Barne hysteri

[Northstar_]

Hei Hei

Jeg har en venninne som har vært sammen med kjæresten sin 1 1/2 år... Og hun er utrolig gifte klar. Hun mener at 1 1/2 er nokk og forventer en ring på fingeren snart. Eller ønsker hun det bare? Problemet er vel kanskje at jeg tror ikke han er like gifte klar, og jeg ser at dette går gale veien. Han kommer til å såre henne... Jeg kjenner de veldig godt og når hun snakker om barn og giftemål så skjærer han tenner.

Hva er tankene rundt dette? Jeg har jo vært sammen med min kjære i 1 år og hadde ikke blitt kjempe lei meg om han hadde fridd. Ønsker meg vel ikke barn akkurat nå, men det hadde ikke vært en tragedie hvis det skjedde heller... Men jeg må innrømme at jeg er litt redd for å si til kjæresten min (når den dagen kommer) at JEG VIL HA BARN, OG HELST I GÅR... Tror kanskje han hadde tatt på seg løpeskoene da...

Hvorfor er gutter og jenter så forskjellige akkurat her? Og hvordan skal man unngå og skremme disse delikate og skjøre guttene? he he

[Ottine]

Tror vi jenter har litt lett for å lulle oss inn i rosa drømmer som inkluderer vår elskede og en søt liten baby...

Det rasler godt i eggstokkene våre - mens gutta skjelver litt av det hele! Tror det er viktig for venninna di og ta det litt med ro i svingene. Hvis hun stresser og maser gjør ikke det saken noe bedre, for å si det sånn.

Men her spiller alder litt inn også. Hvis hun er i begynnelsen av 20- åra har hun jo "bedre tid" sett biologisk enn om hun har passert 30.

Samtidig: Hadde jeg vært i et forhold med en over 30, og han hadde rygget hver gang det ble prat på litt alvorligere forpliktelser, tror jeg nok jeg hadde rygget ut av det forholdet selv. Don`t waist my time

[Gjest knugemus]

jeg er ikke så forskjellig, og jeg er jente... blir skremt av etableringstanker, jeg, selv om jeg vet det vil bli fint å få til sånt etter hvert. og jeg er over 25, bare så det er sagt.

kjenner flere par hvor den ene eller andre - men JA, stort sett jenta, stresser med samboerskap og unger og hus-planer før den andre har kommet seg ut av senga etter første overnatting. Omtrent. Noen ganger er det slik at den ene parten er "gifteklar" (dvs slått seg til ro i arbeidssituasjon, kanskje litt ensom - barndomsvennene har ikke like mye felles eller tid til å finne på ting sammen lenger osv, har lyst til å oppfylle de tradisjonelle målene i livet) allerede før han eller hun treffer noen. Om man passer sammen, eller signaler den andre sender ut, kan derfor lett overses i ønsket om å nå sine egne mål med tanke på redebygging og stabilitet som slikt fører med seg.

Nå kan jeg kanskje virke negativ - jeg synes ikke det er noe galt i å ville slå rot og få barn og alt sånt. Men

jeg har sett hvordan det blir når den ene parten presser på, og den andre enten får panikk eller gradvis innser at han/hun ikke kan leve i den samlivsformen som han/hun ville valgt selv. Særlig når det gjelder unge par kan jeg skjønne at det kan bli en interessekonflikt - en god del menn (og kvinner) under 30, og en stor andel (mer egoisitiske, kanskje) OVER, har behov for å vimse litt rundt og modnes eller leke fra seg før de binder seg til gjeld og unger. Det kan være mer fornuftig å være bevisst dette behovet enn å bli en bitter og egoistisk familiefar/mor.

[alisia4]

:klø: Forstår ikke at det skal være et problem idet hele tatt. Vist flere hadde vært mer åpen og ærlig om akkurat det temaet der fra begynnelsen av, så hadde man sluppet å mase eller bli skremt vekk for den saks skyld.

Da hadde man vist bedre hva man gikk til og hva man kunne forvente av hverandre. Komunikasjon er nøkkelordet.

[Polly Ester]

Hos oss er det han som hele tiden har vært mest pågående mht langsiktig planlegging.

Han "maste" om å flytte sammen bare noen uker etter at vi møttes. Og han var snarest ute med å si at han ønsker seg barn med meg.

Vi flyttet sammen etter 4 mnd, og nå er det 1 1/2 siden vi ble sammen og venter barn til våren neste år...

Det eneste han ikke har hast med er å gifte seg, men vi har snakket om det også... Han vil vente litt, men han sier at han vil. Men han har vært gift før...

[Gjest Anonymous]

:klø: Forstår ikke at det skal være et problem idet hele tatt. Vist flere hadde vært mer åpen og ærlig om akkurat det temaet der fra begynnelsen av, så hadde man sluppet å mase eller bli skremt vekk for den saks skyld.

Da hadde man vist bedre hva man gikk til og hva man kunne forvente av hverandre. Komunikasjon er nøkkelordet.

Sånt noe kan komme fort, vet du. Er ikke sikkert man ville gifte seg og få barn for ett år siden, men at man har fått det i dag.

[Gjest gjest1]

Sånt noe kan komme fort, vet du. Er ikke sikkert man ville gifte seg og få barn for ett år siden, men at man har fått det i dag.

Ja, så får man si det da. Jeg tror kvinner er flinke til å dele skrekkhistorier om menn som flykter med tanke på barn, men jeg tror at om du tar det opp på en saklig måte så er ikke mennene så langt unna samme ønske heller. Tidsperspektivet kan variere, men da må paret være voksne nok til å diksutere det sammen og finne en løsning som passer begge.

Hvis det er slik at du PLUTSELIG får lyst på baby, og du må ha den nå, nå NÅ, så bør du gå i deg selv om se hvorfor dette ønsket kommer akkurat nå og så plutselig.

En annen grunn til at menn ikke liker unge-prat før de selv er klar til å stifte familie, er selvsagt at vi kvinner sitter med makten. 'Glemmer' vi pillen en dag eller ti, så vips, kan vi bli mamma til et barn som har en ufrivillig pappa.

[Melissa Gioberti]

Tror vi jenter har litt lett for å lulle oss inn i rosa drømmer som inkluderer vår elskede og en søt liten baby...

Det rasler godt i eggstokkene våre - mens gutta skjelver litt av det hele! Tror det er viktig for venninna di og ta det litt med ro i svingene. Hvis hun stresser og maser gjør ikke det saken noe bedre, for å si det sånn.

Men her spiller alder litt inn også. Hvis hun er i begynnelsen av 20- åra har hun jo "bedre tid" sett biologisk enn om hun har passert 30.

Samtidig: Hadde jeg vært i et forhold med en over 30, og han hadde rygget hver gang det ble prat på litt alvorligere forpliktelser, tror jeg nok jeg hadde rygget ut av det forholdet selv. Don`t waist my time

Enig med deg Rart at det skal være sånn.

Og de menn jeg møter som er 30 og 30+, nåde dem om de ikke er seriøse