Nabobarnet er her daglig - blir litt mye, men hvordan si fra?

[AnonymBruker]

For noen måneder siden flyttet vi til et nytt borettslag. Der bor det et barn som vårt eldste barn går i barnehage med.

Daglig (flere ganger hver dag i helgene) kommer dette barnet over til oss, og nå kjenner både jeg og min mann at det blir litt mye.

Foreldrene til dette barnet vet at vårt barn har en aktivitet én dag i uka, men likevel blir det sendt sms aktuelle dag for å høre om vårt barn skal på denne aktiviteten denne dagen. Det føles snart som å få alenetid er å dra bort.

Jeg jobber selv med barn og har en krevende jobb, og min mann har en jobb hvor han er bort i flere uker i gangen. Vi har 2 små barn i barnehagealder. Min mann kom hjem fra jobb for ikke lenge siden og han begynner allerede å bli litt lei av dette. Vi/jeg har ikke hatt en eneste ettermiddag eller kveld alene hjemme på 2-3 uker.

Hvordan si fra på en pen måte at det blir for mye med hver eneste dag? Vi har ingenting i mot at barnet kommer på besøk, men 6-7 dager i uka blir for mye for oss.

Er det vi som er sær som reagerer på dette? Har andre opplevd det samme og hvordan har dere håndtert dette?

Anonymous poster hash: e94cc...1df

[AnonymBruker]

Synes ikke det er rart at dere reagerer. Det er noe som skurrer med et hjem hvor foreldrene synes det er ok at barnet er hos dere hver dag( for foreldrene vet at barnet er hos dere sant?)

Anonymous poster hash: 6ee39...39a

[AnonymBruker]

Synes ikke det er rart at dere reagerer. Det er noe som skurrer med et hjem hvor foreldrene synes det er ok at barnet er hos dere hver dag( for foreldrene vet at barnet er hos dere sant?)

Anonymous poster hash: 6ee39...39a

Ja, de vet det.

Barnet er enebarn, så forstår hvorfor barnet ønsker å leke med noen.

Anonymous poster hash: e94cc...1df

[AnonymBruker]

For noen måneder siden flyttet vi til et nytt borettslag. Der bor det et barn som vårt eldste barn går i barnehage med.

Daglig (flere ganger hver dag i helgene) kommer dette barnet over til oss, og nå kjenner både jeg og min mann at det blir litt mye.

Foreldrene til dette barnet vet at vårt barn har en aktivitet én dag i uka, men likevel blir det sendt sms aktuelle dag for å høre om vårt barn skal på denne aktiviteten denne dagen. Det føles snart som å få alenetid er å dra bort.

Jeg jobber selv med barn og har en krevende jobb, og min mann har en jobb hvor han er bort i flere uker i gangen. Vi har 2 små barn i barnehagealder. Min mann kom hjem fra jobb for ikke lenge siden og han begynner allerede å bli litt lei av dette. Vi/jeg har ikke hatt en eneste ettermiddag eller kveld alene hjemme på 2-3 uker.

Hvordan si fra på en pen måte at det blir for mye med hver eneste dag? Vi har ingenting i mot at barnet kommer på besøk, men 6-7 dager i uka blir for mye for oss.

Er det vi som er sær som reagerer på dette? Har andre opplevd det samme og hvordan har dere håndtert dette?

Anonymous poster hash: e94cc...1df

Forstår deg godt, det er veldig slitsomt når det bare går en vei. Men det er jo slik det er. Når barna var små fløy det unger ut og inn hele tiden.

Kan du ikke oppmuntre barnet ditt til å gå til de istedet av og til, de bør jo ikke alltid være hos dere.

Anonymous poster hash: c2ca2...b57

[AnonymBruker]

Forstår deg godt, det er veldig slitsomt når det bare går en vei. Men det er jo slik det er. Når barna var små fløy det unger ut og inn hele tiden.

Kan du ikke oppmuntre barnet ditt til å gå til de istedet av og til, de bør jo ikke alltid være hos dere.

Anonymous poster hash: c2ca2...b57

Mor til dette barnet har beklaget seg til meg over hvor sliten hun er, så har lyst å være hensynsfull.

Vårt barn liker ikke i like stor grad å besøke andre veien da h*n opplever å bli styrt i hva h*n kan leke med og hvordan. I tillegg har nabobarnet ytret at h*n liker bedre å være hos oss fordi det er så koselig.

Anonymous poster hash: e94cc...1df

[AnonymBruker]

Jeg var et sånt barn i et par år.

