Har ditt barn LYST til en gå inn barnehagen?

[AnonymBruker]

Min vil være hjemme så mye som overhodet mulig... Ser venners barn som er glade i å gå i barnehage, men her er det virkelig ikke noe som frister mitt barn.

Anonymous poster hash: f992d...e58

[Mafalda]

Min halvannetåring løper glad inn i barnehagen, og løper glad mot meg når jeg henter. Noe som er en lettelse, for det kan ikke være lett å måtte fra barnet gå hvis det virkelig ikke trives. Har du noen formening om hvorfor det er slik? Kan jo være så enkelt som at barnet er veldig hjemmekjær, men kan det være faktorer i barnehagen som påvirker og kanskje burde jobbes med (har få venner, føler seg utrygg eller utenfor...)?

[lillejeg]

Her vil treåringen stort sett alltid gå i bhg de dagene jeg gir valget. Er hjemme i permisjon, så har muligheten.

Har henne hjemme uansett ca to dager i uken, leverer halv ti og henter to, nå som jeg har permisjon og mulighet til det..

[mammamy]

Guttungen her på 1,5 vinker til meg nesten før vi kommer inn, hade mammaaaaa og så tusler han inn med de andre. Trives veldig godt nå, men innkjøringen tok litt tid i og med han bare går 3 dager i uka.

[AnonymBruker]

Ettåringen min går i barnehagen fire timer daglig per nå. Hun er av og til litt betutta når jeg går, men hun vil nesten ikke hjem når jeg kommer for å hente henne :-P

Anonymous poster hash: f3ebe...15d

[Ønske om tre]

Mine har hatt perioder hvor de ikke har lyst til å til bhg. Minstemann på 3,5 ville nok valgt å være hjemme nesten hver dag om han fikk valget fortsatt, mens storesøster på 5 stort sett gleder seg. Jeg pleier å si at det er et tegn på at de har det for godt hjemme... Så lenge de har det bra i bhg og trives, bekymrer jeg meg ikke.

[Hundejente]

Nå har gutten vår på 2,4 år nettopp byttet bhg, men i den gamle var det sånn at han løp inn og knapt hadde tid til å si hadet.

Nå har han gått i ny bhg i to uker, innkjøringen går veldig greit, men det hender han sier, før faren triller ham til bhg, at han vil være hjemme med mamma, eller at han vil til den gamle bhg. Da gjør det vondt å "føyse ham" ut døra (jeg har hjemmekotor). Når han først kommer til bhg, løper han som regel rett inn, selv om han fortsatt gjerne vil ha med den som leverer inn (som regel pappa). Han blir veldig glad når jeg henter, roper "der kommer mamma!" og smiler stort, men jeg tar egentlig det som et tegn på at han har hatt en fin dag. De få gangene han har hatt barnevakt og det ikke har gått så bra, så har han begynt å gråte når jeg kom tilbake.

[Tante-Sofie]

Ja, gutten min har alltid vært glad og fornøyd ved levering, også i de periodene han har begynt å gråte når jeg skal gå. Nå løper han forran meg inn, men blir litt betuttet akkurat i det jeg skal gå og trenger å få et voksenfang å sitte på. Det får han heldigvis alltid.

[AnonymBruker]

Min på 2,5 er også veldig glad i barnehagen, og løper inn hver gang vi kommer dit, og har bare såvidt tid til å vinke hade til meg. Han trives så godt at han dessverre veldig ofte blir sur når vi kommer for å hente (dvs han blir glad når vi kommer, men sur når vi skal kle på han og dra), så hentingen ender ofte med at vi må bære med oss en hylende unge under armen. Ikke spesielt hyggelig det heller

Anonymous poster hash: db58d...840

[LillaFrosk]

5åringen min bestemmer seg litt etter dagshumøret. Oftest så er begge deler "helt greit", men i blant vil hun veldig og i blant vil hun egentlig helst være hjemme.

[^^Belle^^]

Her er det litt både/og egentlig, særlig med 3,5-åringen. Hun vil være hjemme om hun får valget, og stort sett er det greit å bli levert i barnehagen. Noen ganger må jeg forlate henne gråtende, men det er som regel også disse dagene hun ikke vil hjem når jeg henter henne.

2-åringen er såpass ''uselvstendig'' enda, at hun følger med på lasset uansett. Hun løper gladelig inn i barnehagen når vi kommer, og er overlykkelig over å se meg når jeg henter. Hun har heller ikke noe i mot å gå i barnehagen om eldste er hjemme (og syk), men det har nok like mye med at hun ikke helt forstår det enn noe annet.

