Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Så var jeg her da. Min vaginale historie så langt...

Var første jenta i klassen med mensen på barneskolen, i begynnelsen av tenårene fikk jeg kraftige menstruasjonssmerter og på videregående fikk jeg p-piller mot dette, og det hjalp.

23 år gammel møter jeg min samboer. En dag begynner jeg å få kraftige smerter i magen, kaster opp og kaldsvetter. Legen på legevakta sender meg på sykehuset og det viser seg å være en cyste som hadde sprukket. Ble holdt over natta til observasjon, fikk beskjed om at jeg kunne få det igjen, og det var det.

Årene går og vi bestemmer oss for å prøve. Først litt forsikt, så med å holde orden på eggløsning. Da ingenting skjer får vi henvisning til en gynekolog. Han finner en liten, ubetydelig cyste og en muskelknute. Alle blodprøver og celleprøve er fine. Neste trinn laproskopi.

En uke før operasjonen var det journalskriving, og igår var prosedyren. Møtte opp på sykehuset, ble vist inn i et stort rom med flere "lenestoler" og en sykepleierstasjon i midten. Fikk en haug med piller (smertestillende og kvalmedempende). Fylte ut noen papirer og fikk beskjed om å ta av meg bukse og sko. Fikk et teppe til å dekke meg med. Gikk selv til operasjonssalen. Der måtte jeg ta av meg truse, men fikk beholde teppe, og legge meg på bordet. Høyre arm ble lagt på bord og innsatt IV. Fikk oksygen og narkose.

Våkner opp i det store rommet, tilbake i lenestolen. Ingen smerter, men litt trøtt. Ser ned på magen min og forventer en stor bandasje, men der var det 3 firkanta plasterlapper. Snodig, skulle det ikke være bare 2? Jaja, har vel misforstått jeg da. Får litt mat og beskjed om at legen kom om 30-60min. Tiden går. Tenker stakkars hun som var inn til operasjon etter meg. 2 og en halv time senere overhører jeg sykepleierne. Hun har blitt overført til en annen avdeling. Uff.

Legen kommer med et alvorlig ansiktsutrykk. Du hadde funnet muskelknuter og måtte gjøre et snitt til for å kunne komme bedre til, men jeg hadde tette eggledere. De hadde fjernet et par endoer (?), men jeg hadde ikke endometriose (måtte spørre om det selv).Cysten var ubetydelig. Hva nå? Hadde ikke forsket no på muskelknuter i det hele tatt. Hadde mentalt forberedt meg på endometriose, eller at en eggleder var tett da jeg har sterkere smerter på ene siden under menstruasjon, eller bare et blankt nei. Var ikke forberedt på usikkerhet i det hele tatt og var uforberedt på klumpen i halsen.

Prøver å få noen svar fra legen, men får bare gjentatt at hun har henvist til MR (ca 3 mnd ventetid) for å se hvordan knutene ligger, og en time med overlege. Men noe info om mine sjanger får jeg ikke, og ikke vet jeg hva jeg skal spørre om. Klarer tilslutt å spørre om eggsekkene var normale, og det var de. Om det er tegn til tidlig overgangsalder, nei. Betaler og går.

Min samboer står og venter i gangen. Hva skal jeg si? Merker tårene presser på og svelger de unna. Jeg vil ha barn, men har aldri deffinert min fremtidige lykke utifra det. Men der står min kjekke mann, fantastisk med barn og jeg vet han vil ha. Han sppør hvordag det går. Jeg er sliten. Vondt? Nei.

Vi setter oss i bilen og jeg prøver å forklare nøkternt hva de fant. Når bilen stopper har tårene kommet. Tørker de fort bort. Snur meg mot han og ser han er blank i øya. Går det bra, vennen? Han ser på meg og sier det helt rette. "Synes du må igjennom så mye." Gir meg en kem. " Vi klarer oss uten. Bare jeg har deg." En klem til, og jeg roer meg litt ned. I bakhodet har jeg denne ene tanken. Kan jeg virkelig stå i veien for at han skal få barn, eller burde jeg gå? Egoistiske meg bestemmer å ta beslutningen senere, etter svar på spermprøven og MR.

Han leverer meg hos mamma. Før operasjonen hadde jeg innsistert på at han dro på jobb, jeg kunne overnatte hos mamma, siden jeg ikke skulle være alene i 24 timer. Middag, litt smerte i høyre skulder og nakke, og litt i magen, men ikke store greiene. Utover kvelden prøver jeg å finne litt info. Mye graving og pytte litte grann klokere, men ikke mye. Noen som kan bekrefte mine funn?

- muskelknuter er ekstremt vanlig.

