Noen med depresjon her som trener regelmessig?

[AnonymBruker]

Hvordan klarer du å komme deg på trening mitt i en depresjon, og spise ordentlig med mat?

Anonymous poster hash: 27fde...81b

[AnonymBruker]

Bare gjorde det. Bet tenna sammen og satte igang. Fra å være arbeidsufør er jeg nå i full jobb og ingen depresjon mer. Det er verdt slitet i begynnelsen. Livet er bra og jeg angrer bare på at jeg ikke begynte før.

Anonymous poster hash: 66142...e3d

[AnonymBruker]

Planlegger alle måltid. Gjør gjerne ting klart på forhånd når jeg har energi til det, sånn som kutte kjøtt, grønnsaker etc., og porsjonerer det.

Trener tidlig på morgenen når det er lite folk. Mye koseligere å trene da.

Anonymous poster hash: 1f1f8...083

[AnonymBruker]

Hm.. Om man klarer å trene under depresjon tror jeg handler mye om hvilken grad av depresjon man har. Om jeg har klart å trene når jeg har vært mildt deprimert? Ja.

Om jeg har klart å trene når jeg har vært moderat deprimert? Hvis "gå tur" regnes - så Ja.

Om jeg har klart å trene når jeg har vært alvorlig deprimert? Nei. Ikke sjans. Har ikke klart å gå i dusjen en gang.

Anonymous poster hash: f75a1...b49

[AnonymBruker]

Bare gjorde det. Bet tenna sammen og satte igang. Fra å være arbeidsufør er jeg nå i full jobb og ingen depresjon mer. Det er verdt slitet i begynnelsen. Livet er bra og jeg angrer bare på at jeg ikke begynte før.

Anonymous poster hash: 66142...e3d

henger meg på den

Anonymous poster hash: 408f6...f58

[AnonymBruker]

Hm.. Om man klarer å trene under depresjon tror jeg handler mye om hvilken grad av depresjon man har. Om jeg har klart å trene når jeg har vært mildt deprimert? Ja.

Om jeg har klart å trene når jeg har vært moderat deprimert? Hvis "gå tur" regnes - så Ja.

Om jeg har klart å trene når jeg har vært alvorlig deprimert? Nei. Ikke sjans. Har ikke klart å gå i dusjen en gang.

Anonymous poster hash: f75a1...b49

kan jeg spørre hvorfor du er deprimert?

Anonymous poster hash: 408f6...f58

[AnonymBruker]

kan jeg spørre hvorfor du er deprimert?

Anonymous poster hash: 408f6...f58

Hvorfor lurer du? Jeg er ikke deprimert nå men har vært plaget tidligere med gjentatte depresjoner.

Anonymous poster hash: f75a1...b49

[Gjest Vevila]

Hm.. Om man klarer å trene under depresjon tror jeg handler mye om hvilken grad av depresjon man har. Om jeg har klart å trene når jeg har vært mildt deprimert? Ja.

Om jeg har klart å trene når jeg har vært moderat deprimert? Hvis "gå tur" regnes - så Ja.

Om jeg har klart å trene når jeg har vært alvorlig deprimert? Nei. Ikke sjans. Har ikke klart å gå i dusjen en gang.

Anonymous poster hash: f75a1...b49

Enig i denne

[Berit]

Interessant spørsmål. Tror ikke noen som trener regelmessig er deprimert, eller går det?

[AnonymBruker]

Interessant spørsmål. Tror ikke noen som trener regelmessig er deprimert, eller går det?

Jo, jeg trener regelmessig, på spinning, 2 ganger i uken, i sommer syklet jeg lange harde turer, for å teste ut om det hjalp på depresjonen.Det gjorde det IKKE.Ikke noe merkbar forandring, veldig skuffende, men tok heller naturmidler, og urte te, det hjalp mere, og anti depressiva, men liker ikke å putte i meg kjemiske ting, så det kuttet jeg ut.

Anonymous poster hash: f23e3...44e

[Wonderbitch]

Helt enig med personen som skriver at det kommer ann på hvor deprimert man er. Om man er så langt nede at det kan være det samme om man lever eller dør ser man heller ingen vits i å trene.

Men regner med at trådstarter snakker om litt mildere depresjon. Og jeg synes det går hvis man bare gjør det uten å tenke så mye. Hvis man skal gå over hvert lille aspekt tusen ganger blir det natt før man får trent. Så jeg sier til meg selv en-to-tre- kle på deg og gå ut. Og gjør det.

Samme når det gjelder mat. "Just do it!"

[Cata]

Hm.. Om man klarer å trene under depresjon tror jeg handler mye om hvilken grad av depresjon man har. Om jeg har klart å trene når jeg har vært mildt deprimert? Ja.

Om jeg har klart å trene når jeg har vært moderat deprimert? Hvis "gå tur" regnes - så Ja.

Om jeg har klart å trene når jeg har vært alvorlig deprimert? Nei. Ikke sjans. Har ikke klart å gå i dusjen en gang.

Anonymous poster hash: f75a1...b49

Hm.. Om man klarer å trene under depresjon tror jeg handler mye om hvilken grad av depresjon man har. Om jeg har klart å trene når jeg har vært mildt deprimert? Ja.

Om jeg har klart å trene når jeg har vært moderat deprimert? Hvis "gå tur" regnes - så Ja.

