En kjedelig situasjon for en tante..

[AnonymBruker]

Jeg er tante til min søsters fire barn. Har alltid hatt et godt og nært forhold til tantebarna mine, har passet dem mye og vært mye sammen med dem fra de var små.

I det siste har jeg kjent på noe jeg synes er veldig leit og ikke så enkelt. Jeg vil jo gjerne behandle de fire barna likt og rettferdig. Hun har to gutter på 12 og 5 år, og to jenter på 10 og 3 år.

Guttene er veldig egenrådige og er vant til at det meste kan forhandles. Om de får et nei maser de gjerne, begynner å gråte eller blir sinte, så gir foreldrene etter og sier ja allikevel.

Jentene er mye enklere og mer fornøyde. Sier vi nei til noe er det greit og ingen sure miner. Guttene "krever" mer når vi har dem.

Siden vi passer dem en del i perioder synes jeg det er kjedelig at det skal bli slik, nå kvier vi (jeg og samboer) oss nesten før vi skal passe en eller begge guttene. Vi setter grenser, men de er vant til at alt kan forhandles og ved nok masing så blir nei til et ja hos foreldrene. Desverre tror de at det er slik det fungerer andre steder også.

Siden det byr på mange kjedelige situasjoner føler jeg meg ikke som en tante det er koselig å komme til lenger, det er så mye som blir en kamp.

For å gi et eksempel på en situasjon hvor som oftest blir mye styr:

- Legging. Vi avtaler leggetid med foreldrene på forhånd, men når klokka nærmer seg leggetid blir det stor ståhei. Ingen av guttene vil legge seg til avtalt tid. Han på 5 år bærer vi ofte bare i seng, han blir rasende. Det høres brutalt ut men om vi ikke gjør det vil han aldri legge seg. Han på 12 år blir kjempesint og nekter, ender opp med en lang diskusjon og forhandlinger. Jentene er helt motsatt, om vi sier at nå er klokka så og så mye, nå er det leggetid, så er det helt ok.

Dette er bare et av mange eksempler.

Jeg forventer ikke at barn skal være så enkle som disse to jentene, men når det blir så mye krangling og diskusjon som det er med guttene, så gruer vi oss til å passe dem. Grunnen til at vi har dem en del er at foreldrene ikke har så mange andre som kan stille opp, og de har ugunstig arbeidstid med tanke på barn.

Når jentene kommer gleder vi oss, det er så mye koseligere når man slipper å føle seg som tante grusom.

Er det helt feil av meg å snakke med søsteren min om dette? Si at vi ikke orker all diskusjon og forhandling som følger med guttene. Vi er tross alt bare tante og onkel, og når vi har dem så mye synes vi det byr på så mange vanskelige situasjoner.

Anonymous poster hash: d547c...726

[Eudyptula]

Jeg synes absolutt du kan lufte dette med søsteren din, men prøv å finne en løsning før dere avskriver guttene fullstendig og sier nei til å ha dem på besøk.

Fortsett å være konsekvente, ikke la barna slippe til med krangling og diskusjon. Tante og onkel bestemmer, slik er reglene hos oss, diskusjon ferdig!

[Amy Pond]

Hei!

Jeg er tante selv til en ganske kverrulant 7-åring, (han blir nok politiker når han blir stor ), men har lært meg et par triks for å gjøre f.eks leggeprosessen enklere. Det er viktig at foreldrene sier på forhånd at nå må han gjøre som tante sier når jeg skal passe han, og at både tannpuss og legging skal skje uten noe krangling. Så avtaler vi et tidspunkt for legging sammen, og når det tidspunktet nærmer seg gir jeg beskjed om at "nå er det 20 minutter til klokken er åtte, så da går vi på badet om 15 minutter.". Ingen spørsmål, bare ren forberedelse på hva som kommer til å skje. Så gjør jeg dette igjen når det er ti minutter, og når det er like før vi skal gå kan jeg si: "nå rekker du akkurat å spille ferdig/lese ferdig etc før vi skal gå".

Dette har i alle fall hjulpet mye med meg! Og jeg er veldig på at et nei er nei, så han har lært at masing ikke hjelper så my hos meg. Med besteforeldrene derimot... Men ja, jeg synes absolutt du kan snakke med din søster om dette, så kan dere komme frem til en løsning sammen. Et godt samarbeid med foreldrene til mitt tantebarn har i alle fall vært alfa omega for å unngå diskusjoner hos oss. Ikke gi de opp helt enda

Lykke til og stor klem fra en tante til en annen!

[minister-mio]

Barnet på tolv er alt for stor til å gråte om han får et nei. Han er også stor nok til å skjønne at de som oppfører seg såpass dårlig på besøk hos tante, får han heller bli hjemme.

[Rotemor]

Jeg synes absolutt du kan lufte dette med søsteren din, men prøv å finne en løsning før dere avskriver guttene fullstendig og sier nei til å ha dem på besøk.

Fortsett å være konsekvente, ikke la barna slippe til med krangling og diskusjon. Tante og onkel bestemmer, slik er reglene hos oss, diskusjon ferdig!

Ferdig snakka!!

[AnonymBruker]

Må først og fremst si at søsteren din og barna hennes er heldig som har tante i nærheten og som bryr seg ☺️

For det andre er det helt ok å si ifra til din søster. De har jo tydeligvis samme problem hjemme, og synes sikkert at det er forståelig at du har dette dilemmaet. Det er jo forskjell på å være hjemme med foreldrene og det å komme til tante, det skal jo være hyggelig og koselig for alle

Anonymous poster hash: e6872...769