Barnefar på flørtern, jente i senga sammen med ungene

[Aircondition]

Ungene kom hjem etter pappauke og fortalte at det lå en jente(de brukte navn) der da de la seg i senga sammen med han en morgen, og syns det var veldig rart. Eldstemann på sju snakket masse, masse om dette, hva de gjorde i gangen da hun skulle dra, hvorfor, hva skjer osv. Fireåringen sier ikke så mye om det. Dette er ei lita bygd og jeg kjenner til denne jenta, veldig søt og snill. Jeg og barnefar har et greit forhold så vi kan snakke om slikt uten at det blir dumt, og han sa at det ikke skulle gjenta seg. Idag så var hun i senga igjen da ungene sto opp, og de hadde kjørt henne hjem i ettida. Ungene har truffet henne to ganger, begge gangene var i forbindelse med overnatting.

Hva tenker dere om dette, greit, eller ikke greit? Hvordan tror du at du ville reagert i en slik situasjon?

[AnonymBruker]

Jeg synes han burde tatt en prat med barna sine, før de bare fant henne i sengen hans. Det er mulig de har et forhold og at det kan ha vart en stund, men han burde ta en prat med barna om det. Er jo ikke så lett for deg å forklare hva som skjer.

Anonymous poster hash: d512e...bf0

[got2go]

En litt keitete måte å introdusere ungene for en potensiell ny stemamma men.

[AnonymBruker]

Kjærsten hans må jo få lov til å overnatte. Men de hadde vel møtt henne før?

Anonymous poster hash: 7c9d1...ad8

[AnonymBruker]

Høres ikke ut som om barna tok skade av det, da. Jeg hadde ikke brydd meg med det.

Anonymous poster hash: 9f85d...d0c

[AnonymBruker]

Som om du har noe med dette å gjøre ts. Hvorfor er ikke det greit liksom?

Anonymous poster hash: 98893...588

[AnonymBruker]

Det var kanskje fars måte å introdusere henne for barna på? Så lenge barna ikke er negative til det, så ville jeg ikke gjort noe med det. Det er vel strengt tatt far som må ta tak i den saken.

Anonymous poster hash: 99e1d...46b

[Aircondition]

Som om du har noe med dette å gjøre ts. Hvorfor er ikke det greit liksom? Anonymous poster hash: 98893...588

Alltid like fascinerende å se slike som deg, som gjør dere opp meninger og tanker og trekker konklusjoner på et så mangelfullt grunnlag som det jeg stilte med her. Utrolig fascinerende

[Aircondition]

Jeg har både sett og lest flere slike situasjoner hvor mor ikke har taklet det bra i det hele tatt. Ringer, sender meldinger til far og flørt, prater nedverdigende om begge parter, osv osv. Jeg har vært utrolig spent på når denne flørtern i hans liv skulle dukke opp, og hvordan jeg kom til å takle det mentalt sett. Om jeg ville bli trist, snurt, om jeg ikke ville bry meg, ikke kjenne det noe som helst sted. Nå er det ett og et halvt år siden vi gikk fra hverandre.

Første gang kjente jeg at jeg ble litt irritert, hvorfor kunne de ikke vente med dette til barna var hos meg, tenkte barna kunne ta skade av det hvis far ikke snakket ordentlig med dem (dette var min aller første reaksjon, den jeg hadde gått lenge og ventet på. Nå fikk jeg møte den). Men under samtalen med sønnen min så fikk han ihvertfall tømt seg for alt av tanker, spørsmål osv. Vi klarte å gjøre en sånn liten fnisegreie av det, kanskje ditt, kanskje datt, kanskje småkjørester, gode venner osv. Veldig hyggelig fnisegreie jeg fikk snakket med far, og han skulle snakke med ungene om det selv.

Igår møtte jeg flørtern på fest, utrolig rart! Vi kjenner jo hverandre sånn høvelig, så jeg har vært spent på det møtet. Jeg var så redd for hva hun tenkte om meg, om jeg var sur, trist osv. Vi møttes alene i gangen, og det gikk utrolig fint. Vi fniste og pratet litt om andre ting, og lot det bli med det. Det ble en mye lettere stemning mellom oss etter det. Jeg så at hun skrev masse meldinger, det stakk bittelitt.

Idag snakket jeg med far på telefonen, og det kom fram at de nettopp hadde vært og kjørt henne hjem. Jeg ble småsnurt, spesielt da det kom fram at hun lå der på samme måte som sist. Jeg begynte å ta opp helt andre ting vi var litt uenige om, og ble faktisk litt sånn jentesur han tok det veldig fint. De kom innom på besøk og jeg serverte salat. Mens vi satt der sa minsta: pappa hadde besøk idag, nå har vi kjørt henne hjem. Jeg bare: Ååh, så hyggelig da, det var sikkert veldig fint. Ikke noe mer om det.

