Er du langsur?

[Gjest Meteora]

Nei, er ikke langsur. Er skjelden sur egentlig.

Men når jeg først blir sur blir jeg veeeeeeldig sur..

Og da sier det pang.. Men jeg er som regel blid igjen

noen timer etterpå, bare jeg får vært i fred og roet

meg ned litt..

[Gjest Anonymous]

Jeg var veldig sinna på ekstypen min, for han såra og bedro meg på det groveste.Og det eneste jeg levde for en stund var tanken på at jeg en dag skulle ta igjen og såre like mye tilbake. Jeg oppdaga en del mindre pene sider ved meg selv som jeg langt ifra likte, og det var slitsomt og fryktelig leit å gå rundt å hate han.

Dessuten klarte jeg ikke legge forholdet bak meg når jeg hele tiden hadde det sinnet i meg.

Så traff jeg en litt eldre dame som sa at om jeg skulle klare å komme over det som har vært måtte jeg også klare å tilgi ham for det han gjorde mot meg.

Den eneste det gikk ut over var jo meg selv. Derfor sa jeg rett ut til han at jeg tilga ham for det han hadde gjort men at jeg nå var klar til å legge ting bak meg og derfor ville bryte kontakten med ham.Det gjorde jeg, og så fort han og sinnet mitt var ute av livet mitt var problemene borte de også.

Så poenget mitt er at man ikke skal gidde å bruke energien sin på å være sint på noen. For alt du vet er det ikke sikkert den aktuelle personen er klar over at du er sint på han/henne en gang, og hva er da vitsen?

[Tusseline]

Det kommer veldig an på hva det gjelder da. Er det snakk om en liten bagatell, er det som oftest glemt rimelig kjapt fra min side ihvertfall. Har jeg derimot vært innblandet i en heller større krangel, hender det at jeg kan være veldig langsint. Synes btw, at ordet "unnskyld" sier lite.

[Gjest Lea]

JA, jeg kan være langsur.

Henger kanskje sammen med at jeg er sta som et esel :oops:

[Belle]

Jeg blir nesten aldri sur,men når jeg først blir det blir jeg så sint at jeg holder på "å gå i luften"

Jeg er IKKE langsur,etter en utblåsning blir jeg som regel blid i gjen på 1-2-3.

Livet er for kort til å gå rundt til å være sint,sur og grinete!

[Ottine]

Nei, jeg er ikke langsur. Jeg er derimot bråsint!

Farer opp, brøler ut litt guffe - og er blid igjen omtrent med en gang. Har faktisk roet ned temperementet litt med åra.

Blir vel gammel og klok, dah!

[Gjest Lea]

Huff, jg er visst både bråsint og langsur, jeg.

Men så er jeg for det meste blid da. :-)

[Gjest ¤Humlen¤]

Hvis noen virkelig har såret meg og overrasket med handling og ord jeg overhodet ikke forventet meg av personen, kan jeg väre langsint ja. Det bare er naturlig for meg å ha noe imot mennesker som oppförer seg dårlig og/eller urettferdig. Hvis jeg först blir ordentlig suur, ligger det oftes en god grunn bak. Men det hender veldig sjeldent, nesten aldri. Heldigvis.

Sånn til hverdags blir jeg sinna og eksploderer i ett par sekunder för jeg enten ler av meg selv eller forstår simpelheten i situasjonen.

[Monstermagnet]

Er ikke langsint, men så er jeg ikke søt så lenge av gangen heller.. :-)

[Gjest 1111]

Jeg kan nok være det, hvis det er noe som plager meg veldig og det forblir usnakket. men det er heller ikke mye som skal til for at jeg blir myk igjen, som en klem eller en unnskyldning.

[Arkana]

Nei, det er jeg heldigvis ikke. Jeg er mer snarsint, får det ut med en gang og så er det over. Jeg synes det er bra, men noen ganger skulle jeg ønske jeg kunne være sint lenger, når jeg føler at noen virkelig har gjort noe fælt, men jeg klarer bare ikke. Alt sinnet kommer ut med en gang, og så er det over. Bra for blodtrykket i allefall (og omgivelsene, langsinte mennesker er slitsomme).

[Babette]

Klart jeg blir ikke blid igjen med det første om noen gjør noe mot meg jeg anser som mer eller mindre utilgivelig, men jevnt over går mine sinneutbrudd raskt over.

[la Flaca]

Blir jeg SUR for noe går det som regel rimelig fort over. Kommer litt an på. Blir jeg lei meg og såret derimot kan det sitte i lenge...