Hvordan stoppe en 1-åring fra å røre alt?

[AnonymBruker]

Hvordan stoppe en 1-åring som vil røre ALT? Jeg tenker ikke på barnesikring av skap og skuffer men f.eks musikkanlegget og ting på stuebordet. Noen ganger vil han rive ned alt. River ned den lille duken på bordet, river ut dvder fra hyllene, vil trykke på alle knapper på musikkanlegget og tuneren osv. Kan ikke sette opp sperringer over alt. Har ikke noe knuselig som han kan nå, men må jo passe på uansett, er slitsomt i lengden. Tips? Og når går det over?

Anonymous poster hash: daa9b...815

[AnonymBruker]

Duk på bordet gidder man ikke:)

Det er ingen kur; Ta hånda vennlig bort og si " ikke den".

Det går over om 18-20 år, litt avhengig av når de flytter.

Anonymous poster hash: 93a83...c6f

[AnonymBruker]

Det går over. Inntil det gjør det må dere flytte alt dere ikke vil skal rives ned utenfor rekkevidde. Det varer ikke så mange år.

Anonymous poster hash: 77065...d32

[mara2012]

Det går over. Alt må bare røres først, men så går de lei.
Husker moren min alltid sa at jeg ikke måtte fjerne ting, men heller irettesette ungen så h*n lærer å ikke ta på alt. Jeg valgte å ikke høre på henne, og fjernet all pynt og unødvendige ting, så jeg fikk lov å puste litt i løpet av dagen..
Lite nytte i å "irettesette" en nysgjerrig 1-åring uansett, det er jo ett stadie de må gjennom.

[AnonymBruker]

Har fjernet en del, men kan ikke tømme stua for hyller og alt annet. Har bare en liten duk på stuebordet, ikke noe annet.

Anonymous poster hash: daa9b...815

[Missy1]

Ta vekk det du er redd for at skal gå istykker og sett frem litt etter litt når den verste nysgjerrigheten har gitt seg.

Iallefall det som fungerte for oss og vi har hatt veeeldig lang "pirke på alt periode" nå er han 4år og endelig kan jeg ha litt pynt i huset igjen

[AnonymBruker]

En ett-åring skal plukke på alt. Det er en del av utviklingen. Rydd bort det du er redd for.

Anonymous poster hash: 93554...6d3

[needinspiration]

Det går over. Alt må bare røres først, men så går de lei.

Husker moren min alltid sa at jeg ikke måtte fjerne ting, men heller irettesette ungen så h*n lærer å ikke ta på alt. Jeg valgte å ikke høre på henne, og fjernet all pynt og unødvendige ting, så jeg fikk lov å puste litt i løpet av dagen..

Lite nytte i å "irettesette" en nysgjerrig 1-åring uansett, det er jo ett stadie de må gjennom.

enig i dette. er du så redd for musikkanlegget må du bare flytte på den. Vi ofret en dvd spiller, og mange dvder, siden storegutten skulle absolutt ta på de. Det beste er jo at barna mine klarte å la være å sette kloa på TVen mens det stadie gikk gjennom. Det er bare nå det er såvidt pynteting i stua... Her tok det noen år gitt...

[AnonymBruker]

Som sagt vi har ryddet bort. Og han ødelegger neppe musikkanlegget, han vil bare trykke og trykke. Men mannen (er hans anlegg) har byttet ut det dyre med noe billigere. Å irettesette skjønner vi at ikke går. Kunne hende at noen hadde en lur ide vi ikke har tenkt på

Anonymous poster hash: daa9b...815

[Pipzky]

Vi kjøpte ny tv benk så anlegget fikk dører med barnesikring 😉

[AnonymBruker]

Finnes ikke mange lure ideer, det er bare å flytte på alt, følge med hvert eneste sekund og vente på at det går over.

Anonymous poster hash: 9f89e...1de

[Maleficenta]

Hvordan stoppe en 1-åring som vil røre ALT? Jeg tenker ikke på barnesikring av skap og skuffer men f.eks musikkanlegget og ting på stuebordet. Noen ganger vil han rive ned alt. River ned den lille duken på bordet, river ut dvder fra hyllene, vil trykke på alle knapper på musikkanlegget og tuneren osv. Kan ikke sette opp sperringer over alt. Har ikke noe knuselig som han kan nå, men må jo passe på uansett, er slitsomt i lengden. Tips? Og når går det over?

Anonymous poster hash: daa9b...815

Legg ting høyt utenfor rekkevidde av ting som kan bli ødelagt. Duken får nå så være

[Maleficenta]

Duk på bordet gidder man ikke:)

Det er ingen kur; Ta hånda vennlig bort og si " ikke den".

