Bruke ferie som belønning

[AnonymBruker]

Hvordan ser dere på det å dra vekk på ferie? Er det en selvfølgelighet eller bør/kan det brukes som belønning/straff? Ingen bra oppførsel= ingen ferie i år? God oppførsel= vi drar på ferie og har det trivelig?

Selvfølgelig spiller andre ting en rolle også, f.eks økonomi. Men om økonomien tillater det; kan man bruke ferie som en gulrot hos barn?

Anonymous poster hash: 5713d...8ce

[AnonymBruker]

Jeg tenker at man kan ihvertfall snakke om det på forhånd til barna. Mulig det kan virke forebyggende på oppførsel

Anonymous poster hash: 5713d...8ce

[tingeling]

Nei, vi bruker det som noe hyggelig vi gjør sammen som familie.

Hvis man bruker ferie som belønning, hvordan vet barna hva de må gjøre for å dra på ferie? Hva hvis et barn "fortjener" belønning og det andre straff? Ser for meg en rekke utfordringer og uheldige utfall.

( hva hvis barnet oppfører seg eksemplarisk frem til etter at ferien er bestilt? Avbestiller man da, og taper pengene? )

[AnonymBruker]

Man oppdrar ikke barn best gjennom straff. Faktisk trenger ikke barn å "oppdras". Gi dem kjærlighet, tillit og voksenkontakt og la dem bli sett. Da blir all "oppdragelse" og straff unødvendig.

Bare prøv, så skal du se

Anonymous poster hash: 8a1ea...2ab

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke ferie bør brukes som straff eller belønning. Ferie er noe man gjrø sammen som familie for å tilbringe kvalitetstid sammen, og jeg tror det er viktig og godt for en familie. Det bør ikke gjøres til noe barna må jobbe for eller kan miste ved å oppføre seg dårlig.

Jeg mener også, på generelt grunnlag, at staffen bør passe til hva enn det er barna har gjort, og jeg kan ikke helt skjønne hva barna skulle gjøre som ville rettferdiggjøre å ødelegge familieferien for hele familien.

Anonymous poster hash: 51b78...054

[Luckiness]

Jeg synes i utgangspunktet man ikke bør bruke ferie som belønning/straff. Dette er jo en tid hvor man skal ha det hyggelig sammen, og som blir litt annerledes enn familietid i hjemmet.
Men selvfølgelig om barna har veldig dårlig oppførsel som ødelegger stemingen i huset stort sett hele tiden, så kan man jo ta en "om denne oppførselen ikke gir seg, så ser vi ingen grunn til å dra på en hyggelig ferie sammen, da stemingen av all sannsynlighet vil bli ødelagt der også". Og begrunne med at man faktisk drar på ferie for å ha det hyggelig. Det kommer jo an på måten man bruker belønning/straff, det må ha med handlinger å gjøre...

[AnonymBruker]

Ja det er akkurat dette. Ferie skal brukes som kvalitetstid for familien sammen. Og som Luckiness skriver her; "om barna har veldig dårlig oppførsel som ødelegger stemingen i huset stort sett hele tiden, så kan man jo ta en "om denne oppførselen ikke gir seg, så ser vi ingen grunn til å dra på en hyggelig ferie sammen, da stemingen av all sannsynlighet vil bli ødelagt der også". Og begrunne med at man faktisk drar på ferie for å ha det hyggelig."