Som barn forstod jeg det ikke selv. Jeg ville leke med vennene mine. Men som voksen forstår jeg jo nå at det ikke var så gøy for foreldrene til de barna jeg lekte med. Mine foreldre reagerte ikke på det, de var vel glad til at jeg ikke var hjemme. Og det var sånn det hang sammen. Jeg hadde det ikke bra hjemme, og fant trygghet og glede hos mine venner.

Jeg sier ikke at det er slik hos dere.

Synes dere skal si fra til foreldrene til dette barnet at det er koselig at det kommer på besøk, men at det ikke alltid passer at det kommer hver dag. Det må være greit å si det.

Anonymous poster hash: 26927...164

[Gjest Gjest]

Kan dere ikke bare sende sms om at dere er lei av at flyr inn og ut hos dere da?

[AnonymBruker]

Du sier at du vil være hensynsfull mot moren fordi hun er sliten, men om hun nevner det igjen så kan du vel si noe som "ja det skjønner jeg.. unger i den alderen vettu, jeg føler nesten jeg har dobbelt opp jeg, så ofte som din er over hos oss" men si det litt humoristisk slik at det ikke blir ett angrep men heller et tydelig hint om at det er litt mye? og om hun ikke tar hintet så kan du jo si på en litt fin måte at det er hyggelig at hennes barn kommer, men at dere trenger også litt familietid i bland

Anonymous poster hash: 8b7cb...92a

[AnonymBruker]

Mor til dette barnet har beklaget seg til meg over hvor sliten hun er, så har lyst å være hensynsfull.

Vårt barn liker ikke i like stor grad å besøke andre veien da h*n opplever å bli styrt i hva h*n kan leke med og hvordan. I tillegg har nabobarnet ytret at h*n liker bedre å være hos oss fordi det er så koselig.

Anonymous poster hash: e94cc...1df

Ja, skjønner den. Men hvis moren er så sliten, så må hun søke hjelp, ikke overlate dette til dere

Anonymous poster hash: 6ee39...39a

[AnonymBruker]

Ja, skjønner den. Men hvis moren er så sliten, så må hun søke hjelp, ikke overlate dette til dere

Anonymous poster hash: 6ee39...39a

Jeg er helt enig.

Samtidig har vi lyst til å ta hensyn til naboskapet også. Foreldrene til dette barnet er ikke mennesker vi har lyst å omgås på personlig/privat basis, men vi har likevel lyst til å ha et godt forhold til de siden våre barn er venner.

Da mor beklaget seg til meg over at hun var sliten pga jobb og annet, undret jeg meg over at hun ikke klarte å se at jeg også hadde jobb, 2 barn og en mann som ikke alltid er hjemme. Så er litt redd for at de er typen som blir veldig fornærmet om jeg forsøker å si fra, og det har jeg ikke lyst til da dette kan gå utover vårt barn som vil kunne miste sin lekevenn.

Er åpen for at jeg kan ha fått feil inntrykk av mor, men bruker ikke å ta feil når det kommer til mennesker.

Anonymous poster hash: e94cc...1df

[AnonymBruker]

Du løser det ved å ikke alltid svare på sms, si at "idag passer det ikke- men dag X passer det" og styre det selv.

Jeg ville vært forsiktig med å ekskludere barn i hjemmet,man vet aldri hva som skjer hjemme hos dem.

Anonymous poster hash: e723e...09e

[AnonymBruker]

Jeg hadde en slik venninne i førsteklasse på barneskolen. Hun var omtrent alltid hos oss. Det viste seg først når jeg ble voksen at jeg hørte at hun ble misbrukt som barn. Derfor flyttet familien og hun havnet ved siden av oss. Barnet trivdes godt hos oss og moren hennes ønsket at hun skulle få gode dager. Skal ikke si at det gjelder deg, men mamma har alltid tatt imot barn og ungdomsvenner av meg som til slutt omtrent har vært der daglig. Det samme har vist seg på alle mine venner fra jeg var 4 år. De har ikke hatt det bra og har behov for gode dager. En annen har hatt foreldre med alkoholisme, en med fattigdom og en til med skilte foreldre som skaper kvalme for barnet.

At dere har 《tatt dere av》 barnet til naboen er veldig fint gjort av dere, og jeg ser at det er veldig mye når det skjer så ofte.

I senere tid har en venn av min søster omtrent flyttet inn hos mor, og har ekstra klær og tannbørste der (og egentlig et tredje hjem). Det er ikke opp til andre å passe på andres barn, så her må du være tydelig. Å si at det ikke passer vil nok ikke gjøre noe, lun for et par dager. Etterhvert vil barnet alene kunne ringe på døra og vil inn, selv om ikke deres barn er der.

