flytte sammen når det er barn inn i bildet

[Gjest trine_oslo]

Ser i en annen tråd her at det er utrolig mange som flytter sammen etter kun å ha være sammen i noen uker. Det jeg lurer på da er hvor vanlig dette er når den ene ( eller begge for den saks skyld) har barn. Synes personlig det høres helt hårreisende ut og ikke minst egoistisk overfor eventuelle barn, å få en ny forelder servert på et fat sånn nesten over natta...

Eller er det bare jeg som er ute på jorda her ??

[Gjest Ethereal]

Hvor ser du det? Etter det jeg har observert, er det vel heller slik at de fleste venter en god del måneder, til og med år, før de flytter sammen.

[Gjest trine_oslo]

I tråden " om å flytte tidlig sammen". De færreste som har svart der har vært sammen mer enn 6 mnd før de blir samboere.. Mange faktisk i praksis fra dag 1 virker det som...

[Gjest Ethereal]

OK. I see.

Men såvidt jeg kunne se, så det ikke ut som det var barn inne i bildet. Jeg har i hvertfall inntrykk av at folk har en tendens til å være litt mer tilbakeholdende med å flytte sammen for tidlig da.

Men merk det; denne tråden handler nettopp om det å flytte tidlig sammen; de fleste som skriver der, er nok for det meste mennesker som har erfaringer med det å flytte sammen allerede på et tidlig tidspunkt. Jeg tror det ligger en annen tråd med temaet om å flytte sammen ute i forumet et sted, og det er den tråden jeg baserer mine inntrykk på.

[Gjest Fighter]

Vi flyttet tidlig sammen. Han har barn fra før av som i utgangspunket bor hos moren. Da jeg ble sammen med mannen min var de her ganke ofte og jeg møtte de en del ganger før jeg flyttet inn. De hjalp meg til og med med selve flyttinga. Tror ikke de tok noen skade av det.

[Gjest trine_oslo]

Jo jeg er forsåvidt klar over at de som skriver inn der stort sett var barnløse. ( med et unntak hvor tidligere innlegg går frem at i det minste et av tilfellene har det vært barn inn i bildet også) Jeg håper og tror det er særdeles uvanlig at slikt forekommer..

Men hva er " normalen" når det er barn inni bildet?? Noen som har vært i den situasjonen som kan svare??

[Gjest trine_oslo]

til fighter.

Er nok litt lettere når det er den foreldern som barna ikke bor hos som finner seg en ny partner tror jeg..

Hadde du flyttet like fort inn om mannen din hadde hatt barna permanent boende hos seg ??

[Gjest Fighter]

Det kan godt hende. Ettersom de bare er her annenhver helg+ en dag i uka så gikk ting gradvis med dem av seg selv. Det hadde jo blitt mer "klar-ferdig-stemamma" om de hadde bodd her permanent. Men alle må finne sine måter og gjøre ting på. Tror ikke vi kan sitte å si at det ene eller det andre er galt når det gjelder hvor fort ting går i et forhold. For noen går ting raskt og andre bruker flere år på å finne ut av ting. Tror ikke det ene er berde eller verre enn det andre, det er bare foskjellig. sånn er det med unger også. Noen går det greit å bli kjent med fort andre må man bruke lenger tid på.

[Gjest trine_oslo]

Ja noen unger takler det sikkert helt greit .. Men ble de gitt noe valg egentlig ??

Poenget mitt var at det er de voksnes følelser som kommer først i en sånn situasjon... for som du sier .. ungene taklet det jo greit... så da så...

[Gjest Fighter]

Man må jo vurdere situasjonen i sin helhet. Det må man alltid når man går inn i forhold og spesielt hvis det er barn inne i bildet. Vi hadde sikkert drøya hvis det hadde blitt problematisk i forhold til ungene. Vet om jenter som har blitt sammen med menn med barn hvor det ikke har fungert i det hele tatt i forhold til ungene. Da kan man jo ikke bare buse på, men kanskje ta det mer rolig.

[*Lene*]

Vi flyttet sammen tidlig, og vi har hvert vårt barn. Min sønn (10 år)bor fast sammen med oss, og datteren hans har vi annehver helg!

Iom vi bodde ett lite stykke unna hverandre, ble det i begynnelsen til at han var mye hos oss. Av praktiske grunner flyttet han inn etter 2 mnd. Jeg snakket med min sønn om dette på forhånd, og spurte han hva han syntes og tenkte om det!

Gikk veldig fint, og det gjør det fremdeles!

Min mann ble dermed ikke "servert" synes jeg!

[Gjest trine_oslo]

Nå har det jo tydligvis godt bra i deres tilfelle ...

men jeg må jo si jeg undrer meg litt over hvor tidlig man presenterer barn for en eventuell kjæreste..

Som du sier var mannen din mer eller mindre hos deg fra dag 1. Jeg antar jo at du hadde sønnen din hos deg også den tiden..

Hva om det hadde blitt slutt etter 2 mnd?? ( vet jo at dette ikke er tilfellet her da, men i de fleste tilfeller blir det jo ikke noe " seriøst" ) Hadde det ikke vært bedre at barnet ikke hadde blitt introdusert for en ny " pappa" på et så tidlig tidspunkt ??

[*Lene*]

Hei!

I begynnelsen kom han etter at sønnen min hadde lagt seg. Men jeg fortalte sønnen min at han skulle komme.

Skjønner poenget ditt her, og klart dette er vanskelig.

Hadde en samboer før også, som det ble slutt med. Dette tok sønnen min veldig tungt! Derfor valgte jeg å være åpen og inkludere sønnen min!

Man har jo uansett aldri noen garanti for at forholdet vil vare!

[Wonderwoman]

Man har selvfølgelig ingen garanti for at et forhold vil vare.

Men jeg skal være temmelig sikker på at det er et seriøst forhold som vi begge vil satse på før jeg slipper en mann inn i mitt og min sønns hjem for å bo der!

Før jeg fikk barn spilte det egentlig ingen rolle, man kunne jo bare flytte sammen for å prøve ut hvordan det var, men nå er det helt annerledes, det blir jo ikke bare noen som er viktig i mitt liv, men også barnets.

Her gjelder det å bruke god tid, og tenke seg om MANGE ganger. Barna går foran alt, og det er jo fullt mulig å utvikle et forhold uten å bo sammen. Har hatt kjæreste i snart et halvt år. Sønnen min har kun møtt han på "nøytral grunn". Mulig jeg er hysterisk? Vi planlegger å leve sammen resten av livet, men lar ting gå sin gang....