Når barn blir knyttet til "steforeldre".

[Gjest Anonymous]

Merker at barna har blitt veldig knyttet til kjæresten min. De har kjent hverandre i over 1 år nå. Det er han de prater med når de har det vanskelig. De savner han når han ikke er her. De vil ha han med på alt mulig. Virker som dette er gjensidig, at han også har blitt veldig glad i barna.

Det som bekymrer meg er at hvis han slår opp med meg vil en hel familie få "kjærlighetssorg". Han sier at han fortsatt ønsker å ha kontakt med barna selv om vårt forhold tar slutt. Jeg tviler på dette. Jeg tror det blir mye verre for barna å miste han enn det ble da faren deres flyttet. Da var de bare lettet. Han mener jeg ikke må bekymre meg for fremtiden, men heller glede meg over at vi har det så fint sammen nå. Han er ærlig og innrømmer at han ikke tror vi vil få mer enn maks 5 år sammen. Vi startet forholdet som elskere og hadde ingen planer om en fremtid sammen, men siden han var en så viktig person for meg ønsket barna å treffe han. Etter det ble de bestevenner og har vært det i over et år nå.

Noen som har lignende erfaringer? Har "stemor/stefar" fortsatt kontakt med barna etter samlivsbruddet? Bør man unngå "midlertidige" forhold når man har barn? Bør vi fortelle barna at forholdet er "midlertidig"? Hvordan reagerte barna på bruddet?

[tingeling]

Hva er grunnen til at dere ikke kommer til å få en fremtid sammen?

Du sier jo at dere har det bra sammen og at barna elsker ham...

Tingeling

[Gjest Anonymous]

Har ingen erfaring med stebarn, men ville droppet fyren tvert hvis han ga meg en tidslimit på hvor lenge vi skulle være sammen! :o

Jeg ville ikke kastet bort tiden min på noen som ikke syns jeg er verdt å bli gammel sammen med! Og når du attpåtil er bekymret for hvordan det skal gå med barna dine når de tilmålte 5 årene er gått burde det være hevet over enhver tvil om at dette burde aldri begynt!

[Gjest Anonymous]

Det er mange årsaker til at vi sannsynligvis ikke får en fremtid sammen. Bla at han er nesten 10 år yngre enn meg. Han ser bra ut og har mange gode egenskaper. Han er perfekt. For bra for meg. Men vi elsker hverandre og han er min store kjærlighet. Jeg vil derfor være sammen med han så lenge han vil. Det jeg er usikker på er om det er rett å involvere barna så mye i et forhold som ikke er langvarig.

[Gjest Anonymous]

Ja slik er det om der steforeldre eller rette foreldre.

[Sirisa]

Merker at barna har blitt veldig knyttet til kjæresten min. De har kjent hverandre i over 1 år nå. Det er han de prater med når de har det vanskelig. De savner han når han ikke er her. De vil ha han med på alt mulig. Virker som dette er gjensidig, at han også har blitt veldig glad i barna.

Det som bekymrer meg er at hvis han slår opp med meg vil en hel familie få "kjærlighetssorg". Han sier at han fortsatt ønsker å ha kontakt med barna selv om vårt forhold tar slutt. Jeg tviler på dette. Jeg tror det blir mye verre for barna å miste han enn det ble da faren deres flyttet. Da var de bare lettet. Han mener jeg ikke må bekymre meg for fremtiden, men heller glede meg over at vi har det så fint sammen nå. Han er ærlig og innrømmer at han ikke tror vi vil få mer enn maks 5 år sammen. Vi startet forholdet som elskere og hadde ingen planer om en fremtid sammen, men siden han var en så viktig person for meg ønsket barna å treffe han. Etter det ble de bestevenner og har vært det i over et år nå.

