sliten alenemor...verdens verste mamma

[AnonymBruker]

Jeg elsker når lillemann sover på dagen, for da har jeg litt tid for meg selv.

Jeg elsker mitt barn høyere enn alt, men likevel skulle jeg så inderlig ønske at jeg hadde en natt /morgen helt alene der jeg kunne sove hvor lenge jeg ville.

Jeg drømmer om en hel helg for meg selv, å kunne sove ut og gjøre som jeg vil. Kanskje ha et glass vin og mat med gluten (som lillemann ikke tåler og derfor har jeg det så og si aldri i huset)

Jeg er ensom. Jeg var ensom i forholdet, men han var iallefall der selv om han ofte var full. Men nå er jeg ensom helt alene. Familien som sa de skulle besøke meg så mye har aldri engang vært her. Telefonen ringer ikke.

Jeg er ikke så flink selv til å ta kontakt, fordi jeg har gjort det i årevis og stadig vekk har det ikke passet eller noe bedre har kommet opp som de heller ville enn å være med meg. Ja, dere skjønner leksa.

Jeg har lite venner, siden mine tidligere venner sviktet meg da min far ble alvorlig syk og jeg ikke kunne være med på ting. Jeg har forsøkt å ta kontakt med andre foreldre i barnehagen og folk på jobb, men får som regel høre at "jeg tar kontakt når jeg har en dag vi kan treffes" og så tar de ikke kontakt.

Så lillemann vokser opp med en mamma uten særlig nettverk, og det syns jeg er helt forferdelig! Jeg har så vondt inni meg når jeg tenker på hvordan det blir or han å vokse opp og se at mamma ikke har venner. Jeg vil ikke at han skal se det, jeg vil være et godt eksempel for han slik at han kan se hvor fint det er med venner.

Det var meg som valgte å gå i fra bf, det er meg som sier at bf ikke får ha vårt barn mer enn en dag i uken.

Så jeg føler jeg ikke har lov til å klage. At om jeg klager så tenker folk at; det var du som valgte å gå, det er du som har valgt dette livet alene med et barn.

Jeg vet at det var riktig å gå i fra exen som både drikker og var utro en mengde ganger, så det er ikke noe jeg tenker så på som et problem.

Er så redd for at lille kommer til å hate meg for at jeg gikk ifra hans pappa, at han ikke har en kjernefamilie.

At jeg kommer til å skuffe han fordi jeg er sliten og trist.

Jeg finner på ting med lillemann, forsøker å gjøre nye ting og ha fine opplevelser med han. Vi går turer, mater fuglene, går i lekeparken, har med niste og koser oss.

Økonomien er ikke så bra så har ikke råd til å gjøre ting som koster noe særlig, men jeg prøver så hardt jeg bare kan.

Jeg føler meg som verdens verste mamma. Jeg sitter her og er så glad for at lille sover og jeg har en time for meg selv men skulle ønske han sov litt lenger og jeg hadde litt mer alenetid...

Anonymous poster hash: 79b61...f51

[Antoinette]

Jeg lurer på hvorfor kvinner oppretter slike tråder jeg når alle slags dameblader er fulle av artikler om at det er helt normalt å føle det sånn. Det er helt normalt å drømme om å sove ut, ha egentid, ha tid til ¨skylle balsamen helt ut av håret og ha tid til å lakke neglene, lese en bok eller se en hel film.

Men neida "åh, jeg er verdens verste mor" klag syt klag.

Kutt ut!!

[Gjest Haaploes]

Kjære deg, selvfølgelig er du sliten! Du strekker deg så langt du kan, det gjør deg ikke til verdens verste mamma, det gjør deg til en god mamma. Ikke vær så streng med deg selv!

Nå vet jeg ikke hvilken by du bor i, men kanskje Homestart kan være noe for deg? Røde Kors har også mange aktiviteter som skal forebygge ensomhet. Det kan være tøft å ta det første steget og ta kontakt med dem, men gi det et forsøk. Du vil det beste for sønnen din, men for å kunne være en best mulig mor er du også nødt til å ha det bra.

