Har dere fått avstandsforhold til å fungere?

[Gjest Anonymous]

Jeg har vært sammen den skjønne kjæresten min i snart 5 år. Nå er jeg ferdig med videregående, og skal flytte ganske langt vekk i Norge, for å studere.

Kommer til å savne kjæresten mye, da vi er veldig mye sammen her hjemme. Han er den aller beste vennen jeg har:) Har lyst til å få forholdet til å fungere. Men så tenker jeg samtidig at vi er så unge, og har vært sammen hele ungdomstiden. Kanskje dette er en mulighet for en pause fra hverandre, for å erfare litt på hver vår kant? Det er kanskje sunt, siden vi har vært sammen så lenge.. Men sånn tenker jeg ikke nå. NÅ vil jeg gjøre alt for at det gutten min og jeg har skal gå bra. Jeg skal skrive, ringe, og besøke han så mye jeg kan.

Så, flere som har hatt avstandsforhold? Hvordan har det fungert? Har dere holdt sammen veien ut, eller har det blitt slutt etterhvert pga avstanden?

-Elsklingen hans:)

[Melissa Gioberti]

De fleste jeg kjenner som har vært i et avstandforhold/ er i et, klarer det fint.

Med meg gikk det ikke så bra, han taklet ikke avstanden.

Man kan vel klare det dersom begge er innstilt på det?

[Gjest Anonymous]

Ja, det tror jeg også! Jeg er veldig innstil på det, men han er redd for at jeg tilslutt kommer til å treffe noen andre. Selv om jeg prøver å motbevise den tanken på det sterkeste hver gang, så er det noe han bekymrer seg over. Jeg er ikke redd for at han skal treffe noen andre. Bortsett fra det er han også innstilt på at vi skal få det til å fungere. Så vi får bare håpe, og se hva som skjer etterhvert:)

-EH:)

[Gjest Dazed]

fungerte ikke så veldig for meg og eksen nei.

Han elsket meg ikke mer, og kunne ikke takle avstanden.

så det fungerte ikke bra. og jeg som var så innstilt på at det skulle funke :o :-(

[pusla]

Er i et avstandsforhold jeg også, men forholdet vårt er ferskt da, så det blir jo ikke helt det samme. Det er kjempetøft, men så lenge man vet det dreier seg om en viss periode av livet og man tror på forholdet, så bør det være fullt mulig. Man hører jo stadig om par som får dette til å fungere. Tror det handler mye om innstillig, åpenhet og kommunikasjon her, som ellers i parforholdet.

[Lula]

Vi hadde et avstandsforhold de to første årene vi var sammen. Det fungerte helt fint. Det handler nemlig mye om INNSTILLING ;-)

Dersom begge parter er innstilt på at forholdet er verdt å satse på, og at en midlertidig stor avstand ikke skal stå i veien for det dere har sammen, så er det fullt mulig å få det til å fungere.

Fokuser på de gode stundene dere har sammen når dere snakker sammen, og ikke på det dere oppfatter som negativt. Skal du ta opp negative sider ved adskillelsen med kjæresten din, tror jeg det er lurt å gjør i en "nøytral" setting, slik at dere lettere kan diskutere situasjonen på mer generelt grunnlag.

Dette går så bra så... Vil begge at dette skal fungere, så gjøre det :-)

Jeg er i dag gift med verdens flotteste mann, og det til tross for at vi var laaaaaaaaaaangt fra hverandre store deler av de 2 første årene vi var sammen ;-)

[Gjest ¤Humlen¤]

Vi har hatt avstandsforhold den störste delen av vårt forhold, men nå bor vi sammen. Det går veldig bra og avstanden har også styrket oss. Vil dere, klarer dere!

...så lenge dere er klare for å fortsette forholdet uannsett avtand eller ikke, betyr ikke avstanden slutten. Men hvis dere ser på dette som ett vendepunkt og en åpning og mulighet til å gli fra hverandre er det en god mulighet for å avslutte noe som likevel bare var ett forhold snakk om tid.