Noen som har lignende erfaringer? Har "stemor/stefar" fortsatt kontakt med barna etter samlivsbruddet? Bør man unngå "midlertidige" forhold når man har barn? Bør vi fortelle barna at forholdet er "midlertidig"? Hvordan reagerte barna på bruddet?

Hei !

Kan fortelle litt om min erfaring.

2 ganger har jeg vært samboer med menn som har barn fra før. Jeg fungerte som "stemor" i begge tilfeller.

Barna ble veldig glade i meg og følelsen var så absolutt gjensidig

Første gang var jeg samboer i ca 5 år, andre gang i ca 3 år.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg for min del syntes det var vel så vanskelig å "skille seg" fra barna som jeg tross alt var veldig glad i, som fra mennene

Barna savnet også meg. Vi hadde kontakt den første tiden, og det var supert

Det som skjedde begge gangene var at når det ble etablert nye forhold for de VOKSNE, så var det disse som ikke taklet at barna skulle ha kontakt med en "eks-stemor" ( aner ikke hva jeg skal kalle det... :o )

De voksne som i utgangspunktet hadde skilt lag taklet det, men de nye voksne(nye partnere) taklet det ikke.

Jeg syntes det var unødvendig og trist for både meg og barn at vi ikke lenger skulle kunne sende hverandre en tekstmelding uten at det ble ille tatt opp. Jeg mener at vi voksne er litt v e l egoistiske som ikke tenker mer på hva det vil si for barna å måtte bryte kontakten med en som har vært omsorgsperson for dem i flere år.

Barna har vært igjennom et brudd ( eller fler) før, og det er barnas ønsker som bør prioriteres i slike saker og ikke de voksnes.

Mine barn valgte selv om de ønsket å forholde seg videre til mine ekser, noe anent var aldri tema.

Barna jeg var stemor for var i alderen 10 - 15 år.

Så desverre så har ikke min erfaring vært så positiv på området. Men så klart, jeg vet om de som har et kjempegodt forhold også til sine eks-stemødre/fedre; så det går an !

[Gjest Anonymous]

For bra for meg. Men vi elsker hverandre og han er min store kjærlighet.

Hvis man ikke ser hverandre som likestilte partnere så har man ikke noe bra forhold!

Min samboer er min store kjærlighet: Han er perfekt for meg og jeg er veldig glad han er min. MEN han er jammen heldig som har meg også! Det er det som gjør det hele så perfekt: Vi er likestilte partnere som setter hverandre like høyt.

OG, elsker man noen vil man dele livet sammen med vedkommende - setter man tidsrammer for hvor lenge man elsker noen så vet man ikke hva å elske er...

[Gjest Anonymous]

Det er mange årsaker til at vi sannsynligvis ikke får en fremtid sammen. Bla at han er nesten 10 år yngre enn meg. Han ser bra ut og har mange gode egenskaper. Han er perfekt. For bra for meg. Men vi elsker hverandre og han er min store kjærlighet. Jeg vil derfor være sammen med han så lenge han vil. Det jeg er usikker på er om det er rett å involvere barna så mye i et forhold som ikke er langvarig.

:o Så han er en Gud som du ser opp til og du tar imot med takknemlighet den tiden han ønsker å gi deg??

Og jeg som alltid har trodd at et forhold skulle bygges på gjensidighet..

[Gjest baby-E]

:o Så han er en Gud som du ser opp til og du tar imot med takknemlighet den tiden han ønsker å gi deg??

Og jeg som alltid har trodd at et forhold skulle bygges på gjensidighet..

Trodde jeg og!

Hvorfor vil du være sammen med han når dere bare kan være sammen i 5 år til? Syns dette virket litt rart jeg.... Går vel ikke ann å sette en tidsfrist på kjærligheten?

[Gjest Anonymous]

Høres ut som om fyren "nedverdiger" seg til å gi deg litt tid! Og dette vil du involvere barna i?? Hvordan vil da disse barna forholde seg til sine partnere når den tid kommer? Vil de ta din rolle, eller hans??

