Minted Skrevet 17. januar 2015 #1 Skrevet 17. januar 2015 Jeg er mest sannsynlig på vei over til aap for en stund pga traumer og PTSD-diagnose. Jeg har absolutt ambisjoner om å jobbe meg gjennom det, og komme inn i arbeidslivet etterpå, men har mange tanker og spørsmål. Derfor lurer jeg på om andre med denne diagnosen, eller evt pårørende har lyst til å dele sine erfaringer? - hvor lang tid tok det å bli frisk/bedre, og hvilkne behandling var mest hjelpsom? - Hvor lang tid tok det å komme tilbake i arbeid? - Hvilke typer arbeid egner seg for PTSD, spesielle problemer/utfordringer/erfaringer som knyttes opp spesielt mot dette? Takker for svar på forhånd.
AnonymBruker Skrevet 17. januar 2015 #2 Skrevet 17. januar 2015 Jeg hadde en intensiv periode med metakognitiv behandling og er i dag helt frisk. Jobber som lærer, var borte fra jobb i 10 mnd. Anonymous poster hash: 77e00...783 2
AnonymBruker Skrevet 17. januar 2015 #3 Skrevet 17. januar 2015 Butikkjobb Har vært innom mye behandling i psykiatrien og "borte fra livet" i 2 år. Anonymous poster hash: 5588f...7e9 1
Minted Skrevet 17. januar 2015 Forfatter #4 Skrevet 17. januar 2015 Jeg hadde en intensiv periode med metakognitiv behandling og er i dag helt frisk. Jobber som lærer, var borte fra jobb i 10 mnd. Anonymous poster hash: 77e00...783 Butikkjobb Har vært innom mye behandling i psykiatrien og "borte fra livet" i 2 år. Anonymous poster hash: 5588f...7e9 Er dere begge i 100% jobb? Måtte dere ta det gradvis, eller gikk det fint å begynne rett på? Var arbeidsplassen forståelsesfull for "hullet" i CVen?
Gjest anonym2233 Skrevet 17. januar 2015 #5 Skrevet 17. januar 2015 Jeg er per i dag 100% sykmeldt siden November, diagnosen og er ptsd. Vært innlagt på psykiatrien i en kort periode, og nå begynt med behandling hos en psykolog. Skal etterhvert til en spesialist innenfor traumer (har ikke fått informasjon om det enda..). Har en åpen dialog med min arbeidsgiver og hun er forståelsesfull. Vet ikke når jeg er tilbake, men målet er før sommeren, om ikke lenge før... Jeg vil bli frisk:-) Sliter litt med en god del, alt på engang,så alt tas gradvis, i små skritt.
AnonymBruker Skrevet 17. januar 2015 #6 Skrevet 17. januar 2015 Dere som har svart her, vil dere si anonymt hva bakenforliggende årsak til PTSD var? Anonymous poster hash: 9868a...ff4 1
AnonymBruker Skrevet 17. januar 2015 #7 Skrevet 17. januar 2015 Dere som har svart her, vil dere si anonymt hva bakenforliggende årsak til PTSD var? Anonymous poster hash: 9868a...ff4 Jeg har ikke fått noen utredning enda, men har lest mye selv og i mitt tilfelle passer problemene mest inn i type 2 traumer, relasjonstraumer, kompleks PTSD/DESNOS. Altså ikke klassisk PTSD. Og som alltid er det mange faktorer, bl. a: utsatt for morfin gjennom hele svangerskapet, manglende kontakt mellom mor og meg som baby, oppvekst med mye psykisk vold, en del rus, lite kjærlighet og fraværenhet fra begge foreldre. Ble seksuelt misbrukt i tenårene, gjennomgikk kraftig medisinbruk som svekket min fysiske helse, og har slitt generelt i mange år for å prøve å få til livet slik som alle rundt meg. Men jeg har gått alene med alt i alle år, og det har bare blitt verre og verre, så nå er strikken på en måte røket, jeg klarer ikke fake mer, jeg har ikke mer igjen å gå på. Jeg sliter med reguleringsvansker, relasjoner med andre mennesker, og spiseforstyrrelser for å nevne noe. Anonymous poster hash: 0beb3...0ee 1
AnonymBruker Skrevet 17. januar 2015 #8 Skrevet 17. januar 2015 Jeg har ikke fått noen utredning enda, men har lest mye selv og i mitt tilfelle passer problemene mest inn i type 2 traumer, relasjonstraumer, kompleks PTSD/DESNOS. Altså ikke klassisk PTSD. Og som alltid er det mange faktorer, bl. a: utsatt for morfin gjennom hele svangerskapet, manglende kontakt mellom mor og meg som baby, oppvekst med mye psykisk vold, en del rus, lite kjærlighet og fraværenhet fra begge foreldre. Ble seksuelt misbrukt i tenårene, gjennomgikk kraftig medisinbruk som svekket min fysiske helse, og har slitt generelt i mange år for å prøve å få til livet slik som alle rundt meg. Men jeg har gått alene med alt i alle år, og det har bare blitt verre og verre, så nå er strikken på en måte røket, jeg klarer ikke fake mer, jeg har ikke mer igjen å gå på. Jeg sliter med reguleringsvansker, relasjoner med andre mennesker, og spiseforstyrrelser for å nevne noe. Anonymous poster hash: 0beb3...0ee Da høres det ut som om du kan ha en blanding av RAD og PTSD. Anonymous poster hash: 9868a...ff4