Vi sliter med gutten i huset, jeg kjenner jeg gruer meg til feriene fordi det har vært et evinnelig mas, han har ikke fornøyd og jeg har endt opp mer utslitt da jeg kom hjem enn før jeg dro. Det er snakk om å bable konstant, enda de voksne gir beskjed om at nå er det nok, det er snakk om å si f.eks pappa, pappa, pappa før pappa i det hele tatt rekker å svare, og pappa rekker å bli irritert, vi snakker om det å oppføre seg på restaurant i stedet for å grise, slurpe i seg maten med fingrene, sitte ordntlig på stolen, ikke snakke om bæsj og promp, ikke rope og lage bøll (det er sånn han oppfører seg ved matbordet hjemme, selv om vi snakker om det hver gang!), la de voksne få prate litt i fred uten at han skal blande seg inn i absoluttt ALT som blir sagt, ta hensyn til andres eiendeler (ikke ta uten å spørre, ikke tegne på andres eiendeler, ikke ødelegg de), høre etter når de voksner snakker (dette gjelder beskjeder samt STOPP i f.eks veikryss etc), generelt: OPPFØRE SEG som folk. Vi sliter mye med dette hjemme, og snakker og snakker om det til det forhåpentligvis går inn.

I feriene har vi lagt opp til mye gøy for barn, som lekeland, tivolier, bade i sjøen etc, så det har ikke vært en kjedelig ferie for barn altså. Likevel er ikke barnet takknemlig, men blir lett sur, krever og forlanger og tar alle de gode tingene som en selvfølge at de voksne gjør, uten å gi noe tilbake.

Vi snakker om når han ikke oppfører seg, "husk at hvis du ikke oppfører deg (hjemme og når det har vært episoder på skolen), så drar vi ikke på kino denne måneden/ så blir det ikke noe lørdagsgodt/så drar vi ikke på ferie."

Vi håper det går inn, for nå kjjenner jeg at jeg overhodet ikke har lyst til å dra vekk på ferie med gutten når han er sånn.

Anonymous poster hash: 5713d...8ce

[AnonymBruker]

Ville heller prøvd et belønningsskjema. Eks et klistremerke for hver fine dag eller et klistremerke for hvert måltid hvor han oppfører seg, el lignende. Et slik skjema bruker man over lang tid så har på en måte ingen slutt. Gir man ungen ellers en belønning for god atferd og så ferdig så kan ungen igjen oppføre seg dårlig etterpå. Barnet må ha en kontinuerlig motivasjon for å være grei, hvis ikke er det meningsløst. Og det vil innse at i det lange løp er det bedre å være snill. Hvor gammel er han?

Anonymous poster hash: 6fb33...3b9

[AnonymBruker]

Ville heller prøvd et belønningsskjema. Eks et klistremerke for hver fine dag eller et klistremerke for hvert måltid hvor han oppfører seg, el lignende. Et slik skjema bruker man over lang tid så har på en måte ingen slutt. Gir man ungen ellers en belønning for god atferd og så ferdig så kan ungen igjen oppføre seg dårlig etterpå. Barnet må ha en kontinuerlig motivasjon for å være grei, hvis ikke er det meningsløst. Og det vil innse at i det lange løp er det bedre å være snill. Hvor gammel er han?

Anonymous poster hash: 6fb33...3b9

Takk for svar :)

Gutten er 8 år

Anonymous poster hash: 5713d...8ce

[tingeling]

Jeg tror også mer på belønningsskjema , raske tilbakemeldinger og tydelige regler.

Sett opp et ark på kjøleskapet og tegne en to ruter for morgen og to for kveld. Før dere skal gå om morgenen og før legging om kvelden så spør dere om han er fornøyd med egen oppførsel den morgenen / ettermiddagen og forteller om dere er det ( dere må være tydelige på hva som er "bra"). Hvis han er fornøyd så kan han sette på et klistremerke i en rute og hvis dere er fornøyd får han klistremerke i den andre ruten = fire pr dag. I begynnelsen må dere kanskje ha belønning hver dag. Belønning kan være at dere leser 10 minutter ekstra eller at han får ga bobler i badevannet etc ( små opplevelser). Hvis han klarer en hel uke kan dere dra på kino eller i svømmehallen.

[Susan Sto Helit]

Jeg vil også anbefale belønning fremfor straff.

På skolen der mitt barn går, benytter de "bra kort".

