jeg får mange ganger den der: HVA??? er du ikke på facebook?

Anonymous poster hash: 702e6...33a

[Gjest Tickety-Boo]

Ja nettopp. Jeg vil heller ha 4-5 gode venninner som jeg kan ha kontakt via mail og sms og mobil - enn 100 fake... For noen av de jeg kjenner, er det liksom en en popularitetstest - og hvorfor? Usikkerhet? Men, altså - jeg får mange ganger den der: HVA??? er du ikke på facebook? Anonymous poster hash: 702e6...33a

Hehe, ja kjenner til den Herregud! Er du ikke på facebook? Som om man er en merkelig skapning av den grunn. Men jeg tror faktisk helt seriøst at det er større sjanse for at de som ikke er på Facebook er mer interessante som personer enn de andre som må følge strømmen og gjøre som hvermansen.

Hehe trekker den kanskje litt langt nå, men det får så være.

Og ja, jeg ser også på Facebook som en stor popularitetskonkurranse. Alle har vel en grunnleggende trang til å bli likt. Kanskje derfor?

Edit: tilføying

Endret 24. januar 2015 av Tickety-Boo

[Søgni]

Altså, jeg ser at FB ikke er for alle, og at det finnes en del å diskutere, både når det gjelder FB i seg selv (personvern og hva man gir FB av opplysninger etc.), hvordan det fungerer som sosial arena, og oppførselen til enkelte på Facebook.

Likevel kjenner jeg meg aldri igjen i disse typiske anti-FBdiskusjonene. De aller fleste jeg kjenner, inkludert meg selv, tar ikke private diskusjoner offentlig eller deler alle detaljer fra livene våre på veggen, selv om vi har en konto. Det er dessuten bare en sosial arena, av flere, og erstatter dermed ikke all annen kommunikasjon. Jeg skulle nå alltids overlevd greit uten, men jeg ser ikke hvorfor, så lenge jeg bruker FB fornuftig og på min måte, og når det er en grei kanal å holde kontakt med familie, venner og bekjente jeg ellers ikke prater så mye med. Er også medlem av et par grupper i forbindelse med en sykdom jeg har, og et lignende forum for erfaringsutveksling med medlemmer fra hele verden, finnes ingen andre steder.

Jeg har forresten aldri tenkt at man følger strømmen med å i det hele tatt ha en konto, folk bruker jo FB så forskjellig, og i tillegg synes jeg det har blitt en helt egen "greie" å heve seg litt over Facebook.

[Trixxiie]

Altså, jeg ser at FB ikke er for alle, og at det finnes en del å diskutere, både når det gjelder FB i seg selv (personvern og hva man gir FB av opplysninger etc.), hvordan det fungerer som sosial arena, og oppførselen til enkelte på Facebook.

Likevel kjenner jeg meg aldri igjen i disse typiske anti-FBdiskusjonene. De aller fleste jeg kjenner, inkludert meg selv, tar ikke private diskusjoner offentlig eller deler alle detaljer fra livene våre på veggen, selv om vi har en konto. Det er dessuten bare en sosial arena, av flere, og erstatter dermed ikke all annen kommunikasjon. Jeg skulle nå alltids overlevd greit uten, men jeg ser ikke hvorfor, så lenge jeg bruker FB fornuftig og på min måte, og når det er en grei kanal å holde kontakt med familie, venner og bekjente jeg ellers ikke prater så mye med. Er også medlem av et par grupper i forbindelse med en sykdom jeg har, og et lignende forum for erfaringsutveksling med medlemmer fra hele verden, finnes ingen andre steder.

Jeg har forresten aldri tenkt at man følger strømmen med å i det hele tatt ha en konto, folk bruker jo FB så forskjellig, og i tillegg synes jeg det har blitt en helt egen "greie" å heve seg litt over Facebook.

T.S Fint med et nyansert syn!

Og sånn som du beskriver det, er det jo absolutt fordeler.

Var ikke klar over det der greiene med å heve seg over facebook? Hva er det?

