Er jeg urimelig ang. bosted når man har barn?

[AnonymBruker]

Hei, litt vanskelig å formulere overskrift på dette.

Jeg og samboer er i midten av 20-årene og barnløse. Vi ønsker veldig barn, og vil gjerne prøve innen de to neste årene.

Problemet er at vi nå bor på østlandet fordi min samboer studerer her. Vi har absolutt all familie på sørlandet, og ikke noe nettverk her. Vi har ikke så mange venner her, og ingen av dem har barn.

Vi trives kjempegodt her, og har lyst til å kjøpe bolig her og bli værende. Men så tenker vi at det kan være egoistisk for barn og øvrig familie å bo fem timers biltur unna absolutt alle? Og det blir jo tungt å være småbarnsforelder uten noe nettverk...

Alternativet er å flytte tilbake til sørlandet, og det har ikke min samboer noe imot. Men jeg mistrives så der... Jeg ble mye mobbet i hjembyen min, og trives ikke med å være der. Jeg har det så mye bedre på østlandet, men hvor viktig er min trivsel?

Både min og samboers familie bor i samme by på sørlandet. Det er faktisk ikke så mange byer der nede som er aktuelle ift jobb, så sjansen er stor for at mine barn går på samme skoler som jeg selv har gått på. Tanken på å være på de skolene igjen, gjør meg trist. Jeg vil heller ikke ha barn i samme kull som mine jevnaldrende som har mobbet meg (som er stor sjanse da jeg kommer fra et lite sted).

Kan dere være så snill å gi oss noen råd? Hele livet står på vent før vi finner løsningen på dette, da vi må vente med både barn og jobbsøking.

Anonymous poster hash: 42b0f...67a

[Silfen]

Ta fatt i traumene dine og gjør det beste for dere som familie. Altså Sørlandet.

[Gjest Solstråla88]

Svigerinnen min bor også langt unna familie på begge kanter, men hun har bygget et nettverk da, ville forsøkt dette om du trives. Familien til mannen bor 8 timer unna med bil, min bor dog rett i nærheten. Jeg ville valgt egen trivsel..

[Gjest Herr Heftig]

Hvis det er likegyldig for mannen synes jeg dere kan bo på østlandet. Nettverk er overvurdert.

[AnonymBruker]

Østlandet! Helt klart. Fine sommerferier på Sørlandet med familien.

Anonymous poster hash: 52ef5...ed9

[AnonymBruker]

Ta fatt i traumene dine og gjør det beste for dere som familie. Altså Sørlandet.

Så du mener det er det beste?

Må legge til at jeg selv ikke har så godt forhold til min familie, og hadde det ikke vært for barn, så hadde jeg ikke brydd meg om å være så mye mer med dem.

Samboerens familie har både jeg og han et helt greit forhold til, og vil at skal ta del i graviditeten og barnas liv.

Traumene er en stor del av problemet, men ellers så trives vi så godt her. Det er fint, billig og jeg får god hjelp av DPS her. Blir trist å flytte.

Anonymous poster hash: 42b0f...67a

[AnonymBruker]

Svigerinnen min bor også langt unna familie på begge kanter, men hun har bygget et nettverk da, ville forsøkt dette om du trives. Familien til mannen bor 8 timer unna med bil, min bor dog rett i nærheten. Jeg ville valgt egen trivsel..

Hadde noen få familiemedlemmer bodd her oppe, så hadde alt vært løst. Føler bare det blir feil at absolutt null familie er her med oss. 5 timer i bil er vel langt for babyer/små barn. Er redd for at vi "stjeler" besteforeldre fra barna, og at de kan savne det. Når de blir eldre vil de jo ikke ha noe nært forhold til familien fordi de ikke kjenner dem.

Hvis det er likegyldig for mannen synes jeg dere kan bo på østlandet. Nettverk er overvurdert.

Nettverk er kanskje overvurdert, ja... Men kan tenke meg det er tungt med små barn uten noen form for avlasting utenom barnehage. Vi har ingen venner med barn, så tviler på de er interessert i å sitte barnevakt, da de fortsatt lever et liv med fest og moro.

Anonymous poster hash: 42b0f...67a

[AnonymBruker]

Østlandet! Helt klart. Fine sommerferier på Sørlandet med familien.

Anonymous poster hash: 52ef5...ed9

Sommeren på sørlandet er topp - og er kanskje det eneste jeg savner derfra.

Men om vi bor her er det jo også det at vi må overnatte lenge ved hvert besøk. Ihvertfall jeg blir litt sliten og lei av å gå oppi folk så mye, og det blir jo dyrt og unødvendig å bo på hotell/camping når vi er på besøk.

Er også redd for at barna ikke vil kose seg på feriene, fordi de ikke har noe nært forhold til familien. Jeg var et veldig sjenert barn og brukte litt tid på å vende meg til folk jeg ikke så særlig ofte.

