Andre "falske" døtre her?

[AnonymBruker]

Mine foreldre er lite ressurssterke tiltaksløse mennesker som jeg har lite til felles med. De er i 60årene og har ikke venner, ikke fritidsinteresser og forteller om at "livet tok slutt" når de fikk tre barn tett på åttitallet...

Jeg har gått til psykolog for å bearbeide oppvekst og lav selvtillit, og for å ikke være sykemeldt annenhver uke slik som jeg har sett foreldrene mine i oppveksten. Det er både fysiske og

psykiskesymptomer hos begge uten kjent sykdom. De var slitne etter jobb og var ikke kjærlige foreldre.

Nå har jeg selv blitt mor, og ønsker for min datter at hun skal få oppleve greie besteforeldre. Det er tydelig at de er glad i min datter. Så jeg er overfladisk høflig med mine foreldre og vi snakker om mitt barn, været og tv.

Jeg lurer på om det er mulig å opprettholde en form for falsk/overfladisk høflig kommunikasjon over tiår fremover, eller om jeg bør kutte de ut og heller bruke energi på mennesker som gir noe tilbake.

Anonymous poster hash: cd268...889

[Blackbird]

Ja, jeg tror det er mulig. Jeg tror at du er (veldig) glad i dine foreldre selv om du har lite til felles med dem nå og de har påført vonde ting/tilført deg lite i barndommen. Når alt kommer til alt så er blod tykkere enn vann.

Du kan bare prøve å lære av det du har opplevd og gi barnet ditt den beste oppveksten du kan tenke deg.

Så forholder du deg til dine foreldre akkurat så ofte og på den måten du syns er ok. Om det betyr 2 besøk i året og 3 telefoner, og en litt overfladisk tone - så får det være så.

Jeg tror det er viktig å huske på at ikke alle har like evner når det kommer til å være foreldre.

Nå har barn store rettigheter og det er veldig lite som er akseptert at barn skal "utsettes for". Feks røyking, juling, kjeft, sikring i bil. Men også holdningene til barn generelt er helt annerledes nå enn før. Barn skulle ikke høres/sees, oppføre seg skikkelig og gjøre som de ble fortalt.

Nå skal barn høres og sees. Til DE grader! :D Men jeg tror du kommer langt med å tenke at foreldre som regel alltid ønsker det beste for ungene sine. Det er likevel ikke alltid de evner å gi den omsorgen barnet har behov for. I en søskenflokk på 3 vil kanskje 1 eller 2 syns det var ok, mens nr 3 vil slite veldig med sin oppvekst. Det kan en ikke vite på forhånd. Jeg tror på det Jesper Juul sier om at oppdragelse handler om å påføre barn minst mulig skade. For en VIL påføre barnet skader i en eller annen (psykisk) form simpelthen ved å være seg selv. For barnet vil trolig ha andre behov enn det en kan gi. Slik vil det være for deg som forelder også. Så altså: prøv å tilgi de til en viss grad og gå videre i livet med visshet om at de gjorde så godt de kunne men evner ikke mer.

Endret 18. januar 2015 av Blackbird

[minister-mio]

Jeg tror det er mulig og det vil også være verdt å gjøre så datteren din kan ha kontakt med besteforeldrene