Når 15 åringen ikke vil være hos sin far...

[AnonymBruker]

Jeg har et problem. Har en sønn som jeg og faren har delt foreldreansvar på. Men problemet er at sønnen nekter å bli med faren når han skal hente han. Og dette skjer hele tiden. Faren blir sint på meg fordi jeg da sier at han må få bestemme selv, mens faren er helt uenig.

Jeg har spurt sønnen om hvorfor det er slik. Han sier at det er fordi faren er hele tiden sur, og klager og snakker negativt hele tiden. Og det orker han ikke. Derfor så blir jo jeg bekymret, for jeg opplevde faren på lik måte.

Men har han halve foreldreansvaret så har han det jo.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal løse dette. Hva mener dere jeg bør gjøre?

Jeg løser det sikkert feil med å si at han kan være her. Og at han er så stor som 15 år, så blir jo det så dumt å presse sønnen til å være hos faren når han ikke vil.

Tips og råd?

Anonymous poster hash: 4e9e4...cb3

[AnonymBruker]

Foreldreansvaret har ingenting med saken å gjøre. Greit å lære seg begrepene.

La far og sønn ordne opp selv!

Ikke hver hjemme når han henter.

Tenåringer må ta kampen med foreldrene sine før eller siden.

Tror ikke du får hjulpet situasjonen. Spesielt ikke når du ender i konflikt med far,

Dette er ikke din kamp. Han er jo 15 år!!!!

Anonymous poster hash: ea605...65d

[AnonymBruker]

Foreldreansvaret har ingenting med saken å gjøre. Greit å lære seg begrepene.

La far og sønn ordne opp selv!

Ikke hver hjemme når han henter.

Tenåringer må ta kampen med foreldrene sine før eller siden.

Tror ikke du får hjulpet situasjonen. Spesielt ikke når du ender i konflikt med far,

Dette er ikke din kamp. Han er jo 15 år!!!!

Anonymous poster hash: ea605...65d

Jeg har ikke vært hjemme i det siste når faren prøver å hente han. Men sønnen nekter, og faren blir sint og sur og skriver mange meldinger til meg om at han ikke klarer å få sønnen med seg.

Faren lurer på om han kan hente han med tvang. Altså tvinge han med seg?

Anonymous poster hash: 4e9e4...cb3

[AnonymBruker]

Jeg har ikke vært hjemme i det siste når faren prøver å hente han. Men sønnen nekter, og faren blir sint og sur og skriver mange meldinger til meg om at han ikke klarer å få sønnen med seg. Faren lurer på om han kan hente han med tvang. Altså tvinge han med seg? Anonymous poster hash: 4e9e4...cb3

Hvorfor svarer du på meldingene?

Skal DU bestemme om de skal SLÅSS eller ikke?? Svaret er jo nei....Dette er ikke ditt problem. Gi beskjed til begge....

Anonymous poster hash: ea605...65d

[AnonymBruker]

Hvorfor svarer du på meldingene?

Skal DU bestemme om de skal SLÅSS eller ikke?? Svaret er jo nei....Dette er ikke ditt problem. Gi beskjed til begge....

Anonymous poster hash: ea605...65d

ok, jeg prøver med det. Jeg skriver at det ikke er mitt problem, og at de får finne ut av dette sammen. Og ber han ikke trekke meg inn i at han ikke vil til han. Er det bedre?

Anonymous poster hash: 4e9e4...cb3

[AnonymBruker]

Slåssing går ikke. Men han bør prate med sønnen, og prøve å veilede sønnen til å ville være med han uten bråk og slåssing!. Jeg tolerer ikke slikt

Anonymous poster hash: 4e9e4...cb3

[79kreps]

Du tar jo din sønns parti når du seier at far ikke tvinge ham og han må få velge selv.

Her må jo du og far bli enige først og stå samlet ovenfor barnet, om ikke lar dere jo han styre dere.

[AnonymBruker]

Herregud, hvis gutten virkelig ikke vil dra dit så skal selvfølgelig ikke far tvinge ham med seg!

Men de må snakke sammen om hvorfor han ikke vil være med til far og så må de prøve å finne en løsning på det sammen. Hvis du må være tilstede for at det skal gå rolig for seg så får du heller være tilstede.

Anonymous poster hash: 7384e...2a0

[AnonymBruker]

Man kan jo ikke diskutere tvang. Det er det samme som slåssing.

Det er vold mot barn å dra de ut av et hus.

Be sønn og far kontakte familievernkontoret. De kan trenge terapi sammen. Det fungerer for mange.

Men hold deg selv utenfor konflikten. Du risikerer å svikte din sønn og sitte igjen som syndebukk uansett hva motivet ditt er, eller hvem sin side du er på.

