Var jeg SÅ urimelig?

[AnonymBruker]

Vi har ei tulle som har blitt syk. Det går selvsagt ut over nattesøvnen. Natten som var var tredje natten på rad for min del uten søvn, og jeg var helt utslitt.

Jeg spurte derfor om ikke mannen kunne ta henne litt. Joda, han jobber, men tre døgn uten søvn går bare ikke! Det endte med skikkelig dårlig stemning, og han ble rett og slett sur. Det var midt på natt når jeg spurte, så jeg hadde allerede vært oppe halve natten og bysset.

Var det virkelig så urimelig av meg å spørre om hjelp? Jeg trodde da virkelig vi var to om dette? Vanligvis sover hun hele natten igjennom, så vi får begge sove.. Hun er 6 måneder.

Føler meg bare så fæl, han dro på jobb idag uten å si et ord og var tydelig irritert

Anonymous poster hash: 66b65...74b

[Eudyptula]

Synes ikke du er urimelig, men kanskje du kan ta opp dette på dagtid, når han er våken? Kanskje han takler dårlig å bli vekket midt på natten.

[Mayami]

Ikke det minste urimelig! Men tror kanskje mannfolk har vanskelig for å takle sånne ting midt på natta... I alle fall i min erfaring... Men å fortsatt være sur dagen etter, den er for drøy. Det er jo mannen sitt barn også, og selv om du er hjemme så betyr jo ikke det at du kan sove på dagtid. Er hun syk så er det jo sikkert like mye jobb døgnet rundt. Så med mindre mannen din har en utrolig konsentrasjonskrevende jobb (flygeleder eller noe) så går det fint å være litt sløv et par dager pga sykt barn. Legg fram saken din i ro og mak, så ser han forhåpentligvis at det var han som var urimelig!

[AnonymBruker]

Glemmer aldri spedbarnstiden med ekstrem kolikk som varte i 8 mnd. 12-15 t vræling per døgn. Hvert jævla døgn. Herregud så misunnelig jeg var på barnefaren som hadde fri alle timene han var på jobb. Han var rimelig godt fornøyd selv også hver morgen han forlot huset og fikk litt ro, mens jeg gikk hjemme med hørselvern og holdt på å forkomme. Dog måtte han trå til (dag- og/eller nattid) for å avlaste noe, men likevel... Det var han som hadde fri all den tid han var på jobb (det sa han selv også!!!) Vel, jeg ville aldri klart det igjen. Barnet er i dag 8 år og forblir enebarn! Klart du må kunne regne med noe hjelp fra barnefaren - har han aldri trått til tidligere i.l.a. 6 mnd? Ok, han var nok trøtt og sikkert sliten da han gikk i morges, men dette regner jeg med at han skjønner straks han kvikner til igjen og arbeidsdagen er unnagjort. Må likevel påpeke at det høres ut som at dere har vært svært heldige med ungen sånn ellers dersom dette først er tema nå og dere normalt kan sove natten gjennom begge to

Anonymous poster hash: 137a2...515

[TrickyCicci]

Må bare si at det at han var sur i dag morges synes jeg ikke du skal henge deg opp i. Han er vant til å sove hele natta, og fikk nå halve natta. Og var dermed sliten og gretten, noe som er ganske normalt for de fleste av oss med for lite søvn.

Du var absolutt ikke urimelig, men kanskje lurt om dere hadde snakket om det i går, slik at han var forberedt? Da hadde han kanskje taklet oppv¨åkningen bedre, selv om risikoen for å være morgengretten er der uansett.

[AnonymBruker]

Takk for svar, dere!

Jeg tok det opp med ham før vi la oss, at jeg kanskje kom til å spørre om hjelp om ting ble like ille denne natten. Tror helt ærlig han ikke "trodde" på meg, og rekna med at jeg bare tok det. Får heller ikke svar på sms, noe jeg alltid får ellers. Så han er tydelig gretten. Jeg er jo fremdeles trøtt jeg også, fikk tross alt bare halve natta på samme måte som han...

Som sagt så sover jenta hele natten igjennom, så vanligvis trenger han ikke trå til. Det er første gang hun er syk også, så ganske nytt for oss..

Ts

Anonymous poster hash: 121c3...a2c

[AnonymBruker]

Dere får snakke sammen i dag når han kommer fra jobb. Da unnskylder du for at du vekte han midt på natten først (for det var virkelig unødvendig og ikke rart han ble sur), men du var helt desperat. Så foreslår du at nå som ungen er dårig og ikke sover, så må han ta alt ansvaret for henne fra han kommer hjem fra jobb og til midnatt, slik at du kan bruke kvelden på å sove.

Også skaffer du deg ørepropper. Så kan du få sovet litt med bæljende unge liggende oppå brystet ditt.

Anonymous poster hash: 16fa2...57e

[AnonymBruker]

Kan du ikke sove på dagtid da, om du er hjemme? Hvis barnet er våkent store deler av natta vil jeg tro det sover en del på dagtid slik at du også kan legge deg nedpå? Jeg ville ikke forvente hjelp på natten om mannen skulle på jobb dagen etter og jeg er hjemme, og motsatt om han var hjemme og jeg skulle på jobb. Og med 3 barn har vi en del erfaring med det.

Anonymous poster hash: d061e...dc1

[AnonymBruker]

Både jeg og ei venninne har en baby og en fireåring, altså to barn i samme aldre.

Alle fire ungene syke, begge vi mødre og fedrene er selvfølgelig friske.

BEGGE fedrene har satt seg fri fra jobb.