[Gjest Tex]

...så dere teller:

Nå er det bare tre og et halvt år igjen vi kan være sammen....

istedet for:

nå har vi vært sammen i halvannet år......? :o

[Gjest Anonymous]

Jeg har en sønn som jeg involverte med min eks..De ble også veldig knyttet til hverandre, og det var trist for min sønn og ham da vi gikk ifra hverandre.

Vi diskuterte også om de to skulle fortsette å ha kontakt, men min eks følte at de måtte løsrives fra hverandre en dag uansett..Det var bare et tidspørsmål for oss. Det blir problematisk så snart en av partene treffer en ny.

Sønnen min savnet ham og snakket om ham lenge. Jeg forklarte ham at vi kun var glad i hverandre som venner, og det aksepterte han veldig raskt..

Jeg synes ikke du bør involvere barna dine hvis du vet at dette ikke er et forhold som har noen fremtid. Det bør du skåne barna dine for..

Jeg forstår ikke hvorfor du mener at han er for god for deg heller ??

Det kan umulig være bra for deg å leve i ett forhold på lånt tid..Du fortjener bedre enn som så..Og det gjør ungene dine også..

Lucky

[Gjest Anonymous]

Takk for tilbakemeldinger. Det er ikke slik at vi teller antall år vi skal være sammen (selv om han en gang nevnte maks 5 år). Det er vel heller slik at vi har ulike syn på forhold generelt. Han mener at man tar en dag av gangen og er sammen så lenge vi ikke blir forelsket i andre eller slutter å elske hverandre. Jeg er av den oppfatningen at jeg vil dele resten av livet og både gode og dårlige dager med han jeg elsker.

Men han er ærlig når han sier at han ikke vil gifte seg med meg eller planlegge en fremtid sammen med meg. Jeg vet hva jeg har å forholde meg til, og har likevel gjort et valg som innebærer at jeg ønsker å være sammen med han så lenge som mulig. Det er ikke dette som er problemet.

Det jeg er usikker på er barnas følelser for han. Om de vil få en nedtur når det blir slutt? Og om de bør informeres om hans syn på forholdet? Som Sirisa sier tror også jeg at det kan bli vanskelig for hans nye partner å forholde seg til at han skal ha kontakt med sine "eks-stebarn". Særlig hvis de stifter familie og får egne barn. Han sier at hvis hans nye partner ikke vil ha kontakt med barna er hun heller ikke perfekt for han. Uansett er han en god rollemodell og en god venn for dem nå. Ønsker jo ikke å ta fra dem det heller.

[Gjest Anonymous]

Det er mange årsaker til at vi sannsynligvis ikke får en fremtid sammen. Bla at han er nesten 10 år yngre enn meg. Han ser bra ut og har mange gode egenskaper. Han er perfekt. For bra for meg. Men vi elsker hverandre og han er min store kjærlighet. Jeg vil derfor være sammen med han så lenge han vil. Det jeg er usikker på er om det er rett å involvere barna så mye i et forhold som ikke er langvarig.

Snakk om å undervurdere seg selv!! Skjerp deg. Kanskje det er du som er "for bra for han". Hvis han virkelig hadde elsket deg ville han aldri sagt at dere får max 5 år sammen. Da ville han delt resten av livet med deg. Men det høres ut som at han har deg fordi det passer han nå. Men om 5 år har han kanskje funnet drømmedama, og da må jo du ofres.

Hvis han virkelig mener det, ville jeg ha avsluttet forholdet så snart som mulig. Før ungene blir enda mer knyttet til han. Husk at du er en unik person! For ungene dine betyr du alt. Lykke til:-)

[dreamy]

Jeg ville ikke tatt "sorgene" på forskudd.. Virker som om du kanskje har litt dårlig selvfølelse? (Du sier han er så bra etc. men det er du også) .. Ikke undervurder deg selv