Slutt å svar på teite sms, ingen av de....

Anonymous poster hash: ea605...65d

[AnonymBruker]

Herregud, hvis gutten virkelig ikke vil dra dit så skal selvfølgelig ikke far tvinge ham med seg!

Men de må snakke sammen om hvorfor han ikke vil være med til far og så må de prøve å finne en løsning på det sammen. Hvis du må være tilstede for at det skal gå rolig for seg så får du heller være tilstede.

Anonymous poster hash: 7384e...2a0

Enig med deg. Det er slik jeg tenker også. Mener at han er for gammel til å tvinges til faren. Men jeg prøver å inspirere han så godt jeg kan. Men sønnen sier at han blir så deprimert av å være der, på grunn av farens negative tale. Men jeg prøver så godt jeg kan. Har sagt til faren at han må forsøke selv, men faren sier at han klarer det ikke. Har forsøkt å inspirert han før faren kommer men det går ikke. Faren er ganske hissig når han kommer og han ikke vil være med. Og det inspirerer jo enda mindre. Har forsøkt å prate om det med faren, men han sier at han må få være hissig når han ikke adlyder ordre.

Anonymous poster hash: 4e9e4...cb3

[AnonymBruker]

Haha, utrolig at slike folk tar på seg oppgaven å oppdra et barn. Om barnet ikke vil skal han ikke måtte være med til faren. Han er 15 og kan bestemme slikt selv.

Anonymous poster hash: 2737f...193

[AnonymBruker]

Så klart far ikke kan tvinge 15-åringen.

En 15-åring bestemmer i meget stor grad dette helt selv.

Anonymous poster hash: e7fc0...8c1

[Kontormus]

Far klandrer mor når barna begynner og bli store nok til å reagere på dårlig oppførsel. Klassisk!

Her har ikke sønnen hatt ønske om å besøke far annenhver helg de sist 4 årene. Han er nå 17. Og far har fått beskjed om å fikse dette selv.

Det betyr null helgebesøk, men fine ferieturer. Fungerer rimelig greit siden far bor nære og de ser hverandre sporadisk likevel.

[AnonymBruker]

"Barn over syv år skal bli hørt dersom de har en mening om bosted og samvær.

Når barnet har fylt tolv, skal barnets mening tillegges stor vekt. I praksis har større tenåringer sterk medbestemmelsesrett.

De velger i praksis selv hvor de vil bo og legger sterke føringer på samværsordningen med den andre forelder, med mindre barnet skulle velge en ordning som er uheldig eller skadelig for det."

Anonymous poster hash: e7fc0...8c1

[AnonymBruker]

Man kan jo ikke diskutere tvang. Det er det samme som slåssing.

Det er vold mot barn å dra de ut av et hus.

Be sønn og far kontakte familievernkontoret. De kan trenge terapi sammen. Det fungerer for mange.

Men hold deg selv utenfor konflikten. Du risikerer å svikte din sønn og sitte igjen som syndebukk uansett hva motivet ditt er, eller hvem sin side du er på.

Slutt å svar på teite sms, ingen av de....

Anonymous poster hash: ea605...65d

Enig. Jeg vet at jeg kan ikke ta side. Og jeg går inn for å inspirere sønnen til å være der. Snakker fint om faren hans, men det hjelper ikke. Sønnen sier : vær så snill, la meg slippe den sure stemningen hjemme hos pappa.

Faren prøver å dra meg inn i dette. Og legger skyld over på meg. Men jeg vil holdes utenfor problemer med faren. Så jeg håper jo at de kan ordne opp seg imellom uten at jeg innblandes i dette.

Anonymous poster hash: 4e9e4...cb3

[Kittykat]

Gutten er 15 år og såpass stor nå at han kan faktisk bestemme om han vil dra til faren eller ikke. Jeg er uenig at du tar din sønns side, når du sier at far ikke kan tvinge han med seg. I mine øyne så blander du deg ikke inn så mye og sier faktisk til far at sønnen må bestemme dette selv. Og det er jo helt naturlig at en 15-åring kan ta denne avgjørelsen selv enkelte ganger.

Så enden på visa er: far kan ikke tvinge han med seg, og sønnen kan ta dette valget selv. Far må også tenke på sønnen sin. Han må rett og slett snakke med sønnen sin. Er ikke noe kjekt å være med noen når de bare er sure hele tiden. Det spiller veldig liten rolle hva samværsavtalen sier når tenåringen ikke vil dra til far. Da er det noe som må løses og da må far og sønn prate sammen.