Det går over om 18-20 år, litt avhengig av når de flytter.

Anonymous poster hash: 93a83...c6f

Haha. Om 18-20 år faktisk

[AnonymBruker]

Er ikke krise med duken, den knuses ikke. Men legger alt bort og høyt ja.

Jaja, takk for alle svar

Anonymous poster hash: daa9b...815

[needinspiration]

Finnes ikke mange lure ideer, det er bare å flytte på alt, følge med hvert eneste sekund og vente på at det går over.

Anonymous poster hash: 9f89e...1de

Tenk det. Det er riktig. "vente at det går over", hehe.... har du først barn så er du som en hauk på dem for r e s t e n a v l i v e t d i t t. Slapp av, og la ting gå hvis det ikke er av affeksjonsverdi. Jeg måtte lære det på den harde måten. Og jeg var veldig varsom på tingene mine.

[AnonymBruker]

Tenk det. Det er riktig. "vente at det går over", hehe.... har du først barn så er du som en hauk på dem for r e s t e n a v l i v e t d i t t. Slapp av, og la ting gå hvis det ikke er av affeksjonsverdi. Jeg måtte lære det på den harde måten. Og jeg var veldig varsom på tingene mine.

Forstod ikke helt om du var litt ironisk og sarkatisk her?

Har selv to barn, og er ganske avslappet.

Men tenkte mer på TS, som tydeligvis synes det er litt vanskelig å akseptere at ungen plukker på alt. Da må man følge med hvert eneste sekund.

Personlig har jeg ikke gjort det sånn med mine barn :-)

Anonymous poster hash: 9f89e...1de

[geene]

Uff dette kjenner jeg at jeg gruer meg til!

Har en venninne som kom på besøk med 1,5 åringen sin, hun måtte rydde ALT jeg hadde i stuen oppå en skjenk før hun klarte å roe seg ned fordi barnet måtte hive alt i gulvet/slå med tingene. Endte med at hun gikk etter 30 minutt fordi det ble stressende å være på besøk, enda jeg sa det gjorde ingening.

Hun går aldri på besøk noen plasser lengre.

Trist at det må være sånn.

Jeg er gravid og har ingen barn. Har jobbet i barnehage, da. så derfor spør jeg dere som har erfaring: Går det ikke an å si nei til et så lite barn? I tilfelle, fungerer det?

[Maleficenta]

Forstod ikke helt om du var litt ironisk og sarkatisk her?

Har selv to barn, og er ganske avslappet.

Men tenkte mer på TS, som tydeligvis synes det er litt vanskelig å akseptere at ungen plukker på alt. Da må man følge med hvert eneste sekund.

Personlig har jeg ikke gjort det sånn med mine barn :-)

Anonymous poster hash: 9f89e...1de

Tror gjerne vedkommende mener at man ikke slutter å bekymre seg over barna sine uansett hvor gamle de blir

[AnonymBruker]

Er ikke redd for tingene eller ungen fordi vi passer på, problemet er at det er slitsomt i lengden. Er mannen/jeg borte noen timer en lørdag og ungen er våken hele tiden så er jeg/mannen veldig sliten når mannen/jeg kommer hjem. Jo vi finner på andre ting en å bare "henge", går ut (men vært veldig kaldt i det siste), leker sammen på mange måter og han kan leke alene veldig fint. Men innimellom må vi begge ha pauser fra aktiviteter og da er det ofte rive-ned-tid for han Han løper fort til f.eks dvd-hylla mens han sier "nei nei" og ler, fordi han vet at det ikke er lov. Også river han ut 20 dvder om jeg ikke rekker å stoppe han. Og ler når jeg stopper han/ikke har klart å stoppe han/flytter han bort derfra. Det er så hysterisk artig for han, men ikke for mammaen. Har prøvd å overse det, ignorere, men da fortsetter han til han har tømt hyllene og så hiver han dvdene rundt til vi stopper han. Men det hjelper litt å stoppe han raskt og ikke si noe som helst og flytte han til en annen plass, bare jeg sier noe så ler han, så det er mindre artig om jeg er stille. Han er veldig i teste-humør for tiden

TS

Anonymous poster hash: daa9b...815

[needinspiration]

Forstod ikke helt om du var litt ironisk og sarkatisk her?

Har selv to barn, og er ganske avslappet.

Men tenkte mer på TS, som tydeligvis synes det er litt vanskelig å akseptere at ungen plukker på alt. Da må man følge med hvert eneste sekund.

Personlig har jeg ikke gjort det sånn med mine barn :-)

Anonymous poster hash: 9f89e...1de

sorry, mente som svar til TS og ikke deg...