Er han for gammel, eller var det bare noe mamma drømte?

[Gjest Veslepuz]

Kjæresten min er da 29 år, og jeg er 16. Alle sier vi er så kvalme sammen, og han er pedo, men jeg syns vi passer fint, og han bryr seg ikke om mitt overflødige fett!

Han er bare så perfekt, og vi skal flytte sammen til høsten Kan snakke med han om alt altså, og han vekker meg alltid med et kyss hver morgen jeg sover hos han, selv om mamma ikke liker jeg sover der. Ingen gjør tydeligvis det :cry:

Bør jeg dumpe han? Eller hva må jeg gjøre??

[Gjest Fighter]

Alder er en ting, men du skrev i en annen tråd at han er voldelig. Kom deg vekk fra han.

[tenker]

Jeg reagerer på at en 16- årig jente blir samboer, uansett hvor gammel mannen måtte være.

For det første blir du jo "overlatt" til deg selv, da, når det gjelder alle beslutninger og plikter som følger med voksenlivet. Å skulle skape et eget hjem, egne rutiner, verdier i forholdet, vaner, trivselsfaktorer, som 16- åring... Beklager, jeg synes det er for tidlig. Når han i tillegg er så mye eldre enn deg, er det fort gjort at han styrer det meste i forholdet.

For det andre er det jo det økonomiske. Hvordan har du råd til å flytte sammen med han? Skal du slutte på skolen i en alder av 16 år? Skal han forsørge deg? Eller har moren din gått med på å sende et månedlig beløp? De to første alternativene ser jeg på som lite gunstige, det siste kanskje som lite sannsynlig. Såvidt jeg vet får man ikke studielån store nok til å leve av så lenge man går på videregående, og da blir det vanskelig...

Jeg vil ikke bastant si at du må dumpe han, men du bør be han vente på deg, la ting skje på dine premisser og i ditt tempo. Så får tiden vise om forholdet er liv laga.

Forresten, jeg er sikker på at det er mange menn som vil akseptere deg som du er, så jeg skjønner ikke helt hva for slags argument det (ditt "overflødige fett") er for å være sammen meg han

[Gjest Fighter]

Du skriver jo også(i en annen tråd) at du og kjæresten ikke klarte dere økonomisk sist dere bodde sammen. Finn deg en som ikke slår deg, og vent noen år med å bli samboer.

[Gjest Veslepuz]

Det var en kopi av en mail en venninde sendte til meg. Jeg aner ikke hvordan den havnet der, men den er slettet nå.

[Gjest Fighter]

Det var en kopi av en mail en venninde sendte til meg. Jeg aner ikke hvordan den havnet der' date=' men den er slettet nå.[/quote']

Er det andre ting du har fortalt som ikke gjelder deg?

[Gjest Veslepuz]

Det er det nok ikke. Men alle kan gjøre feil. Herregud dere er så ekle med meg her

[Gjest Fighter]

Unnskyld, mener ikke å være ekkel. Men når du forteller om et forhold mellom barn(ja, du er fortsatt et barn) og en voksen, der den voksne slår og om at dere har prøvd å bo sammen men at det ikke fungerte, må du jo skjønne at vi fra råder deg å gå fra kjæresten og få noen år på baken før du blir samboer. Og når du skriver at du har postet ting om deg selv som var om en venninne, må du jo skjønne at vi lurer?

[^me^]

hmmm? jeg mener ikke og være ekkel med deg altså..mene..i dagboka di skriver du at du er 17 år? :klø:

[Cand alt]

Jeg reagerer på at en 16- årig jente blir samboer, uansett hvor gammel mannen måtte være.

For det første blir du jo "overlatt" til deg selv, da, når det gjelder alle beslutninger og plikter som følger med voksenlivet. Å skulle skape et eget hjem, egne rutiner, verdier i forholdet, vaner, trivselsfaktorer, som 16- åring... Beklager, jeg synes det er for tidlig. Når han i tillegg er så mye eldre enn deg, er det fort gjort at han styrer det meste i forholdet.

For det andre er det jo det økonomiske. Hvordan har du råd til å flytte sammen med han? Skal du slutte på skolen i en alder av 16 år? Skal han forsørge deg? Eller har moren din gått med på å sende et månedlig beløp? De to første alternativene ser jeg på som lite gunstige, det siste kanskje som lite sannsynlig. Såvidt jeg vet får man ikke studielån store nok til å leve av så lenge man går på videregående, og da blir det vanskelig...

Jeg vil ikke bastant si at du må dumpe han, men du bør be han vente på deg, la ting skje på dine premisser og i ditt tempo. Så får tiden vise om forholdet er liv laga.

Forresten, jeg er sikker på at det er mange menn som vil akseptere deg som du er, så jeg skjønner ikke helt hva for slags argument det (ditt "overflødige fett") er for å være sammen meg han

Flott innlegg. Skullle til å si det samme.

[Carrot]

Jeg var bare 14 når jeg traff en på 20 som jeg forelsket meg hodestups i, når jeg var 15 ble vi sammen, 16 år gammel forlovet vi oss og flyttet sammen - før jeg va 20 ble jeg mor for første gang.. Forholdet holdt så lenge jeg ikke visste hva jeg ville men hans valg var gode nok for meg.. Jeg visste ikke om noe annet - flyttet jo rett hjemmefra også..

Og jeg vil ikke anbefale det til noen - at jeg fikk lov skjønner jeg ikke i dag.....

Hans mor sa mer enn en gang at hun ikke hadde tro på oss og vårt forhold, heldigvis var og er hun på alle måter en fantastisk person, hun er en stor del av vår familie i dag selv om hennes sønn er min eks og etablert på nytt..

Jeg har dratt mange erfaringer jeg kunne gitt deg, men tror nok du må gjøre dine egne..

Det jeg stusser over er hva en på 16 har å tilby en på 29 i ditt tilfelle forruten sex??

Han kan jo ikke ta deg med noe sted uten å vekke oppmerksomhet, du kan ikke gå ut sammen med ham, ikke på kino en gang da de fleste filmer han vil se nok har 18 års grense....

At du skriver at han ikke bryr seg om ditt overflødige fett bekymrer meg, tror du han er den eneste som kan verdsette deg??

Og det andre skriver om vold... :o

Men du - dersom du er gammel nok til å flytte hjemmefra er du vel gammel nok til å vite hva som er bra for deg også... I allefall innerst inne....