Det var da det skjedde; jeg klarte endelig å legge mine småegoistiske tanker bak meg, og tenkte: nå er dette andre gang ungene opplever dette, og det har gått fint. Ihvertfall så vidt jeg vet. Ungene sier fra hvis noe blir ubehagelig, og da tar jeg det opp med far. Far har vært mye trøtt og sliten pga jobb, og dette går nok litt utover samværet med ungene. Idag så tenkte jeg, ok, dette er rart, og det kommer deg nok til være en stund. Men hun hadde vært der sammen med dem hele formiddagen, og den jenta er utrolig snill. Hvilket betyr, ungene mine har hatt en kjempefin lørdags formiddag. Og, hvis far er småforelsket, så er det jo ikke noe som er bedre enn det. For hvor godt er det ikke å være forelsket, og hva gjør vel ikke det med humør og overskudd? :D

Aircondition v.s negativ og egoistisk tankegang: 1-0 :D

[Luckiness]

Han kan jo prøve å holde overnatting til når barna er hos deg. Men er de blitt kjærester så er det jo ikke så lett å unngå. Barna må jo uansett bli vant til at far/mor får seg ny kjæreste. Men kanskje far her må forberede barna på at han har overnatting/introdusere henne ordentlig?

[minister-mio]

Var den en ond night stand eller en kjæreste?

[AnonymBruker]

Be han forklare seg for ungene så de forstår litt mer. Hadde jeg vært deg hadde jeg krevet at en fremmed kvinne ikke var i seng med mine unger helt plutselig på morgenen, da kan hun heller sove i stue eventuelt kan ungene som et annet sted hvor de våkner til kjente omgivelser.

Anonymous poster hash: 3a1fe...bca

[Zienna]

Jeg har både sett og lest flere slike situasjoner hvor mor ikke har taklet det bra i det hele tatt. Ringer, sender meldinger til far og flørt, prater nedverdigende om begge parter, osv osv. Jeg har vært utrolig spent på når denne flørtern i hans liv skulle dukke opp, og hvordan jeg kom til å takle det mentalt sett. Om jeg ville bli trist, snurt, om jeg ikke ville bry meg, ikke kjenne det noe som helst sted. Nå er det ett og et halvt år siden vi gikk fra hverandre.

Første gang kjente jeg at jeg ble litt irritert, hvorfor kunne de ikke vente med dette til barna var hos meg, tenkte barna kunne ta skade av det hvis far ikke snakket ordentlig med dem (dette var min aller første reaksjon, den jeg hadde gått lenge og ventet på. Nå fikk jeg møte den). Men under samtalen med sønnen min så fikk han ihvertfall tømt seg for alt av tanker, spørsmål osv. Vi klarte å gjøre en sånn liten fnisegreie av det, kanskje ditt, kanskje datt, kanskje småkjørester, gode venner osv. Veldig hyggelig fnisegreie jeg fikk snakket med far, og han skulle snakke med ungene om det selv.

Igår møtte jeg flørtern på fest, utrolig rart! Vi kjenner jo hverandre sånn høvelig, så jeg har vært spent på det møtet. Jeg var så redd for hva hun tenkte om meg, om jeg var sur, trist osv. Vi møttes alene i gangen, og det gikk utrolig fint. Vi fniste og pratet litt om andre ting, og lot det bli med det. Det ble en mye lettere stemning mellom oss etter det. Jeg så at hun skrev masse meldinger, det stakk bittelitt.

Idag snakket jeg med far på telefonen, og det kom fram at de nettopp hadde vært og kjørt henne hjem. Jeg ble småsnurt, spesielt da det kom fram at hun lå der på samme måte som sist. Jeg begynte å ta opp helt andre ting vi var litt uenige om, og ble faktisk litt sånn jentesur han tok det veldig fint. De kom innom på besøk og jeg serverte salat. Mens vi satt der sa minsta: pappa hadde besøk idag, nå har vi kjørt henne hjem. Jeg bare: Ååh, så hyggelig da, det var sikkert veldig fint. Ikke noe mer om det.

Det var da det skjedde; jeg klarte endelig å legge mine småegoistiske tanker bak meg, og tenkte: nå er dette andre gang ungene opplever dette, og det har gått fint. Ihvertfall så vidt jeg vet. Ungene sier fra hvis noe blir ubehagelig, og da tar jeg det opp med far. Far har vært mye trøtt og sliten pga jobb, og dette går nok litt utover samværet med ungene. Idag så tenkte jeg, ok, dette er rart, og det kommer deg nok til være en stund. Men hun hadde vært der sammen med dem hele formiddagen, og den jenta er utrolig snill. Hvilket betyr, ungene mine har hatt en kjempefin lørdags formiddag. Og, hvis far er småforelsket, så er det jo ikke noe som er bedre enn det. For hvor godt er det ikke å være forelsket, og hva gjør vel ikke det med humør og overskudd? :D

Aircondition v.s negativ og egoistisk tankegang: 1-0 :D

Jeg synes du har taklet ungene godt, og "rodd" situasjonen i land.