[AnonymBruker]

Min 2,5åring har aldri særlig lyst til å dra dit. Noen dager er det ok, andre dager er det gråt. Men er nesten alltid greit når vi kommer dit, hun er glad og gråter svært sjeldent når jeg går. Hun blir veldig glad når hun blir hentet og vil alltid være med hjem.

Jeg vet hun trives der, men hun er hjemmekjær og veldig knyttet til oss foreldre. Tror slikt har mye med barnets personlighet å gjøre.

Anonymous poster hash: ad7a3...a67

[Harlekin]

Jeg vet at hvis min datter hadde hatt valget, ville hun ha blitt hjemme de aller fleste dager. Dette fordi hun er glad i å stulle om morgenen, ta ting i eget tempo, kose seg med egne ting osv. Akkurat som jeg selv ville om jeg hadde kunnet valgt å ikke jobbe Men dette betyr ikke at jeg ikke har det bra på jobb, og det betyr ikke at min datter ikke har det bra i barnehagen. Levering går alltid bra, hun gråter aldri og går alltid rett inn og snakker med de andre barna og de voksne. Det er mye hun liker med barnehagen, og jeg er trygg på at hun har det fint. Hun trives bare enda bedre hjemme - og det er jeg glad for

[Kassiopeia]

Ja, guttungen her har ELSKER å dra i barnehagen helt siden han begynte rett før han rundet 11 mnd. Han blir nå 2 år i mars. Han er den som smiler fra øre til øre før vi har kommet oss gjennom porten, og kan ikke komme seg raskere ut av fanget til mamma eller pappa når vi kler av yttertøyet. Er mange ganger han har det for travelt til å vinke farvel til oss når vi skal dra, da han har sprintet i full fart til alle småbarna for å leke.

Er godt å se hvor mye han trives og for en glede barnehagen gir han. Han er og har alltid vært en tillitsfull og utadvendt gutt som er i sitt ess når han får være sosial og på farten. Men han blir også like glad når han blir hentet.

De siste dagene denne uken har riktignok vært litt annerledes, og han har bare hengt seg fast på meg eller faren når vi skal avlevere. De ansatte har prøvd å avlede han men han har endt opp i hylgrin og hulking og armene strekt ut mot oss når vi skal dra. Vet ikke om det er en periode han har gått inn i helt plutselig eller om det ligger noe annet bak, men han er visst like blid og fornøyd resten av dagen etter vi er dratt.

[AnonymBruker]

Min 4-åring har alltid elsket barnehagen, og har sjelden hatt noe problem med å levere. Prater masse om hva de skal gjøre, hva hun skal fortelle de andre, og savner barna i helgen. Noen dager vil hun ikke dit når vi er hjemme, men det går fort over når vi kommer dit. Og hun vil IKKE hjem igjen. "Men mamma, jeg har ikke lekt ferdig med *venninne*, jeg kan ikke dra nååå!" er standard.

Anonymous poster hash: dc882...1df

[AnonymBruker]

Nei min har aldri lyst til å dra dit og har vel egentlig aldri løpt inn av fri vije Stort sett er det gråt hver dag

Anonymous poster hash: 567f7...c0d

[AnonymBruker]

Når vi er hjemme sier han ofte at han ønsker å være hjemme, vil ikke til barnehagen. Men straks vi kommer inn porten i barnehagen spurter han til døra til avdelingen sin. Han har mange venner der, så jeg vet han har mange å leke med.

Anonymous poster hash: 4c09b...9aa

[AnonymBruker]

Når vi er hjemme sier han at han helst vil være hjemme og leke og sitte under pleddet i sofaen sammen med oss, men når vi kommer til barnehagen er han veldig utålmodig på å komme inn til de andre barna. En sjelden gang i blant er det trist at vi drar. Han er 2 år.

Anonymous poster hash: a3e51...da3

[AnonymBruker]

Tror du ikke det kan ha noe med selve avskjedssituasjonen å gjøre? Da jeg jobbet i BHG var det mange barn som gråt bittert da foreldrene gikk, men som stortrivdes ( så vidt vi kunne se) ellers. Noen barn syntes denne avskjeden er hard og noen foreldre gjør den ikke bedre, med å dra det ut i en evighet ( ja jeg vet det er hardt)...

Anonymous poster hash: 9b7c9...307

[AnonymBruker]

Jeg mistrivdes veldig da jeg gikk i barnehagen. Ikke fordi jeg savnet å være hjemme, men fordi jeg ikke likte de andre barna, de voksne eller alt kaoset som var rundt meg.

Anonymous poster hash: a7df9...ecf