[AnonymBruker]

Far klandrer mor når barna begynner og bli store nok til å reagere på dårlig oppførsel. Klassisk!

Her har ikke sønnen hatt ønske om å besøke far annenhver helg de sist 4 årene. Han er nå 17. Og far har fått beskjed om å fikse dette selv.

Det betyr null helgebesøk, men fine ferieturer. Fungerer rimelig greit siden far bor nære og de ser hverandre sporadisk likevel.

Ja, han klandrer meg for dette. Og sier at grunnen til at han vil være hos meg er at han får friere tøyler hos meg, og at jeg er altfor "dumsnill". Jeg liker ikke å bli beskyldt for dette. Og vil ikke ha noe krangling med faren. Vil ikke blandes inn!. Det er der jeg må prøve å slippe fri. Orker ikke problemer.

Men jeg må innrømme at jeg blir veldig lei på vegne av sønnen når jeg hører at sønnen sier at han blir deprimert når han er hos faren. Men det kan jo være noe sønnen bare sier såklart. Men jeg tar det alvorlig fordi jeg ser at sønnen er ganske oppgitt av situasjonen.

Anonymous poster hash: 4e9e4...cb3

[Kittykat]

Enig med deg. Det er slik jeg tenker også. Mener at han er for gammel til å tvinges til faren. Men jeg prøver å inspirere han så godt jeg kan. Men sønnen sier at han blir så deprimert av å være der, på grunn av farens negative tale. Men jeg prøver så godt jeg kan. Har sagt til faren at han må forsøke selv, men faren sier at han klarer det ikke. Har forsøkt å inspirert han før faren kommer men det går ikke. Faren er ganske hissig når han kommer og han ikke vil være med. Og det inspirerer jo enda mindre. Har forsøkt å prate om det med faren, men han sier at han må få være hissig når han ikke adlyder ordre.

Anonymous poster hash: 4e9e4...cb3

Det hjelper faren veldig lite å bli hissig når sønnen ikke vil være med. Istedetfor å bli hissig, så må far forholde seg rolig og snakke med sønnen. Men ja, jeg hadde heller ikke blitt med faren hvis det er sånn han oppfører seg mot sønnen når han skal hentes. Stikkordet her er kommunikasjon.

[AnonymBruker]

Gutten er 15 år og såpass stor nå at han kan faktisk bestemme om han vil dra til faren eller ikke. Jeg er uenig at du tar din sønns side, når du sier at far ikke kan tvinge han med seg. I mine øyne så blander du deg ikke inn så mye og sier faktisk til far at sønnen må bestemme dette selv. Og det er jo helt naturlig at en 15-åring kan ta denne avgjørelsen selv enkelte ganger.

Så enden på visa er: far kan ikke tvinge han med seg, og sønnen kan ta dette valget selv. Far må også tenke på sønnen sin. Han må rett og slett snakke med sønnen sin. Er ikke noe kjekt å være med noen når de bare er sure hele tiden. Det spiller veldig liten rolle hva samværsavtalen sier når tenåringen ikke vil dra til far. Da er det noe som må løses og da må far og sønn prate sammen.

Ja, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg kunne ønske at sønnen likte å være hos faren!. Kunne ønske at sønnen gikk fornøyd med faren, og var der en uke. Og at vi delte på å ha han hos oss som avtalt. Gjør jeg noe feil her? Noe jeg kan gjøre bedre?

Anonymous poster hash: 4e9e4...cb3

[AnonymBruker]

Det hjelper faren veldig lite å bli hissig når sønnen ikke vil være med. Istedetfor å bli hissig, så må far forholde seg rolig og snakke med sønnen. Men ja, jeg hadde heller ikke blitt med faren hvis det er sånn han oppfører seg mot sønnen når han skal hentes. Stikkordet her er kommunikasjon.

Faren var her tidligere i kveld for å hente han. Og det faren gjorde da, var å banke på vinduet også sa han: hva driver du på med i dag da? gamer du eller? Og så lukket sønnen opp, og da sa faren: kom nå går vi. Da sa sønnen: nei vil være her lenger. Og så ble faren sint med en gang, og begynte å rope på meg, og fortelle hvilke "svakt" og sykt menneske jeg er. Og så sa han til sønnen: kom... Sønnen sa : NEI. Du er ego som du alltid er, Du tenker kun på deg selv alltid! , brølte faren. Og så sa jeg at han måtte snakke finere med sønnen. Men det ville han ikke, og tilslutt så sa jeg at dette var noe faren og han måtte ordne opp i. Snakk og spør sønnen om hvorfor, og snakk rolig. faren sa bestemt at dette hadde han ikke tid til, og gikk.

Anonymous poster hash: 4e9e4...cb3