Ja, noen ganger gir jeg etter for gråt/protester

[AnonymBruker]

Jeg innrømmer at jeg gjør forbrytelsen med å gi etter for barnet mitt, noen ganger!

Det er i tilfeller hvor jeg har vært for rask til å si nei, eller tilfeller hvor jeg rett og slett har vært for streng. Da prater jeg også med barnet i ettertid og forklarer hvorfor jeg endret mening akkurat i den situasjonen.

På den andre siden, når jeg har sagt nei og virkelig mener det så sier jeg bare "sånn blir det!" og dette er barnet innforstått med og vet jeg ikke endrer mening da.

Muligens ikke ideelt, men det funker for oss

Anonymous poster hash: 75784...209

[Gjest Mythic]

Det er da fullstendig legitimt å forandre mening, også overfor barn. Spesielt hvis man svarte før man egentlig har tenkt seg ordentlig om. Jeg opplever at barna får mer respekt for meg hvis jeg endrer svaret jeg opprinnelig ga, og jeg forklarer hvorfor jeg ombestemte meg. Hvis jeg f.eks sier at, nei, dere/du får ikke lov til ditt eller datt mens jeg er stresset eller opptatt med noe annet, og jeg får tenkt meg om, og så sier at "Vet du, jeg svarte litt for fort i sted, jeg synes det er greit likevel".

[AnonymBruker]

Alle gjør da det.

Anonymous poster hash: a3380...6d1

[AnonymBruker]

Alle gjør da det.

Anonymous poster hash: a3380...6d1

Det virker ikke slik her inne. Man må aldri gi etter for barnet fordi da har du tapt og det gir seg aldri med å skrike. Er det inntrykket jeg har av KG.

Anonymous poster hash: 75784...209

[AnonymBruker]

Å innrømme egne feil - foreksempel det at man sier nei for fort - er helt legitimt, og en god måte å vise barn at voksne også tar feil.

Det er ingenting feil med å gi etter hvis du har og gir en god grunn.

Som et barn så klokt sa til meg en gang: Noen voksne er bare sinte og sure, de sier alltid nei. Andre voksne er strenge, men de har alltid en god forklaring og da er det greit for da skjønner jeg hvorfor de sier nei og blir ikke lei meg sånn som med de som kjefter.

Anonymous poster hash: 4d0e3...7f5

[AnonymBruker]

Det er forskjell på å endre mening og å gi etter syns nå jeg. Jeg kan godt si nei, tenke litt, og så si at "Vet du, jeg har ombestemt meg. Du skal få lov til å ..." eller lignende. Hvis jeg sier nei til noe som går utover f.eks leggetid, eller mas om noe, der er et nei et nei - punktum. Og surving, sutring og furting hjelper ingenting.

Anonymous poster hash: 501a0...e25