[Gjest Yoni]

Det funket for meg og kjæresten min. Vi hadde et slikt forhold i et år før vi flyttet sammen. Vi besøkte hverandre annenhver helg og i alle ferier, noe som hjalp oss å takle avstanden. Så lenge dere møtes en gang i blant og er bestemt på å klare det er sjansene store for at det går bra.

Lykke til!

[Gjest Anonymous]

Vi levde i avstandsforhold i 2 år før vi flyttet sammen.

Det er klart det går om man er innstilt på at det skal gå, men jeg syns det var ganske vanskelig med avstanden.

[^me^]

jeg og samboeren min bodde laaangt fra hverandre i et år..jeg besøkte han så ofte jeg kunne og han besøkte meg så ofte han kunne å ringte hverandre hver dag og sendte mange mel. til hverandre.

det gikk flott!det er som alle de andre sier, INNSTILLING er tingen!vil dere, klarer dere!

det skal nåkk gå så bra så!

lykke til!

[blyg]

Hei.

Instillingen er jo som oftest positiv fra starten av.. og det gjelder å holde den der...

Jeg reiste til USA et helt år, og på det året så jeg min kjære kun èn gang.. i en uke... det var tøft, men vi skrev mye brev (dette var før internett var utbredt), og ringtes en gang i uken. Jeg hadde en tendens til å tenke han "perfekt" hvis du skjønner hva jeg mener, og det er litt dumt, for når man da møtes, oppdager man jo at han kun er en "vanlig" person, og ikke en drømmefigur/mann som man har glorifisert.... Men da jeg kom over det sjokket... he he så gikk det fint.. Det skrantet litt det første året etter at jeg kom tilbake, og vi hadde tilogmed en liten pause... men fant fort ut at det var oss to som var ment for hverandre. Nå er vi lykkelige nygifte.. og jeg er veldig glad jeg fikk oppleve "det store utland" i tillegg til å beholde mannen i mitt liv....

Der har du min erfaring... hvordan det blir for deg, vet jo ikke jeg.. men LYKKE TIL i allefall... det går sikkert bra!!!

blyg

[dreamy]

Jeg har vært i ett avstandsforhold i ca. 3 år. Må innrømme at jeg syntes det var slitsomt, savnet ham veldig Vi er samboere nå så for min del var det verdt det :-)

[Arkana]

Jeg var borte fra min samboer i ett år (studerte i England) etter å ha vært sammen bare noen måneder. Det gikk helt fint og vi har nå vært sammen litt over 5 år. Man må bare holde ut og tenke på at det ikke varer evig, og holde kontakten så godt man kan.

[Solskinnsbolla]

det er flere innlegg om avstandsforhold her inne- så kikk litt rundt.

vi har hatt et avstandsforhold i ca et halvt år nå, og før vi ble sammen bestemte jeg meg for å flytte nærmere hjem- altså 50 mil fra hverandre... så kom tiden vi hadde prøvd unngått- hva skal vi gjøre?... jeg hadde faktisk ikke trodd noen av oss ville dette seriøst, MEN nå er den verste perioden over- og når når høsten kommer, får vi mer rutiner på når vi skal treffes. å slå opp var for feigt, vi har innstilt oss på avstand, om vi kommer til å flytte sammen til våren igjen, vet ingen av oss, men vi tar det som det kommer.

lykke til!

[Gjest baby-E]

Jeg har vært i ett avstandsforhold i ca. 3 år. Må innrømme at jeg syntes det var slitsomt' date=' savnet ham veldig Vi er samboere nå så for min del var det verdt det :-)[/quote']

akkurat samme med meg! Det gikk kjempe fint! Selvfølgelig er det noen tunge stunder, men om man vil så tror jeg man klarer det

[Gjest perculi]

Hei.

Jeg er også på vei til å kaste meg ut i et avstandsforhold med noen jeg bare har vært sammen med i kort tid.

Vi har det vledig fint og har ikke vært inne på tanken om at dette skal bety slutten. Likevel, tror dere jeg gjør rett i å ta opp problematikken ved avstand og høre hva hun synes, eller bare satse på at ting går fint. Ønsker ikke å ta opp noe negativt dersom hun da kanskje tenker at "åh, er det slik han tenker" etc.

Setter pris på synspunkt :-)