Må likevel si at dette synes jeg ikke var greit av din ex. overfor barna. Det sitter dypt i barn at det er mamma og pappa som er kjærester. Derfor bør man gå forsiktig fram og bruke lang tid før man introduserer en kjæreste overfor barn i den alderen.

Forstår det slik at forholdet er nytt. Hva om det blir slutt mellom dem? Hvor mange skal barna dine bli møtt med i farens seng?

Hva du som hans ex måtte føle ved at han har fått seg ny kjæreste har ingenting med dette å gjøre. Det er barna som må tas hensyn til.

En gutt på 7 år forstår mye. En liten jeg kjenner er blitt møtt med fire menn ved frokostbordet det siste halvåret. Er det virkelig noen som mener det er greit??

[Aircondition]

Vel, de har holdt på en god stund så det kan jo tenkes at det kan utvikle seg til å bli noe. Imorgen skal jeg ta en telefon til han, så vi kan finne ut hvordan vi kan gå fram på en ok måte. Jeg er utrolig glad vi faktisk kan samarbeide om dette også. At han faktisk kan holde meg sånn høvelig oppdatert i slike tilfeller, så jeg vet hva jeg har å forholde meg til når ungene spør og graver. Jeg tenker at vi finner en løsning på dette, og ungene vil nok takle det meste fint, så lenge de forberedes, informeres og ikke minst inkluderes.

[la Flaca]

Vel, de har holdt på en god stund så det kan jo tenkes at det kan utvikle seg til å bli noe. Imorgen skal jeg ta en telefon til han, så vi kan finne ut hvordan vi kan gå fram på en ok måte. Jeg er utrolig glad vi faktisk kan samarbeide om dette også. At han faktisk kan holde meg sånn høvelig oppdatert i slike tilfeller, så jeg vet hva jeg har å forholde meg til når ungene spør og graver. Jeg tenker at vi finner en løsning på dette, og ungene vil nok takle det meste fint, så lenge de forberedes, informeres og ikke minst inkluderes.

Jeg syns ikke du skal ringe og ta opp denne saken, det er egentlig ikke din business. Ungene har truffet henne nå og det ble som det ble, la det ligge du.

Men når det er sagt syns jeg det var en veldig klønete introduksjon av ny kjæreste. Særlig siden barna er så gamle at de forstår mye, og antakelig grubler 7-åringen en del. Det var omtrent sånn jeg møtte stedatteren min da hun var to år, og jeg og faren bare hadde kjent hverandre i kort tid. Flaut og ubehagelig å tenke tilbake på.

[Blod]

Som om du har noe med dette å gjøre ts. Hvorfor er ikke det greit liksom? Anonymous poster hash: 98893...588

Hun har jo noe med det, da det er hennes barn som spør HUN om ting.

[Sander75]

Synes ikke man skal ha overnattingsgjester når barna er der.. Er det en ny kjæreste så introduserer man på en annen arena..

[la Flaca]

Hun har jo noe med det, da det er hennes barn som spør HUN om ting.

HENNE. Jeg er av den oppfatning at faren ikke har noe med hva som foregår i morens liv og motsatt. Når foreldrene går fra hverandre har de ansvar for hver sin verden overfor barna. Dersom barna har spørsmål som angår pappa og hans liv kan hun be HAN forklare dem hvordan ting henger sammen, i stedet for å gjøre det på hans vegne.

[Gjest Herr Heftig]

Det er helt vanlig at foreldre introduserer kjæresten sin for barna ved at de pluteslig bare er der. Sånn har jeg fått møte to av pappas kjærester og en av mammas. Vanvittig teit. Jeg skulle gjerne hatt en advarsel først.

[Blod]

HENNE. Jeg er av den oppfatning at faren ikke har noe med hva som foregår i morens liv og motsatt. Når foreldrene går fra hverandre har de ansvar for hver sin verden overfor barna. Dersom barna har spørsmål som angår pappa og hans liv kan hun be HAN forklare dem hvordan ting henger sammen, i stedet for å gjøre det på hans vegne.

Men det er jo så kaldt. "Det vet jeg ingenting om lille venn, spør pappa du"

Synes det skulle vært en selvfølge å snakke om store endringer i hverandres liv, så man kan støtte og opplyse barna sine. Synes det er spesielt viktig om man har flere barn sammen. Det er jo for barnas trivsel at man gjør det