[AnonymBruker]

Hvis ts mener hun er verdens verste mor er det ikke verre enn at hun kontakter barnevernet og ber om et avlastningshjem et par helger i mnd. Ikke verre enn det. Og, barnevernet vil ikke ta fra deg ungen om du søker hjelp.

Anonymous poster hash: d2efb...00c

[AnonymBruker]

Hvis det er noen trøst så er vi mange i samme båt. Men jeg har tross alt samboer så jeg får avlasting, så jeg kan ikke klage. Forstår deg godt at du er sliten, det er faktisk lov å synes det er deilig når barnet sover. Hvor i landet bor du?

Anonymous poster hash: 6172e...174

[frysdog]

Hei TS,

Høres ut som om du trenger litt hjelp. Det høres rett og slett ut som om du er ensom, sliten, og kanskje litt deprimert! Jeg vet jo ikke hva slags forhold du har til familien din, men kunne det vært en ide å si tydeligere fra til de om at du har det vanskelig og at du trenger hjelp? Da risikerer du jo selvfølgelig å bli avvist, men avkastningen (at du kommer nærmere de) er kanskje større enn risken hvis du allikevel ikke har så mye kontakt med de...

Har du vurdert å snakke med legen din om hvordan du har det? Kanskje det er noe de kan gjøre for deg, og om ikke annet så er faktisk fastlegen en alternativ kilde til hjelp dersom du trenger å prate litt om hvordan du har det og kanskje er nedstemt og litt for trist.

Synes AB 2 innlegg over meg har et godt forslag med avlastningshjem. Og synes at du skal forsøke å bryte inn i etablerte miljøer i nærheten av deg (turlag, aleneforeldregrupper...??? andre interesser?) slik at du og din lille blir kjent med noen sammen. Gjerne miljøer hvor det er andre barn. Du vet aldri hvor det kan gjemme seg en god venn.

Lykke til, og vit at selv om det er helt normalt å være sliten og lei seg i din situasjon, så betyr ikke det at du skal finne deg i det Det er lov å ønske mer, det er lov å be om hjelp. Fint at du tør å spørre om hjelp her i KG, og synes du skal glatt overse eventuelt sårende og "realitetsorienterende" innlegg.

[Antoinette]

Det er jo en reality check hun trenger..... og avlastning selvsagt :-)

[Aircondition]

Så kalde dere er! Kan det tenkes at ts skriver her for å få tilbakemeldinger og respons fra andre? Noen som kan svare på/ kommentere HENNES ord? Siden det er er forum? For det har man faktisk ikke mulighet til ved å lese et magasin.. Ts er fryktelig ensom og tviler på seg selv i sin rolle som mamma.. Hvor er medmenneskeligheten?

Ts: jeg har ikke mulighet til å svare så mye her nå, men vet du va; dette her kommer til å gå bra. Du kommer til å få masse gode tips og gode ord i denne tråden. Overse teite kommentarer fra folk som ikke vet hva de snakker om.

Jeg skjønner ut fra det du skriver her at du har det utrolig tøft, og det gjør vondt å lese hvor utrolig lite tro du har på deg selv. Det er som du selv sikkert vet, siden du skriver dette, ikke helt bra for barn å vokse opp uten noe nettverk. Men vet du hva? iløpet av 2015 kommer både du og den lille til å få et utvidet nettverk med flere mennesker i livene deres som gjør hverdagen deres veldig mye bedre.

Vær åpen for gode råd og veiledning, våg å trokke litt utenfor komfortsonen din, og du må ha tro på at ting bli bedre. Alt ordner deg til slutt, du må bare gi det tid, og gjør så godt du kan Iløpet av den tiden.

God søndagsklem til deg og lille <3

[tingeling]

Som en over her sier: Homestart kan hjelpe deg hvis de finnes der du bor ☺️

[Anders42]

Jeg syns du gjør mye bra for barnet ditt, små barn trenger ikke å oppleve alt mulig som er dyrt og koster masse penger, det trenger trygghet , frisk luft . Små opplevelser i hverdagen som turer og å mate fugler De får venner i BHG og etter hvert skolen, ingen fare med det.

