Noen som har datet eller dater en som reiser mye?

[AnonymBruker]

Dater en som reiser en del i jobben, kan gjerne være vekke alt fra 1 uke om gangen til 1 mnd...

Jeg kjenner at dette begynner å ta på fordi han noen ganger plutselig må reise akutt, eller blir vekke lengre enn hva som var planen. Følelsene kjølner litt selvom det blir litt kommunikasjon over sosiale medier.

Noen som har noen råd eller har vært i samme situasjon?

Anonymous poster hash: d4881...d90

[AnonymBruker]

Nei, men jeg forstår frustrasjonen din!

Driver på med en som har over 200 hotelldøgn i året, jeg vet ikke helt hvor det bærer og fatter egentlig ikke at han gidder å prøve å involvere seg når han er så mye på farten.

Har ikke spurt ham hva han er ute etter på sikt heller, synes det er litt for tidlig for det.

Anonymous poster hash: e137f...270

[AnonymBruker]

Ja, men jeg har ikke innstilt meg på noen fremtid der, og det er uansett ikke aktuelt med mindre han en dag bestemmer seg for å endre livsstil og slå seg mer til ro. Den slags reising er ikke kompatibel med et reellt forhold, langt mindre et familieliv. Men det er klart det er givende og for mange viktig ift. jobben.

Jeg treffer en amerikaner som er en del år eldre enn meg (jeg bor ikke i Norge heller) og han reiser med jobben hele tiden. Han leier en bolig i New York men er der kanskje 4 netter i måneden, eier hus i en annen stat der han står på ski, og er rundt om i London, Paris, Brussel, L.A osv. hele tiden.

Vi har det kjempehyggelig sammen, megabra sex og chatter nå og da imellom. Han bruker aldri veldig lang tid på å svare selv om han er i andre tidssoner og på farten - akkurat det er snakk om prioriteringer.

Han er enebarn, entrepreneur og generelt veldig selvstendig. Jeg er ung nok til at jeg har god tid og kan bare nyte det som er uten å stresse for mye med fremtiden. Dersom jeg var 30 hadde jeg nok fokusert oppmerksomheten min på et annet prospekt.

Anonymous poster hash: 5011f...864

[AnonymBruker]

Nei, men jeg forstår frustrasjonen din!

Driver på med en som har over 200 hotelldøgn i året, jeg vet ikke helt hvor det bærer og fatter egentlig ikke at han gidder å prøve å involvere seg når han er så mye på farten.

Har ikke spurt ham hva han er ute etter på sikt heller, synes det er litt for tidlig for det. Anonymous poster hash: e137f...270

De har gjerne behov som alle oss andre, men det er kjipt å være den som sitter igjen uansett hvor mye man fyller hverdagene. I hvert fall når det er snakk om at han bare sitter her hjemme og venter på at en jobb i et annet land skal komme..

Vi er heller ikke der enda at vi har snakket om tiden fremover, men jeg vurderer sterkt å bare trekke meg fra det før vi når dit, for det er ikke noe kjekt å gå rundt og lure på når han kommer hjem igjen når han ikke engang selv vet. Vi har hatt en del avtaler allerede, men så blir det ikke noe av enten fordi han plutselig må reise eller ikke kommer seg hjem igjen når han egentlig skal.

TS

Anonymous poster hash: d4881...d90

[AnonymBruker]

Greit at de har behov, men da jeg selv jobbet 50-55 timer på fem ukedager, må jeg si at enkelte behov bortsett fra å spise og sove ble helt bortprioritert...

og nå har jeg lettere ufrivillig ferie og går bare og venter på ham. Blæh.

Anonymous poster hash: e137f...270

[AnonymBruker]

Det krever en sosialt selvstendig kvinne som vet å underholde seg selv å kunne være sammen med en sånn mann. Er hun av typen som "sitter hjemme og venter", og ellers må holdes i hånda for å kunne så mye som å se en film, er det dømt til å mislykkes fra dag en.

Anonymous poster hash: ec69a...060