Som sagt, vær tydelig og su at det blir for mye, og at dere kan ta kontakt de gangene det skulle passe.

Anonymous poster hash: 625e8...141

[Luckiness]

Tviler på det er vanlig at barnehagebarn er såpass ofte med hverandre etter barnehagetid? Jeg var nesten aldri med de i barnehagen utenom i barnehagetiden. Men kanskje det er annerledes nå, enn da jeg var barn. Tiden om ettermiddagen går jo fort...middag, selvstendig leking, være med foreldre på ærender (handling osv), bad, stell før legging...

Har disse naboforeldrene andre barn? Virker kanskje som om disse foreldrene utnytter dere i forhold til å få alenetid selv? Dere kan selvfølgelig ta en prat med dem og fortelle at barnet deres er veldig glad i å være med X, men at dere merker barnet blir sliten, det blir mindre "familietid" osv. Eller dere kan ha unnskyldninger for hvorfor dere ikke kan ha besøk av nabobarnet. Men dere kan jo også sende mld selv og spørre om deres barn kan komme til dem, siden de pleier å være hos dere? Begrunne med at det i det siste ikke har vært særlig tid til husarbeid og andre ting man gjør hjemme siden dere pleier å ha barn hos dere for å leke...kanskje de da tar et hint?

[AnonymBruker]

Her er det mye mor til nabogutten ikke sier. Hadde vurdert å sende en bekymringsmelding til barnevernet.

Anonymous poster hash: 50db2...9eb

[AnonymBruker]

Her er det mye mor til nabogutten ikke sier. Hadde vurdert å sende en bekymringsmelding til barnevernet. Anonymous poster hash: 50db2...9eb

Stemmer det, her på KG sender man visst bekymringsmelding for hver minste ting. Jeg har bodd et par steder, og er veldig vant med at barn kommer og går nesten daglig. Barn trives hos oss, og har også hørt fra mine barn at enkelte syntes at mine barn er heldige som har foreldre som oss. Det har vært skilsmisse barn og barn med foreldre som bare bor i sammen for barnas del. Men dermed er det ikke sagt at jeg ringer barnevernet av den grunn. Det var det faktisk x'n til pappan til et søskenbarn gjorde. Og nå er barna i fosterhjem. Og fra å være lykkelige barn, har jeg reagert på hvor ulykkelige de har blitt nå. Jenta på 11 ønsker bare sitt "gamle" liv tilbake.Så barnevernet er ikke alltid et vern for barn.

Anonymous poster hash: ec57e...97f

[AnonymBruker]

*søskenpar* skulle det stå over

Anonymous poster hash: ec57e...97f

[skm]

Du trenger vel ikke si rett ut at det blir litt mye, men heller av og til si at "det passer ikke idag".

[Rotemor]

Du trenger vel ikke si rett ut at det blir litt mye, men heller av og til si at "det passer ikke idag".

Det er det jeg gjør.

Også passer jeg på å balansere med å si at det er hyggelig at de er der-når det er hyggelig:)

[AnonymBruker]

Her er det fullt hus til enhver tid. Vi har fire barn som alle har mange venner og er glad for at både egne og andres barn trives hjemme hos oss.

Og det flotte med barn er at man fint kan si at; -nå må dere gå hjem, eller at -det ikke passer akkurat nå e.l

Det er aldri sure miner og er glemt igjen neste dag.

Syns det blir for dumt å skrike opp om problemer i hjemmet og barnevernet. Det er sånn barn er! De kan være intense til tider, men husk at det går veldig fort til man ikke har kontroll overhodet .

Anonymous poster hash: 6cea4...0be

[Version 2.0]

Du sier at du vil være hensynsfull mot moren fordi hun er sliten, men om hun nevner det igjen så kan du vel si noe som "ja det skjønner jeg.. unger i den alderen vettu, jeg føler nesten jeg har dobbelt opp jeg, så ofte som din er over hos oss" men si det litt humoristisk slik at det ikke blir ett angrep men heller et tydelig hint om at det er litt mye? og om hun ikke tar hintet så kan du jo si på en litt fin måte at det er hyggelig at hennes barn kommer, men at dere trenger også litt familietid i bland

Anonymous poster hash: 8b7cb...92a

Dette er i grunnen en ganske dårlig idé vil jeg tro, da det er mye større sjanse for at moren blir fornærmet. Jeg ville tatt meg en normal prat med henne der jeg forklarte at jeg synes det er kjekt at barnet hennes kommer over iblant, men at det blir for mye hver dag. Det er fullstendig legitimt å synes at det er mye besøk når barnet er der 7 dager i uka.