- de kan opereres vekk, men får da arrvev som kan minske sjangsen for å bli gravid

- beholder man knutene minsker det også sjangsen da de tar næring fra livmora og vokser under graviditet.

- avhengig av hvor de sitter kan de blokkere fødekanalen og man må ta keisersnitt, eller de tar for mye plass og man må føde tidlig.

- for kvinner med store plager og blødninger som er ferdig med barn fjerner man livmor.

Har du kommet så langt vil jeg takk for å ha lest mitt serdeles lange innlegg. Det virker kanskje merkelig å poste anonymt, men det er en mental sperre jeg har. Kjenner for mange med "merkelappen" ufrivillig barnløs. Gjerne nevt i samme setning som "stakkars".

Anonymous poster hash: c68ba...3fc

Videoannonse
Annonse
Skrevet

En venninne av meg fjernet noen muskelknuter, og jeg vet ikke hvorfor - men hun todde i hvert fall at hun ikke kunne bli gravid etterpå. Men hun har barn i dag. Gynekologen min har sagt at muskelknuter er ufarlige (!!!), hun har sett noen på ultralyd hos meg - og fant frem en bok, og viste bilder. Hun sa bare at det ikke var noe problem, men at de kunne vokse, og at man måtte følge med. Men i utgangspunktet var det noe nesten 1 av 3 kvinner opplever, hvis det ikke var mer. :) Uansett - jeg har blitt gravid to ganger, og ingen av gangene prøvde vi.

Jeg tenker mest at egglederne dine er problemet.... for egget må jo frem til riktig plass. Har dere fått noe informasjon om kunstig befruktning? Min mor fikk tre barn på den måten da egglederne var tette.

Ikke ta sorgene på forskudd.



Anonymous poster hash: f21fc...136
Skrevet

Og som min mor sa - midt oppi prosessen med at både det ene og det andre virker galt, så blir man helt bestatt på å skulle få barn. Ta det med ro, pust dypt. Din mann står ved din side uansett, og dere kan få et godt liv uten barn også (om det skulle gå sånn). Mine foreldre hadde allerede begynt å se på adopsjon da mamma ble gravid med kunstig befruktning, så der finnes flere muligheter. Og uansett så tror jeg det viktigste nå er å få et helhetlig bilde av situasjonen før du tenker at dere ikke kan få barn på den naturlige måten. Jeg håper du klarer å holde motet oppe. :)



Anonymous poster hash: f21fc...136
Skrevet

Takk, prøver å holde motet oppe og da hjelper det å høre sånne historier :) Tar ingen beslutninger før jeg vet noe mer. Det største problemet er manglende informasjon fra sykehuslegen og 3 mnd til med venting for å kanskje få noen svar. Legen ville ikke si noe som helst om mine sjangser til å bli gravid, ikke engang om det eksisterte noe håp. Alt ble besvart med "vi får se hva MR viser og hva overlegen sier".

Vanligvis er muskelknuter ufarlige, men den ene min er rundt 10cm, de 4 andre var vanskelige å se. Var derfor det blir MR og muligens en større operasjon en kikkhull.

Skrevet

Her er det helt klart noe som er misforstått.

Fjerner de endo - vanlig forkortelse for endometriose, så har du endo/endometriose.

MR må taes etter endometrioseprotokoll, ellers er den så og si bortkastet.

Er forøvrig ganske rystet over hendelsesførløpet ditt, og lurer på hvilket sykehus du har vært på. Er det et lite lokalsykehus eller et Universitetssykehus?

Du finner mer informawjon ved å lese på endometriose.no, der kan du og stille spørsmål til leger med spesialkompetanse på endo.

Anonymous poster hash: 2d96d...5c7

Skrevet

Takk, prøver å holde motet oppe og da hjelper det å høre sånne historier :) Tar ingen beslutninger før jeg vet noe mer. Det største problemet er manglende informasjon fra sykehuslegen og 3 mnd til med venting for å kanskje få noen svar. Legen ville ikke si noe som helst om mine sjangser til å bli gravid, ikke engang om det eksisterte noe håp. Alt ble besvart med "vi får se hva MR viser og hva overlegen sier".

Vanligvis er muskelknuter ufarlige, men den ene min er rundt 10cm, de 4 andre var vanskelige å se. Var derfor det blir MR og muligens en større operasjon en kikkhull.

Vet du hva, jeg er sjokkert. Jeg har vært flere runder på Ullevål, du kan søke deg over dit, de har ved hjelp av kikkhull operert ut en tumor på størrelse med hodet til en nyfødt baby.

Det er bare snakk om å mestre teknikken med kikkhul.

Anonymous poster hash: 2d96d...5c7

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...