Jeg tror også du får det om du er åpen på at du føler deg ensom og at du trenger litt hjelp.

Om man har lite eller svak familiestruktur rundt seg så finnes det de som kunne tenke seg å være reservebesteforeldre for eksempel . Frivillige organisasjoner kan man få nye venner i , ved å hjelpe andre hjelper man seg selv.

Du har gjort et valg angående din eks , og om det er slik du fremstiller , så er det etter min mening et riktig valg.

[MariaHP]

Jeg lurer på hvorfor kvinner oppretter slike tråder jeg når alle slags dameblader er fulle av artikler om at det er helt normalt å føle det sånn. Det er helt normalt å drømme om å sove ut, ha egentid, ha tid til ¨skylle balsamen helt ut av håret og ha tid til å lakke neglene, lese en bok eller se en hel film.

Men neida "åh, jeg er verdens verste mor" klag syt klag.

Kutt ut!!

Å lese sånne blader er ikke det samme som å dele hva man føler! Hun skriver at hun ikke har noe særlig med venner og familie. Les tråden nøye før du kommenterer. Hun føler for å dele sine følelser og tanker her på KG og da kan du droppe sånn ekle kommentarer!

[MariaHP]

Så kalde dere er! Kan det tenkes at ts skriver her for å få tilbakemeldinger og respons fra andre? Noen som kan svare på/ kommentere HENNES ord? Siden det er er forum? For det har man faktisk ikke mulighet til ved å lese et magasin.. Ts er fryktelig ensom og tviler på seg selv i sin rolle som mamma.. Hvor er medmenneskeligheten?

Ts: jeg har ikke mulighet til å svare så mye her nå, men vet du va; dette her kommer til å gå bra. Du kommer til å få masse gode tips og gode ord i denne tråden. Overse teite kommentarer fra folk som ikke vet hva de snakker om.

Jeg skjønner ut fra det du skriver her at du har det utrolig tøft, og det gjør vondt å lese hvor utrolig lite tro du har på deg selv. Det er som du selv sikkert vet, siden du skriver dette, ikke helt bra for barn å vokse opp uten noe nettverk. Men vet du hva? iløpet av 2015 kommer både du og den lille til å få et utvidet nettverk med flere mennesker i livene deres som gjør hverdagen deres veldig mye bedre.

Vær åpen for gode råd og veiledning, våg å trokke litt utenfor komfortsonen din, og du må ha tro på at ting bli bedre. Alt ordner deg til slutt, du må bare gi det tid, og gjør så godt du kan Iløpet av den tiden.

God søndagsklem til deg og lille <3

Godt skrevet!

[AnonymBruker]

Beklager at du føler det slik, men prøv å være alenemor til 3 barn i alderen 2-6 år, der den ene er kronisk syk. Faren døde dessverre før sistemann ble født. Og ja, jeg er fortsatt bitter for at han valgte å forlate meg og 3 barn. Men jeg syter og klager ikke. Har verdens beste barn og kunne ikke vært foruten noen av dem.

Anonymous poster hash: 872b4...705

[Aircondition]

Beklager at du føler det slik, men prøv å være alenemor til 3 barn i alderen 2-6 år, der den ene er kronisk syk. Faren døde dessverre før sistemann ble født. Og ja, jeg er fortsatt bitter for at han valgte å forlate meg og 3 barn. Men jeg syter og klager ikke. Har verdens beste barn og kunne ikke vært foruten noen av dem.

