Ble født for å leve..men, alt går jo ut på å legge til rette for fremtiden!

[AnonymBruker]

Ja, med denne tråden vil jeg bare få ut noe jeg føler på, og om noen føler det samme? Jeg er i 20 årene, og årene føles kortere og kortere. Jeg har fått angst for fremtiden, og det har jeg vel hatt lenge. Angsten startet i 16 års alderen, og om jeg tenker tilbake på den tiden, ser jeg, at lengselen tilbake til fortiden var bortkastet. Jeg hadde egnetlig mye å glede meg til, selv om det har vært nedturer også. Men ser jeg tilbake til bare 2 år i tid, klarte jeg heller ikke å nyte tiden godt nok. Jeg planla frem i tid, til nå..men planen ble ikke som jeg hadde tenkt. Ikke helt som jeg hadde tenkt, isåfall. Noe inni meg modnes, jeg blir eldre, og må ta mer og mer ansvar, og jeg presses av tid og forventninger. Det samme gjør jo folk i nettverket. Hvorfor ikke bare leve NÅ? Jeg klarer det ikke helt, fordi jeg får dårlig samvittighet.

Anonymous poster hash: 80b8b...b7d

[AdNauseam]

Prøv å lev mer i nuet, slapp mer av. Ikke tenk for mye, du ender bare opp med å senke livskvaliteten og kvele lykken du kunne hatt.

Jeg har følt det slik at jeg hadde et kappløp med tiden om å utnytte de yngre dagene, følte meg 'gammel' i en alder av 19 år (jepp), som om det bare var downhill. Det har noe med at jeg føler jeg har mistet så mange år og istedenfor å nyte dem måttet fikse livsproblemer.

Men som sagt, alt har med tankemønstre å gjøre. Du kan ikke gjøre noe med fortiden, så det er unødvendig å dvele over.

[Gjest Blomsterert]

Ja, med denne tråden vil jeg bare få ut noe jeg føler på, og om noen føler det samme? Jeg er i 20 årene, og årene føles kortere og kortere. Jeg har fått angst for fremtiden, og det har jeg vel hatt lenge. Angsten startet i 16 års alderen, og om jeg tenker tilbake på den tiden, ser jeg, at lengselen tilbake til fortiden var bortkastet. Jeg hadde egnetlig mye å glede meg til, selv om det har vært nedturer også. Men ser jeg tilbake til bare 2 år i tid, klarte jeg heller ikke å nyte tiden godt nok. Jeg planla frem i tid, til nå..men planen ble ikke som jeg hadde tenkt. Ikke helt som jeg hadde tenkt, isåfall. Noe inni meg modnes, jeg blir eldre, og må ta mer og mer ansvar, og jeg presses av tid og forventninger. Det samme gjør jo folk i nettverket. Hvorfor ikke bare leve NÅ? Jeg klarer det ikke helt, fordi jeg får dårlig samvittighet.

Anonymous poster hash: 80b8b...b7d

Interessant. Lev nå du. Men jeg har alltid gjort det samme. Føler meg rotløs nå,har ikke slått rot noe sted.

Angrer intet,for har lært uendelig mye! Men jeg har ingen tilhørighet,annet enn hvor mine unge voksne barn bor. Faren eier en stor gård,og beggge har bygget der.

Er glad de i det minste har bånd.

Du vil oppleve mye,men miste det viktigste?

Har levd litt lenger enn deg da. Ta forbehold

[AnonymBruker]

Interessant. Lev nå du. Men jeg har alltid gjort det samme. Føler meg rotløs nå,har ikke slått rot noe sted.

Angrer intet,for har lært uendelig mye! Men jeg har ingen tilhørighet,annet enn hvor mine unge voksne barn bor. Faren eier en stor gård,og beggge har bygget der.

Er glad de i det minste har bånd.

Du vil oppleve mye,men miste det viktigste?

Har levd litt lenger enn deg da. Ta forbehold

miste det viktigste? nei!! jeg vil ha vennene mine osv.. men jeg er kan ikke bli her for å være i nærheten av dem, for ingenting kan vel være så ille som å sitte igjen mens andre går videre. noen vennskap varer, men jeg er alltid redd for å miste. jeg er 24 og har bodd 6 forskjellige steder i Norge. 6. nå. HELE TIDEN har det føltes som at noe inni meg vil ut og oppleve verden..

Anonymous poster hash: 80b8b...b7d

[Gjest Blomsterert]

miste det viktigste? nei!! jeg vil ha vennene mine osv.. men jeg er kan ikke bli her for å være i nærheten av dem, for ingenting kan vel være så ille som å sitte igjen mens andre går videre. noen vennskap varer, men jeg er alltid redd for å miste. jeg er 24 og har bodd 6 forskjellige steder i Norge. 6. nå. HELE TIDEN har det føltes som at noe inni meg vil ut og oppleve verden..

Anonymous poster hash: 80b8b...b7d

Lytt til deg selv,