Hvis de voksne opplever at ett eller flere barn gjør noe bra, så får disse ett bra kort. Når klassen sammen har samlet X kort, får de en belønning (De får gjerne velge selv, mellom noen standart belønninger, som disko, eller film eller "ha med elektroniske leker")

Dersom dere går for belønningsskjema, må dere enten velge spesifike temaer, type oppfører seg fint ved middagsbordet. Eller dere kan gi ett skjema som kun teller til f.eks. 50. (Det kan økes etter hvert som ting går fint. Må være passe lett å oppnå, men ikke for lett.)

Og så gir dere en stjerne eller ett klistremerke for hver gang dere opplever at barnet gjør som dere ber om. (Husk å gi muntlig ros samtidig, om hva barnet har gjort riktig.)

Om dere absolutt skal linke oppførsel og ferie, så kan dere jo si at en belønning for oppnådd full pott med stjerner, er at barnet får velge en av aktivitetene i ferien. (Type lekeland/tivoli o.s.v)

Det er jo sånn at så lenge barna ikke er med på planleggingen, så tar de ofte ting for gitt, og ønsker å forlange mer.

Sett gjerne tydelige regler for lekeland/tivoli og andre aktiviteter også.

"Nå skal vi på tivoli. Her er det mange mennesker. Vi ønsker at dere skal gå sammen med oss, og stoppe og vente hvis vi roper "stopp". " "Hvis vi opplever at en av dere ikke gjør dette, selv etter to advarsler, så kommer mamma/pappa til å ta med seg denne og sitte på en benk og se på tivoliet uten å gjøre noe i en halvtime" (Eller noe tilsvarende, som barnet opplever som kjedelig/negativt, men som er gjennomførbart for dere voksne. )

[Nordvesta]

Jeg ville ikke brukt større hendelser (som ferie, julaften, bursdag etc.) som belønning og straff. Det er hendelser som ikke skjer så ofte, og noen bare 1 gang i året, og det er fryktelig lang tid for et barn å skulle opparbeide seg retten til goden igjen. Tidsperspektivet blir alt for langt og det er urimelig å forvente plettfri oppførsel fra et barn og barnet vil mest sannsynlig gi opp den gode oppførselen fordi belønningen / straffen er såpass langt frem i tid

Egentlig mener jeg at det er litt slemt og nesten ondskapsfullt å bruke så store ting som belønning eller straff.

Tviler på at så mange vokse ville godtatt ferienekt som en konsekvens for dårlig oppførsel. Vel, bortsett fra innsatte i fengsel og det er vel ikke akkurat den oppfatningen et barn skal ha av et hjem

[Gjest reebok]

Til dere som mener bruk av beløning kan fungere; jo får så vidt enig i det MEN dette er jo helt normale forventninger som menneske i et samfunn! Altså, vi takker for maten, vi spiser pent ved bordet. Vi oppfører oss på restaurant og borte på besøk. Vi er vanlige høflige mot andre mennesker. Vi ødelegger ikke andres eiendeler eller tar de uten å spørre. Skal man virkelig trenge belønning for helt vanlige ting? Dette er jo ting som forventes uten å skulle bli belønnet for det. Skulle tatt seg ut om jeg skulle forventet belønning for å si takk for maten liksom! Det er jo det som skjer når barn får belønning og klistremerker for ting som er selvfølgelig. Hva når de vokser opp og innser at dette ER selvfølgeligheter og at det er virklelig de større tingene som man kan få belønning for?

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke brukt større hendelser (som ferie, julaften, bursdag etc.) som belønning og straff. Det er hendelser som ikke skjer så ofte, og noen bare 1 gang i året, og det er fryktelig lang tid for et barn å skulle opparbeide seg retten til goden igjen. Tidsperspektivet blir alt for langt og det er urimelig å forvente plettfri oppførsel fra et barn og barnet vil mest sannsynlig gi opp den gode oppførselen fordi belønningen / straffen er såpass langt frem i tid

Egentlig mener jeg at det er litt slemt og nesten ondskapsfullt å bruke så store ting som belønning eller straff.

