spm. til en mamma/stemor

[AnonymBruker]

Hvordan klarte du å få barn med en mann som har barn fra før?

For min del virker tanken uaktuell, og jeg ønsker ikke barn med min man fordi han allerede 《har en familie 》 med en annen kvinne og har fortsatt generasjonen med henne. Han valgte å få barn med henne, så da mener jeg det er 《for sent》 å få barn med meg.

Jeg ønsker ikke at mine barn skulle måtte leve med tanken på at pappa har en annen familie også og skulle ha halvsøsken. Er jeg rar? Kom gjerne med en motsatt tankegang som kan få meg til å snu.

Anonymous poster hash: 9fbee...947

[Gjest Klaveret]

Jeg skjønner tankegangen din, men om du nå har funnet mannen du vil dele livet med - vil du ofre muligheten for egne barn? Noen ganger legger man prinsippene på hylla og lever livet.

[AnonymBruker]

Jeg syns det høres veldig rart ut. Hva om mannen fikk barn med ei han aldri har vært sammen med? Syns du fortsatt at du ikke kan få barn med ham? Har man virkelig funnet drømmemannen så får man barn sammen hvis begge ønsker det. Vil du virkelig gi opp ønske om egne barn bare fordi mannen har barn fra før?

Anonymous poster hash: 9fb4b...5c9

[AnonymBruker]

Han er mannen i mitt liv. Jeg har vokst opp med halvsøsken på begge sider, så slik sett skulle det ikke være noe problem. Likevel ønsket jeg å starte en familie med min mann, ikke «fortsette» på en, der jeg også er redd for at hans barn vil føle å miste mye samtidig som vårt eventuelle barn ikke vil få se storesøster noe særlig.

Generelt sett kan jeg leve uten egne barn, men nå som jeg har funnet min drømmemann, heller jeg mot sikkerhet i mitt valg.

Anonymous poster hash: 9fbee...947

[Aircondition]

Jeg kan godt forstå tankegangen, helt klart, man ser jo familier hvor fars tidligere barn føler seg og blir nedprioritert. Jeg tenker, så lenge de voksne er ansvarsbevisste og har fokus på at dette problemet ikke skal forekomme, inkluderer barna på lik linje med den nyfødte så tror jeg nok at de fleste barn vil klare å tilpasse seg den nye familiesituasjonen. Selv har jeg to stesøsken, ett på hver side. På mammas side har det ikke vært noe problem. Stefaren min tok godt i mot meg og min bror, og det at de fikk et barn da jeg var 13 år var bare utrolig fint. Jeg ser på den nye familien som en stor ressurs i oppveksten min. Pappa derimot fant seg et mareritt av et kvinnfolk, som han fikk et barn med. Verken jeg eller broren min følte oss hjemme der, og alt fokus ble på den lille. Det resulterte i at jeg nesten aldri dro dit på besøk, og det resulterte i et litt anstrengt forhold til min lillesøster. Det går fint, men jeg føler liksom ikke at jeg kjenner henne ordentlig. Hun er liksom en ordentlig stesøster, mens jeg ser på hun andre som en helsøster. Pappa gikk heldigvis fra marerittet og alt er veldig fint der nå

[1smash]

Hvordan klarte du å få barn med en mann som har barn fra før?

For min del virker tanken uaktuell, og jeg ønsker ikke barn med min man fordi han allerede 《har en familie 》 med en annen kvinne og har fortsatt generasjonen med henne. Han valgte å få barn med henne, så da mener jeg det er 《for sent》 å få barn med meg.

Jeg ønsker ikke at mine barn skulle måtte leve med tanken på at pappa har en annen familie også og skulle ha halvsøsken. Er jeg rar? Kom gjerne med en motsatt tankegang som kan få meg til å snu.

Anonymous poster hash: 9fbee...947

Jeg har akkurat like tanker som deg, men er nå gravid i 14 uke med han. Det er både sårt og fint. Prøver å legge de følelsene til side, men de dukker alltid opp i tide og utide..

[AnonymBruker]

Jeg tenker på det samme. Jeg vil at opplevelsen skal være ny for begge to, men det blir jo ikke det. Den andre personen har jo vært i gjennom alt fra før. Tenker også at det ikke blir like spesielt. Jeg angrer på at jeg fant meg en med barn.

Anonymous poster hash: 1427d...b80

[minister-mio]

Jeg trengte aldri lure på om kjæresten min ville bli en god far, han var det allerede. Det var også fint å vite at mitt barn fikk flotte storesøsken.

Så jeg syntes det var fint at han var pappa fra før

[Euphemia]

Noen ganger legger man prinsippene på hylla og lever livet.

så godt sagt!

[MariaHP]

Jeg tenkte det samme før jeg traff han jeg er sammen med nå. han har et barn fra før, og nå skal vi ha et barn snart. Det gleder meg og samboer, pluss at stesønnen min gleder seg utrolig mye til å bli storebror! Det gleder også de fleste rundt oss. Det er så mye glede i å få barn! tenk det er noe du og samboer skaper sammen. Et lite menneske som du har ansvar for. Ikke la det ødelegge at han har barn fra før. Utrolig mange mennesker har familier fra før, det går bra med de fleste, så jeg syns du skal kjøre på

[AnonymBruker]

Noen gode tips til hvordan bli mer tålmodig, og takle at dette forholdet gir mindre tid sammen enn å finne en uten barn? Jeg savner alenetid og forelskelse.

Anonymous poster hash: 1427d...b80

[MariaHP]

Noen gode tips til hvordan bli mer tålmodig, og takle at dette forholdet gir mindre tid sammen enn å finne en uten barn? Jeg savner alenetid og forelskelse.

Anonymous poster hash: 1427d...b80

TS sant?

Hvordan har dere det ellers da? er alt bra bortsett fra at det blir lite alenetid?

[AnonymBruker]

TS sant?

Hvordan har dere det ellers da? er alt bra bortsett fra at det blir lite alenetid?

Ikke ts.

Anonymous poster hash: 9fbee...947

[AnonymBruker]

TS sant?

Hvordan har dere det ellers da? er alt bra bortsett fra at det blir lite alenetid?

Ja, det gikk nok litt for fort med å involvere barna, så det ble fort "familie" fremfor å bygge forholdet. Å nå sliter jeg med tålmodigheten - jeg vil bruke tid på å bygge forholdet før vi skal være en familie. Vet ikke om det høres logisk ut

Anonymous poster hash: 1427d...b80

[Millimani]

TS sant?

Hvordan har dere det ellers da? er alt bra bortsett fra at det blir lite alenetid?

Det er ikke TS nei. Sjekk hash-nummeret så ser du det. Altså det nummeret som står under innleggene fra anonyme