Anonymous poster hash: 872b4...705

Det er utrolig trist og leit å lese det du skriver, det du og familien din er og hsr vært gjennom. Det som jeg syns er mest hårreisende her er holdningen din overfor ts. Jeg blir satt ut deg, trebarnsmor med et kronisk sykt barn og med en avdød samboer/barnefar, og din mangelfulle evne til å se andre menneskers problemer bak og gjennom dine egne. Man skal aldri bagatellisere andres problemer eller sammenligne med egne. alle har vi problemer og utfordringer i ulik grad, som påvirker de livene vi lever, menneskene rundt oss osv. Osv. Ja, du mistet mannen din, du har tre barn hvorav ett er kronisk sykt. Dette påvirker DEG og DITT liv. gjør livet ditt mer utfordrende å leve. gjør deg trist, redd, fortvilet, men dog mer takknemlig for det du har. Ts har også et eget liv å leve. Hun har SITT liv med SINE utfordringer. Og vet du hva? Det hjelper ts veldig lite hvor utrolig tøfft du har det. Det hjelper henne ingenting! Uansett hvor mye du ber folk prøve å leve ditt liv så er det er ingen andre enn deg som noen gang skal trokke i dine sko. Selv om ts ikke har et kroniske sykt barn så er hun alene med SITT barn, hun sliter med tunge tanker om seg selv og er utrolig bekymret for det ene barnet hun har. Hun har ingen ordentlige støttespillere rundt seg. Hun er mye sliten, trist og redd for å ødelegge ungen sin. Hun er helt alene med dette barnet, og skal i tillegg fungere for ungen, være 100% på til enhver tid, hun må planlegge, tilrettelegge, ta avgjørelser og fatte beslutninger på barnets vegne, helt alene. Hun har lite penger hvilket betyr enda flere begrensninger i det fantastiske arbeidet hun gjør for at den lille ungen skal ha det bra. Og dere vet det, det er ikke alt man deler i et slikt innlegg. mange har problemer som de ikke alltid ønsker å prate eller skrive om. Folk mishandles, har alvorlige økonomiske problemer, har psykiske problemer, har naboer som driver med psykisk terror, har boliger som forfeller, mangler klær og annet utstyr, har ulik form for komplekser, er konstant bekymret, folk har uoppdagede diagnoser som påvirker livene deres, har familiemedlemmer som ligger for døden.. Alle har vi VÅRE problemer. Og vet du hva som er felles med dine og mine og ts problemer? De er problemer. Problemer som skal håndteres, man skal tilpasse seg etter dem og lære seg å håndtere dem på best mulig måte.

Utrolig stygt av deg å skrive at ts syter og klager, og får det til å høres ut som ts ønsker bort ungen sin.

[Antoinette]

Jeg skrev det jeg skrev fordi hun omtalte seg selv om "verdens verste mamma" og det vet hun selv at hun ikke er, så hvorfor skrive det? Det er det som er syting og klaging, ikke det at hun er sliten. Klart hun er sliten, det er vel de fleste alenemødre og mødre generelt siden det virker som om alle er gift eller samboende med menn som ikke engang kan sette på en vaskemaskin eller passe ungen så mor kan få tatt seg en dusj.

Er kvinner så kørka at de tror det å be om avlastning er det samme som å ønske ungen langt vekk? Virkelig?

[Aircondition]

Jeg skrev det jeg skrev fordi hun omtalte seg selv om "verdens verste mamma" og det vet hun selv at hun ikke er, så hvorfor skrive det? Det er det som er syting og klaging, ikke det at hun er sliten. Klart hun er sliten, det er vel de fleste alenemødre og mødre generelt siden det virker som om alle er gift eller samboende med menn som ikke engang kan sette på en vaskemaskin eller passe ungen så mor kan få tatt seg en dusj.

Er kvinner så kørka at de tror det å be om avlastning er det samme som å ønske ungen langt vekk? Virkelig?

den siste jeg skrev var til personen jeg siterte i innlegget, ikke deg

Avlastning er helt klart et godt alternativ i slike situasjoner.

[Aircondition]

Godt skrevet!

Tusen takk 🌷

[Mafalda]

At andre har det verre har fint lite relevans for TS hvis hun er sliten og lei. Er man på felgen blir det lett en negativ spiral også, og det blir lettere å se problemer enn muligheter.

TS, har du vært tydelig mot familien at du føler deg ensom og at du er skuffet over manglende besøk og interesse? Kanskje de ikke riktig har oppfattet dette, så du kan prøve å være mer frempå?

Håper også du ikke gir opp forsøkene på å bli kjent med flere gjennom barn og jobb. Det er nok dessverre slik at mange er travle og det blir mer prat enn handling, men før eller siden kan det hende du treffer noen som dere får god kjemi med og kan henge sammen fremover også.