Om jeg har klart å trene når jeg har vært alvorlig deprimert? Nei. Ikke sjans. Har ikke klart å gå i dusjen en gang.

Anonymous poster hash: f75a1...b49

Også enig i denne. Riktignok klarte jeg å komme meg i dusjen på det verste, men det holdt jammen hardt. Etter å ha sloss meg gjennom en dag på jobb så var alle reserver uttømt og vel så det.

Endret 23. januar 2015 av Cata

[Duckie]

Når jeg er på det verste, har jeg ikke sjans til å trene. Eller spise. Å komme meg på do er anstrengelse nok i seg selv. I bedre perioder, må jeg tvinge meg selv. Merker at treningen gjør meg godt, og når jeg først kommer inn i rytmen igjen, går det mer av seg selv. Så i likhet med andre her, vil jeg si at det kommer helt an på graden av depresjon.

[Gjest Kili]

Det er lett for meg å komme meg på trening selv om jeg er deprimert, for jeg vet det får meg til å føle meg bedre.

Men å spise er det verre med. Får ikke matlyst når jeg er skikkelig nedfor.

Endret 23. januar 2015 av Tissefant

[AnonymBruker]

Jeg hadde dager jeg ikke klarte å stå opp. Det var er helvetes slit. Men jeg gjorde det nesten hver dag uansett. Selv om jeg var utslitt i flere dager etterpå. Men jeg nekter å tro at man kan hvile seg frisk. Ja jeg tillot meg et par dager uka der jeg slapp å stå opp.

Anonymous poster hash: 66142...e3d

[AnonymBruker]

Har man en alvorlig, klinisk depresjon så klarer man ikke "ta seg sammen" eller ta avgjørelser rundt hva man "tillater" seg eller ikke. Men jeg må understreke at da snakker jeg om alvorlig depresjon diagnostisert av lege/psykiater og ikke en depresjon man har selvdiagnostisert seg selv med.

Det er normalt å naturlig å føle seg deppa og nedfor i perioder. Der skjer med alle. Om det da ikke handler om en klinisk depresjon - ja, da kan man nok klare å trekke seg selv opp etter å håret og komme seg ut på trening, om det er et poeng. Men jeg tror faktisk man selv må ha erfart og kjent på kroppen (eller ha erfaring om dette som lege gjennom sine pasienter) at det finnes depresjoner så dype at dette ikke er mulig.

Anonymous poster hash: f75a1...b49

[AnonymBruker]

Edit: Det er normalt OG (ikke å) naturlig.." (Sorry, men jeg utstår ikke og/å-feil, spesielt ikke når de er mine egne )

Anonymous poster hash: f75a1...b49

[Duckie]

Har man en alvorlig, klinisk depresjon så klarer man ikke "ta seg sammen" eller ta avgjørelser rundt hva man "tillater" seg eller ikke. Men jeg må understreke at da snakker jeg om alvorlig depresjon diagnostisert av lege/psykiater og ikke en depresjon man har selvdiagnostisert seg selv med.

Det er normalt å naturlig å føle seg deppa og nedfor i perioder. Der skjer med alle. Om det da ikke handler om en klinisk depresjon - ja, da kan man nok klare å trekke seg selv opp etter å håret og komme seg ut på trening, om det er et poeng. Men jeg tror faktisk man selv må ha erfart og kjent på kroppen (eller ha erfaring om dette som lege gjennom sine pasienter) at det finnes depresjoner så dype at dette ikke er mulig.

Anonymous poster hash: f75a1...b49

Veldig enig i dette! Har man en dårlig dag eller periode, men hvor man fortsatt fungerer normalt, er det nare å ta seg selv i nakken å komme seg ut av huset. Det hjelper på flere måter, trening gir endorfiner og overskudd, og min erfaring er at lett sosialisering er bra når man har det slik. Bare det å komme seg ut og ikke sitte inne og fokusere på tankene sine kan gjøre underverker.

[AnonymBruker]

Enig med AB som sier at det har med grad av depresjon å gjøre. Når jeg vil dø, tenker på hvordan jeg skal ta livet av meg eller sånt snacks, er det vanskelig å trene. Det skal sies at jeg noen dager i slike perioder setter meg ett mål: ut og gå på dagtid mens det er lyst f.eks. Jeg tror det gjør meg godt. Mat får jeg i meg lite av, spiser litt fordi mannen lager.

Etter at jeg kutta p-piller og begynte å trene fast, har depresjonene mine faktisk sluppet litt taket i meg. De lurer rundt meg, men de har ikke fått meg til å ønske å dø på en stund. Jeg kan være ganske langt nede, gråte eller være helt tom, men de dagene jeg skal på trening, har jeg dette som mål. Jeg har lagd meg rutiner på hva jeg må ha i meg av mat disse dagene for å orke å stå på på trening. Og det mest fantastiske er at etter treningen, føler jeg meg glad. Dopaminet pumper sikkert i kroppen.

Jeg har også 'avtale' med flere som trener på de samme timene som gjør at jeg møter. Det har hjulpet meg, dessuten er det ganske åkei å ha fått noen nye bekjente. Jeg har også PT/fysio en gang i uka. Møter jeg ikke, må jeg likevel betale. Det er også.. motivasjon.

Anonymous poster hash: 648ee...241

[_anonym]

Vanligvis ja. Men nå orker jeg ikke mer gidder ikke spise engang