Anonymous poster hash: 42b0f...67a

[AnonymBruker]

Bli på østlandet. Din trivsel vil ha MYE å si for barnet ditt, og det høres ikke ideelt ut for deg å bo i din barndoms by ihvertfall.. Skulle det vise seg at dere etterhvert ønsker å bo på sørlandet alikevel, når eventuelle barnet/barna blir litt større kan dere flytte, men jeg tror nok at dere etterhvert vil klare å lage dere et nettverk der dere slår dere ned. Og så kan ferier tilbringes på sørlandet heller

Anonymous poster hash: bbde1...ea1

[Nordvesta]

Man bør bosette seg der man har best forutsetninger for å trives og utvikle seg. Dere har uansett ingen garanti for at øvrig familie vil fortsette å bo på Sørlandet og det er dumt å velge noe dere egentlig ikke vil kun pga. nærhet til familie. Hvor godt vil dere trives på et sted dere ikke ønsker å bosette dere på?

Når barnet kommer vil dere ha mulighet til å bygge dere opp et nettverk med andre foreldre. Barselgruppe, åpen barnehage, babysvømming etc. og når / om barnet begynner i barnehage har dere en fin mulighet til å bli kjent med flere. Det fordrer at dere jobber litt for å opparbeide dere et nettverk, men slett ingen umulighet

Barnevakter finner man nesten over alt. Assistenter i barnehagen, døtre / sønner av noen dere kjenner, dere kan annonsere etc.

Jeg har datteren til ped.leder som barnevakt til min datter og så har jeg ei som er litt mer voksen, som jeg ble kjent med gjennom jobben, som kan ha henne dersom jeg er på kurs el.

Det meste har en tendens til å ordne seg og man kommer langt med trivsel, gode venner, godt nettverk og en positiv innstilling.

Lykke til uansett hva dere velger!

[79kreps]

Bo der dere trives best selv. Trives du ikke vil ikke resten av familien trives heller. Selvsagt er det greit å kunne få barnevakt en helg innimellom, men dersom dere og besteforeldre er interessert så ordner det seg likevel.

[AnonymBruker]

Det kan bli veldig tungt å bo på Østlandet uten noe nettverk. Spebarnstida kan være veldig tung uten hjelp fra (sviger)familien, og da tenker jeg spesielt på deg som kanskje sliter litt fra før av (du nevner at du har god hjelp fra DPS der du bor). Men dette er det jo bare dere som kan finne ut av. Lykke til uansett. Det går helst bra, hva dere enn lander på.

Anonymous poster hash: d99be...0c5

[Ginny]

Alternativet er å flytte tilbake til sørlandet, og det har ikke min samboer noe imot. Men jeg mistrives så der... Jeg ble mye mobbet i hjembyen min, og trives ikke med å være der. Jeg har det så mye bedre på østlandet, men hvor viktig er min trivsel?

Tanken på å være på de skolene igjen, gjør meg trist. Jeg vil heller ikke ha barn i samme kull som mine jevnaldrende som har mobbet meg (som er stor sjanse da jeg kommer fra et lite sted).

Anonymous poster hash: 42b0f...67a

Se på det du skriver her TS, og så tenker du deg kraftig om. Hvorfor i all verden skal du flytte tilbake til et sted hvor du mistrives? Du har bare ett liv, og så funderer du på om din egen trivsel er viktig?

Barna dine kommer ikke til å tjene noenting på å ha en mor som mistrives hele tiden. Uansett hvor mye familie dere har, og hvor nært de blir om dere flytter, så er det fremdeles du som er viktigst for barna dine i hverdagen. Og hvis du ikke trives, så kommer det ikke til å fungere i det hele tatt.

5 timers kjøring er ingenting. Se sånn på det, barna dine blir vant til at man drar på spennende tur til besteforeldrene, overnatter der og spiser frokost med de andre søskenbarna, tanter og onkler. Jeg bodde så nært mine besteforeldre at jeg overnatta aldri når andre søskenbarn var der. Jeg fikk dermed ikke den opplevelsen av å være på tur med dem. Jeg fikk mer av dem i hverdagen, men ingen slike spesielle ting.

Poenget er, det er fordeler og ulemper med alt. Men din trivsel er så ufattelig viktig, og du kan ikke bosette deg på et sted hvor du ikke vil trives.

Nei, bli på østlandet og gi barna dine en så god oppvekst som du kan. Du trives, mannen din trives, barna trives. Og hvis det skulle bli et problem senere, og du føler deg komfortabel med å flytte, så gjør dere det.

[Puny]

Hei, litt vanskelig å formulere overskrift på dette.

Jeg og samboer er i midten av 20-årene og barnløse. Vi ønsker veldig barn, og vil gjerne prøve innen de to neste årene.

Problemet er at vi nå bor på østlandet fordi min samboer studerer her. Vi har absolutt all familie på sørlandet, og ikke noe nettverk her. Vi har ikke så mange venner her, og ingen av dem har barn.

Vi trives kjempegodt her, og har lyst til å kjøpe bolig her og bli værende. Men så tenker vi at det kan være egoistisk for barn og øvrig familie å bo fem timers biltur unna absolutt alle? Og det blir jo tungt å være småbarnsforelder uten noe nettverk...