Klart du er sliten og ønsker alenetid, det tror jeg du har til felles med veldig mange mødre, men i perioder kan det være vanskelig å få til. Da må du se om du klarer å skaffe deg noen bittesmå pusterom, og ellers prioritere søvn og hvile slik at du ikke blir helt utslitt. Se om du kan bygge deg opp et nettverk- det tar sikkert tid, men før eller siden vil du treffe folk du har noe til felles med hvis du ikke gir opp.

Og- hvis du merker at ting begynner å bli veldig tungt, så søk hjelp. Helsestasjon, Home Start, familievernkontor... om de ikke kan hjelpe deg i den instansen kan de nok peke deg videre i riktig retning. Det er viktig å ikke kjøre seg helt ut!

Når det er sagt, så er det jo for alle slik som Petter Stordalen sa- vi må selge de jordbæra vi har, selv om naboens er finere. Du kan kanskje ikke tilby din sønn noen kjernefamilie, men det virker som du har gode grunner til å ha tatt det valget, og da er det fint lite vits i å ønske at det var annerledes. Det er massevis av barn som vokser opp utenom A4-standarden, og det blir folk av de fleste. Så lenge du ikke oppdrar sønnen din til å bli totalt empati- og perspektivløs skal det mye til for at han klandrer deg for dette når han blir større. Ha litt mer tiltro til deg selv, godta de rammene du har, og gjør det beste ut av det. Da blir alt mye enklere Og kutt ut pratet om verdens verste mor, for det trekker deg bare ned og har etter det jeg leser lite med virkeligheten å gjøre. Du har kanskje ikke alt 110% på plass slik du gjerne skulle ønske, men det er nok ikke uvanlig det heller. Det viktigste er at du gjør så godt du kan og at det er bra nok- noe det helt sikkert er!

Masse lykke til videre, og ikke gi opp! Du gjør en bra jobb, det er jeg sikker på

[Japp]

Jeg skrev det jeg skrev fordi hun omtalte seg selv om "verdens verste mamma" og det vet hun selv at hun ikke er, så hvorfor skrive det? Det er det som er syting og klaging, ikke det at hun er sliten. Klart hun er sliten, det er vel de fleste alenemødre og mødre generelt siden det virker som om alle er gift eller samboende med menn som ikke engang kan sette på en vaskemaskin eller passe ungen så mor kan få tatt seg en dusj.

Er kvinner så kørka at de tror det å be om avlastning er det samme som å ønske ungen langt vekk? Virkelig?

Du ordlegger deg på en særdeles nedlatende måte. Hvem har vel ikke følt seg som verdens verste mor en gang? Og det å si det er en måte å uttrykke seg på, uten nødvendigvis å mene det bokstavelig. Det gjelder på flere andre ord også.

Hvis du skal bruke energi på å svare i en sånn trå, hvorfor ikke svare noe som kan hjelpe ts litt, istedenfor å trykke henne ytterligere ned?

Ts: bor du et lite sted eller på et litt større sted? Kan det være noen frivillige organisasjoner som kan hjelpe deg? Sender over en stor klem! Du er en god mamma! Og det faktum at du er redd du ikke er bra nok, det viser stor omsorg for gutten din

[Japp]

Beklager at du føler det slik, men prøv å være alenemor til 3 barn i alderen 2-6 år, der den ene er kronisk syk. Faren døde dessverre før sistemann ble født. Og ja, jeg er fortsatt bitter for at han valgte å forlate meg og 3 barn. Men jeg syter og klager ikke. Har verdens beste barn og kunne ikke vært foruten noen av dem.

Anonymous poster hash: 872b4...705

Føler meg deg tapet av mannen din.

Men det gir deg ingen rett til å mene noe om hva andre burde FØLE. Det at du ikke syter å klager betyr ikke at ts ikke skal få lov til å syte å klage. Hennes situasjon blir ikke bedre av å høre dette.

Forøvrig håper jeg du får litt avlastning med barna dine!