Tviler på at så mange vokse ville godtatt ferienekt som en konsekvens for dårlig oppførsel. Vel, bortsett fra innsatte i fengsel og det er vel ikke akkurat den oppfatningen et barn skal ha av et hjem

Okei, men jeg orker virkelig ikke å dra bort på ferie med helt andre hendelser, rutiner og mennesker enn her hjemme med gutten. Er det bedre om jeg bruker meg som årsak, at jeg sier at jeg orker ikke å dra på ferie i år? Det vil jo ikke endre oppførselen hans, men jeg slipper ihvertfall å grue meg til 2 uker med utslitthet...

Anonymous poster hash: 5713d...8ce

[Nordvesta]

Okei, men jeg orker virkelig ikke å dra bort på ferie med helt andre hendelser, rutiner og mennesker enn her hjemme med gutten. Er det bedre om jeg bruker meg som årsak, at jeg sier at jeg orker ikke å dra på ferie i år? Det vil jo ikke endre oppførselen hans, men jeg slipper ihvertfall å grue meg til 2 uker med utslitthet...

Anonymous poster hash: 5713d...8ce

Du trenger ikke si noe om det og om det er en utfordring å reise bort så tar dere hjemmeferie. Det er verken belønning eller straff, men en trivelig ferie hjemme som kan bli fin for alle i familien. Legg opp til aktiviteter som både dere og barnet / barna kan like, men som likevel er innenfor rammen av det dere og barnet kan takle og tåle. Det viktigste er at dere finner en ferieform som dere alle kan trives med og som kan skape noen gode ferieminner.

Ferie er ikke ensbetydende med å reise bort. Man kan fint feriere hjemme

Dårlig oppførsel skal adresseres, men ikke lag et overdrevent fokus på det og på tilbakehold av goder eller dingle goder foran barnet. Sett dere små mål på mindre områder og jobb bevisst med det. Alt kan ikke tas på en gang. Tenk realistisk, hva kan barnet klare å oppnå og tenk langsiktig.

Og en ting, barn merker UTROLIG godt når foreldrene stresser (som ute blandt folk), som dere kanskje gjør pga. nervøsitet over hans oppførsel, og bare det kan være en trigger for tull og tøys.

"Husk at hvis du ikke oppfører deg (hjemme og når det har vært episoder på skolen), så drar vi ikke på kino denne måneden/ så blir det ikke noe lørdagsgodt/så drar vi ikke på ferie." - Det er fint å snakke om ting, men allerede her har dere et fokus på dårlig oppførsel. Om barnet føler at goden ikke er innen rekkevidde så vil barnet mest sannynlig gi opp. Hva med å heller dra frem ganger der barnet har oppført seg bra? "Jeg husker så godt da vi hadde det så fint sammen.... Skal vi prøve på det igjen i dag?". Bruke positive historier som trigger. Det har ofte en bedre effekt enn trusler om å ta bort goder.

Om målet er god oppførsel så kan det lønne seg å bruke positive historier, kortsiktig belønning (og nei, jeg mener ikke for hverdagsting eller at belønningen trenger å være en ting - et smil, en klem og et takk er også belønning, iallfall for et barn som kanskje er vant til mye negativ fokus) og ha logiske konsekvenser. Er dere på besøk og barnet ikke oppfører seg: Konsekvensen er at dere drar hjem. Hver gang det skjer.

Nå roter jeg meg bort. Jeg sitter ikke på fasiten, men slik jeg leser det så høres det ut som dere har kjørt dere litt fast med dårlig oppførsel og konsekvenser i hytt og pine. Kanskje dere kan alle nyte godt av å prøve noe nytt? Erklær unntakstilstand i heimen, ta ferien hjemme og jobb langsiktig med korte delmål for å nå det endelige målet: En flott familie der alle fungerer sammen og har det bra sammen