Alternativet er å flytte tilbake til sørlandet, og det har ikke min samboer noe imot. Men jeg mistrives så der... Jeg ble mye mobbet i hjembyen min, og trives ikke med å være der. Jeg har det så mye bedre på østlandet, men hvor viktig er min trivsel?

Både min og samboers familie bor i samme by på sørlandet. Det er faktisk ikke så mange byer der nede som er aktuelle ift jobb, så sjansen er stor for at mine barn går på samme skoler som jeg selv har gått på. Tanken på å være på de skolene igjen, gjør meg trist. Jeg vil heller ikke ha barn i samme kull som mine jevnaldrende som har mobbet meg (som er stor sjanse da jeg kommer fra et lite sted).

Kan dere være så snill å gi oss noen råd? Hele livet står på vent før vi finner løsningen på dette, da vi må vente med både barn og jobbsøking.

Anonymous poster hash: 42b0f...67a

Må dere vente med det da? Dere vil vel ha barn uansett, så det er jo bare å prøve da. Få barn i Oslo og se hvordan det er, så kan dere alltids flytte på dere om dere ikke liker det. Har inntrykk av at det er veldig vanlig å få et barn i Oslo og så flytte utenfor/hjemover når nr. 2 er på vei og behovet for større plass som ikke koster 8 mill melder seg...

Det er jo liten sjanse for at dine mobberes barn kommer til å mobbe dine barn, men dette vet du jo. Tror ikke det hjelper så mye at fremmede mennesker på internett forteller deg dette... Kanskje du trenger å snakke med noen ang. mobbingen?

Lykke til

[Flavio]

[...]

Vi trives kjempegodt her, og har lyst til å kjøpe bolig her og bli værende. Men så tenker vi at det kan være egoistisk for barn og øvrig familie å bo fem timers biltur unna absolutt alle? Og det blir jo tungt å være småbarnsforelder uten noe nettverk...

Alternativet er å flytte tilbake til sørlandet, og det har ikke min samboer noe imot. Men jeg mistrives så der... Jeg ble mye mobbet i hjembyen min, og trives ikke med å være der. Jeg har det så mye bedre på østlandet, men hvor viktig er min trivsel?

Både min og samboers familie bor i samme by på sørlandet. Det er faktisk ikke så mange byer der nede som er aktuelle ift jobb, så sjansen er stor for at mine barn går på samme skoler som jeg selv har gått på. Tanken på å være på de skolene igjen, gjør meg trist. Jeg vil heller ikke ha barn i samme kull som mine jevnaldrende som har mobbet meg (som er stor sjanse da jeg kommer fra et lite sted).

Kan dere være så snill å gi oss noen råd? Hele livet står på vent før vi finner løsningen på dette, da vi må vente med både barn og jobbsøking.

Anonymous poster hash: 42b0f...67a

Fem timer sørger for at man ikke får mer mas enn man må ha.

Bli på østlandet hvis du trives der. Slekt og familie skal du henge i ramme på veggen. Så kan du VELGE dine venner!

[AnonymBruker]

Vi flyttet tilbake til der familien bor. Synes det var best slik, får ofte barnevakt når vi trenger det, og det er kjekt for barna å kunne besøke de. Vi koser oss slik Må også si at vi heller ikke har hatt et nettverk der vi bor, veldig kjedelig, følte meg ganske ensom, iallefall etter vi fikk barn.

Anonymous poster hash: 9ef84...39c

[AnonymBruker]

Bygg nettverk FØRST!

Jeg dreit på leggen og flytter hjem igjen i sommer. Ble helt feil, og jeg prøvde ikke engang å stifte nettverk.

Da det kom til stykket hadde jeg bare ufattelig lenghjemsel...

Anonymous poster hash: a6874...762

[strawberry]

Ta fatt i traumene dine og gjør det beste for dere som familie. Altså Sørlandet.

Jeg tenker også det. Ikke la livet ditt bli styrt av at du er redd for dette! Det er nå du må vise dem at du har klart deg gjennom det. Sannsynligvis angrer nok mobberne på det de har gjort og skammer seg nok over seg selv dersom de møter på deg.

Det mest naturlige og praktiske er å flytte tilbake til der man har familie.

[Ciara]

Jeg kjenner MANGE som bor med barn i byer uten nær familie i nærheten og som klarer seg helt utmerket. Jeg ville blitt boende, så får du heller flytte hvis det viser seg å være vanskelig.

[AnonymBruker]

Jeg bodde selv på østlandet med 3 timer kjøretur til min familie. Hadde ikke så stort nettverk der før jeg fikk barn, da ble jeg kjent med mange. Jeg har opplevd det samme som deg på hjemstedet mitt. Flyttet tilbake når barna skulle begynne i 3 og 5 klasse. Barna stortrives med skolen og familie i nærheten. Skolen er jo helt anderledes enn da jeg var barn, heldigvis. Men jeg mistrives her. Hater bla. å gå i butikken, for da kommer usikkerheten på om "mobberene" dukker opp. Så selv om vi nå har barnevakt når vi vil, savner jeg ekstremt mye østlandet.

Anonymous poster hash: 6d27b...ae9