Jeg hater smalltalk!

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg endelig har funnet ut hvorfor jeg er singel. Jeg er så lite glad i å småprate når jeg ikke har noe å snakke om.

Jeg er i den fasen nå med en mann som jeg liker og som liker meg, men jeg kjenner bare at jeg får lyst til å glemme hele greia ettersom vi snakker mer. Det er vel en fase i begynnelsen av "datingen" der man har lyst til å prate med hverandre hele tiden, uten at man egentlig har noe å si, og jeg kjenner jeg får fnatt....

Er det flere som er som meg og bare blir dårlige av "hva gjør duuu da"-snakk, bare for å snakke? Jeg vet at vi heller kunne snakket om noe interessant, men man går jo tom.. Og jeg merker at han vil snakke videre, og jeg presser meg jo gjennom det fordi jeg liker ham, men herlighet da... D: D:

Måtte bare få ut litt frustrasjon. Ellers er det egentlig bare fryd og gammen, så burde ikke klage..

Anonymous poster hash: 0d3ac...239

[fullførsetningen]

Enig med det. Jeg har heller aldri likt smalltalk. Det føles ofte litt påtvunget. Og det er da jeg begynner å lure på om jeg egentlig ikke er interessert i å bli kjent med nye mennesker... men jeg tror ikke det stemmer, bare at den fasen i begynnelsen før man finner ut av om det er noen man ønsker videre bekjentskap eller ikke alltid er litt kjip.

[Hoppetaujenta]

Jeg liker veldig godt smalltalk med meg selv.

[Heltprinsesseass]

Jeg pleier å hoppe over smalltalken og går heller rett på å si akkurat det jeg tenker.

Jeg er har en veldig fascinerende vennekrets, og kan prate med alle uten problemer.
Men jeg vet også at folk som ikke kjenner meg ofte sammenligner meg med hun dama i Bones, fordi jeg virker veldig uinteressert. Og det er helt greit for meg.

Det er også en veldig effektiv måte å finne ut om man egentlig er interessert, for enten tåler man at folk er sånn, eller så gjør man det ikke.

Jeg ble gift, og mannen min påsto da vi datet at jeg var et menneske det var forfriskende og befriende å forholde seg til, fordi jeg ikke går med på å småprate om irrelevante ting.

[RavN]

Herregud, du hadde hatet meg. Jeg kan smalltalk'e en stein til mosen tar den :-D

[AnonymBruker]

Kanksje du skal tenke over om dere i det hele tatt passer sammen. Hvis han allerede nå irriterer deg, så hadde ihvertfall jeg tenkt meg om.....

Anonymous poster hash: b074d...207

[AnonymBruker]

Hater også smalltalk. Føler aldri at jeg klarer å komme opp med noe interessant. Kan gjerne snakke med folk som elsker smalltalk, da er problemet liksom løst, for da kan jeg svare på det de sier (om de gir meg mulighet til å svare). Men det å prøve å snakke konsant selv, med noen som snakker like lite som meg, det funker ikke helt...

Anonymous poster hash: d932b...755

[Elinori]

Jeg pleier å hoppe over smalltalken og går heller rett på å si akkurat det jeg tenker.

Jeg er har en veldig fascinerende vennekrets, og kan prate med alle uten problemer.

Men jeg vet også at folk som ikke kjenner meg ofte sammenligner meg med hun dama i Bones, fordi jeg virker veldig uinteressert. Og det er helt greit for meg.

Det er også en veldig effektiv måte å finne ut om man egentlig er interessert, for enten tåler man at folk er sånn, eller så gjør man det ikke.

Jeg ble gift, og mannen min påsto da vi datet at jeg var et menneske det var forfriskende og befriende å forholde seg til, fordi jeg ikke går med på å småprate om irrelevante ting.

hehe, kjenner meg litt igjen me det å hoppe rett over på å si hva jeg tenker. Ikke alle som tar det like godt imot, har nok skremt vekk mange med å gå rett på. Hater smalltalk, og det å gå rundt grøten. Mye bedre å bare være seg sjæl

[AnonymBruker]

Føler deg, hater smalltalk selv og takler det rett og slett ikke. Kanskje i fem minutter om jeg MÅ men det blir veldig stivt og falskt. Jeg er ganske populær holdt jeg på å si men har få venner nettopp fordi jeg ikke takler tullsnakk.

Anonymous poster hash: 77a6c...a84