[Gjest Tickety-Boo]

Jeg er enig med mye av det du sier, Søgni! Og jeg kan forstå at folk ønsker å bruke Facebook. Men jeg snakker bare ut ifra hva jeg mener om saken.

Det med at det skal være en greie å heve seg over Facebook forstår jeg også at du tenker. Men for meg har det seg sånn at jeg har nærmest blitt latterliggjort av venner og bekjente i mange år kun fordi jeg ikke var på Facebook.

Det var en av grunnene til at jeg laget profil for å teste ut.

Så når du sier det er en greie å heve seg over Facebook , så sier jeg at det er en mye større greie andre veien. Det har jeg fått føle på i mange år.

[Søgni]

T.S Fint med et nyansert syn!

Og sånn som du beskriver det, er det jo absolutt fordeler.

Var ikke klar over det der greiene med å heve seg over facebook? Hva er det?

Beklager, jeg ser at den var uklar. Jeg så at diskusjonen beveget seg litt i retning av at man er mer selvstendig tenkende etc. når man ikke har Facebook, men jeg har et inntrykk av at ganske mange er anti-FB av ulike grunner, og at det derfor har blitt en egen "greie" og derfor ikke så uvanlig.

Dessuten må man ta med i beregningen at man kan ha en konto, men fortsatt være like skeptisk som noen uten FB-konto til en del FB-oppførsel, og velge å ikke bruke den til det man har noe imot. Som feks å ta private samtaler offentlig, å sjekke inn overalt fra sjukehuset til kaffebaren, eller å kommunisere med folk man ikke ville sagt hei til på gata.

[Søgni]

Jeg er enig med mye av det du sier, Søgni! Og jeg kan forstå at folk ønsker å bruke Facebook. Men jeg snakker bare ut ifra hva jeg mener om saken.

Det med at det skal være en greie å heve seg over Facebook forstår jeg også at du tenker. Men for meg har det seg sånn at jeg har nærmest blitt latterliggjort av venner og bekjente i mange år kun fordi jeg ikke var på Facebook.

Det var en av grunnene til at jeg laget profil for å teste ut.

Så når du sier det er en greie å heve seg over Facebook , så sier jeg at det er en mye større greie andre veien. Det har jeg fått føle på i mange år.

Bare for å si det, så mener jeg det er tåpelig å latterliggjøre folk uten Facebook eller å i det hele tatt mase om hvordan venner og bekjente bruker sosiale medier. Så lenge man ikke må kommunisere med deg via røyksignaler, så ser jeg ikke at det skal være noe for andre å tyte om. Skjønner frustrasjonen!

[AnonymBruker]

TS

Veldig bra oppsummering - har også det inntrykket. Har noen venninner som MÅ ha liker og kommentarer på absolutt alt - tror det blir en slags avhengighetsgreie.

Etterhvert nå er det andre jeg kjenner som har kuttet ut. Men enig i det Apefinger skriver, man kan føle seg litt "glemt" - men VIL de ha tak i meg så fins det andre metoder - føler meg litt kul og utilgjengelig mystisk, etterhvert jeg.

Men så har jeg alltid likt å ikke følge strømmen da...

Anonymous poster hash: 702e6...33a

Folk fikk tak i hverandre på 80tallet, da hadde de aller fleste ikke engang mobil. Noen få hadde kanskje datamaskin, men den ble brukt til å føre regnskap eller noe annet viktig.

Jeg kjenner eldre folk som ikke hadde fasttelefon hjemme. Det var kanskje 5-6 naboer om en telefon. Likevel fikk folk utrolig nok tak i hverandre.

Uansett, sladder har alltid eksistert, og det er egentlig der Facebook kommer inn. Den gjør bare sladderet lettere tilgjengelig. Jeg ser ikke på Facebook som noe man egentlig bruker for å kontakte folk. Det er mer ei sladderblekke med en påklistret kontaktdel.

Anonymous poster hash: b66ad...47d

[AnonymBruker]

Ja, det er sært.

Anonymous poster hash: b72c2...e96