Mannen til venninnen min har ikke jobbet siden forrige uke og tok nå sykemeld.

Min mann begynte i ny jobb denne uken, men har hatt fri i går og i dag. Regner med å ha han her i morgen også.

Vi har alle influensa og jeg kunne aldri drømt å ta ungene alene. Ikke venninnen min heller ... ungen fortjener også avlastning av en foreldre som orker å være til stede litt, det orker man ikke på dagen dersom man er våken hele natten.

Ikke blir man fortere frisk heller, søvn er numero uno.

Mannen din må ta seg sammen og stille opp!

Du kan hilse og si at det er det ansvarsfulle pappaer og samboere/ektemenn gjør. De stiller opp! Det er deres felles barn. Ikke bare ditt...

Anonymous poster hash: cd9aa...e13

[AnonymBruker]

Både jeg og ei venninne har en baby og en fireåring, altså to barn i samme aldre.

Alle fire ungene syke, begge vi mødre og fedrene er selvfølgelig friske.

BEGGE fedrene har satt seg fri fra jobb.

Mannen til venninnen min har ikke jobbet siden forrige uke og tok nå sykemeld.

Min mann begynte i ny jobb denne uken, men har hatt fri i går og i dag. Regner med å ha han her i morgen også.

Vi har alle influensa og jeg kunne aldri drømt å ta ungene alene. Ikke venninnen min heller ... ungen fortjener også avlastning av en foreldre som orker å være til stede litt, det orker man ikke på dagen dersom man er våken hele natten.

Ikke blir man fortere frisk heller, søvn er numero uno.

Mannen din må ta seg sammen og stille opp!

Du kan hilse og si at det er det ansvarsfulle pappaer og samboere/ektemenn gjør. De stiller opp! Det er deres felles barn. Ikke bare ditt...

Anonymous poster hash: cd9aa...e13

Ups noe leif her!

Altså fire barn i samme aldre!

Og begge vi mødrene er altså syke, med influensa. Mens begge fedrene er friske!

Anonymous poster hash: cd9aa...e13

[Nicoline86]

Synes det er merkelig at man forventer så lite av barnefaren. De har no like mye ansvar som mødrene. Jeg vekker min og om han blir sur, så er ikke det mitt problem. Da får han være sur men likevel ta barnet en natt viss jeg er helt utslitt. Er ikke synd i han på noe måte!

[Mafalda]

Jeg synes det er urimelig av han å bli sur over å måtte ta en eneste natt når du er sliten. Men som du sier, mulig han ikke trodde helt på det og dermed var veldig uforberedt. Det er også mulig at både du og han har blitt en smule bortskjemte (på en god måte, altså!) av å ha en baby som sover så mye og godt at dere har vennet dere til å sove natten igjennom. Kanskje dere burde ta en prat og forberede dere på at søvnmønsteret kan variere lenge ennå, og bli enige om hvordan dere skal takle slike ting.

Mannen min ville ikke blitt sur hvis jeg ba ham om å ta en natt, men det har hittil ikke vært nødvendig (noe som ikke vil si at han slipper unna oppvåkninger om natten, for vi har en halvannetåring i tillegg til babyen som gladelig vekker oss begge). For jeg har samme erfaring som denne AB'en:

Kan du ikke sove på dagtid da, om du er hjemme? Hvis barnet er våkent store deler av natta vil jeg tro det sover en del på dagtid slik at du også kan legge deg nedpå? Jeg ville ikke forvente hjelp på natten om mannen skulle på jobb dagen etter og jeg er hjemme, og motsatt om han var hjemme og jeg skulle på jobb. Og med 3 barn har vi en del erfaring med det.

Anonymous poster hash: d061e...dc1

... de aller fleste babyer sover jo en del timer i løpet av et døgn. Og går man hjemme kan man bruke den tiden til å sove eller i alle fall legge seg nedpå litt, det kan man ikke på jobb. Nå ser jeg bort fra slike ekstremsituasjoner som den som ble beskrevet lenger oppe her, der ungen skriker omtrent hele dagen og skaper en enormt utfordrende situasjon for begge foreldrene, men særlig den hjemmeværende. Men de fleste babyer sover jo en del i løpet av et døgn, så da gjelder det å utnytte de rolige periodene som er- spesielt når nettene har vært trøblete.

Hvis det ikke går, kan du eventuelt gjøre som AB #7 foreslo: be ham ta babyen fra jobbslutt og fram til midnatt, så du får sove litt da. Mange måter å fordele det på.

SÅ etter mitt syn er det klart man deler når den ene parten er ualminnelig sliten, uansett hvem det måtte være. Det dreier seg jo om et felles barn og de fleste ønsker vel å hjelpe kjæresten sin når han/hun er sliten? Men som en hovedregel tenker jeg at mulighet til å sove på dagtid = bør ta mer av nattestyret. Som en som har vært i permisjon og kommet tilbake i jobb opptil flere ganger klør jeg meg i hodet over de som er misunnelige på den som er i jobb (igjen: med unntak av ekstremsituasjoner med kolikk og veldig krevende baby). Jada, det er lett å sitte i permisjon og misunne den som kan drikke en kaffekopp og lese nettaviser i ro og mak og spise lunsjen sin i fred- men min erfaring i den forbindelse er at selv om det er superdeilig å være i jobb de tre første dagene, legger den største begeistringen seg ganske raskt. De fleste er jo på jobb for å jobbe, ikke for å lunsje- selv om man ikke er hjernekirurg eller flyveleder.