AnonymBruker Skrevet 20. mars 2022 #10 Skrevet 20. mars 2022 Jeg vet at denne tråden er fra 2015, men ønsker å hente den fram igjen da jeg lurer på akkurat det samme. Om dere som har svart i tråden før fortsatt er her, hvordan går det med dere? Ønsker erfaringer knyttet til PTSD og jobb, ble du ufør, hva jobber du med, hva hjelper. Jeg har vært sykemeldt snart et år, gått i behandling hos psykolog, men det hjelper ingenting. Jeg vil helst unngå uførhet, og er ganske fortvilet og stresset. Selv har jeg kompleks ptsd etter en barndom med alvorlig vold og overgrep og deretter et langt forhold med det samme. Anonymkode: 1d612...de3 1
AnonymBruker Skrevet 20. mars 2022 #11 Skrevet 20. mars 2022 Jeg har PTSD, etter store traumer i barndommer over flere år. Har nok det i relativt mild grad. Jeg har prøvd en del jobber, butikk, kino, skole, PU bolig og barnehage. Det som er best av de er barnehage, det som overhodet ikke gikk var PU bolig, der var noen av brukerne utagerende, og da var jeg så stressa, og rett tilbake til alle følelsene jeg hadde som barn. Så der holdt jeg bare ut i 5 uker. I butikk gikk det stort sett bra, men man kan jo noen ganger få en kunde som virkelig kjefter på deg, og det er jo ikke bra. På skolen så gikk det greit, men jo eldre barna var jo mer stress følte jeg det var. Barnehage tror jeg går bra fordi barn skremmer meg jo overhodet ikke, selv ikke om de er utagerende, for i barnehagen er de jo små. Og man har de samme barna og ansatte og forholde seg til. Så det er trygt, nå har jeg alltid vært glad i barn og, det er nok en fordel. Anonymkode: 7b602...438 3
AnonymBruker Skrevet 20. mars 2022 #12 Skrevet 20. mars 2022 Jeg jobbet mer en 100 % fra jeg var 19 til 22 år, men etter et voldelig forhold og nytt forsøk fra stefar på sex så klikket det for meg. Jeg flyttet, isolerte meg og ble mer og mer ustabil. Fra 22 til 29 var det "behandling", rettsak og isolasjon som preget min hverdag. Jeg snakket ikke med noe med mindre det var nav, lege, psykolog, politi og advokat. Det var ikke før jeg gikk ned i vekt, kjøpte nye klær og ble student at livet mitt snudde. Jeg har i dag gode venner og jeg trives i hverdagen. Jeg jobber deltid og praksis går bra. Jeg har en del rutiner hverdagen som gjør hverdagen lettere (fastemåltider, trening, meditasjon) og jeg går til svømmehallen regelmessig.(eksponeringsterapi). Hele dusj og badedrakt situasjonen er helvete, men det går og satser på at jeg vil komme til en punkt der angst ikke er det eneste jeg sitter igjen med etter en tur til svømmehallen. Jeg har ikke kjæreste for jeg ønsker å fokusere på skole og venner en stund til. Men jeg har bestemte meg for å begynne å date etter jul. 😏 hilsen sykepleierstudent 31 år Anonymkode: 9b7f6...4af 4 2
AnonymBruker Skrevet 20. mars 2022 #13 Skrevet 20. mars 2022 Jeg opplevde god bedring av psykodynamisk samtaleterapi. Omfattende, med ca to ganger ukentlig over seks år. Gikk hos avtalespesialist som er psykiater. Jobben min er ikke spesielt egnet ifht diagnosen. Fungerer for meg, men jeg har ikke mange eller tunge symptomer lenger. Anonymkode: 48450...253
17.11 Skrevet 20. mars 2022 #14 Skrevet 20. mars 2022 Jobbet lenge i butikk, det var utrolig stressende. Fikk for mye ansvar, sleit med å snakke med kunder, og enkelte dager ble jeg så overveldet at jeg satt bare å gråt på toalettet. Kjeft taklet jeg ikke i det hele tatt, og ble enten fullstendig nedbrutt, eller gikk såpass i forsvar at kundene reagerte. Jeg tror hverdagen på mange måter ble for uforutsigbar, jeg visste aldri om det ble travelt eller rolig, om kunden jeg møtte på var vennlig eller sint. Siden jeg jobbet der en stund fikk jeg også mer ansvar, for jeg visst tross alt mye som kollegene mine kunne dra nytte av. Men enkelte dager klarte jeg ikke ås vare på intern-telefonen, og fikk symptomer på panikkangst når den ringte mens jeg var på jobb. Hvis jeg var et sted med mye bråk syns jeg alltid at jeg hørte jobbtelefonen ringe i bakgrunnen, og ble stresset av det. Nå jobber jeg på kontor, og det er en helt annen hverdag. Her har jeg også ansvar og må forholde meg til andre folk, men det er forutsigbart, og jeg får ikke kjeft av de jeg prøver å hjelpe i det hele tatt. Jeg kan møte frustrasjon, men den er aldri retta mot meg og måten jeg utfører min jobb på. Akkurat nå jobber jeg primært med backoffice, men ikke med regnskap. Håper jeg kan jobbe mer front office etterhvert, men inntil videre er jeg bare fornøyd med å ikke være stresset hver dag. 1
AnonymBruker Skrevet 20. mars 2022 #15 Skrevet 20. mars 2022 Flott med svar. Andre? Anonymkode: 1d612...de3
AnonymBruker Skrevet 20. mars 2022 #16 Skrevet 20. mars 2022 Ble trygda, gitt.... Diagnose uspesifisert dissosiativ lidelse/cptsd. Tidligere også tung rusavhengighet. Utdanna. Jobba i noen år. Er i terapi nå. Tatt sykt mange år å finne en terapeut som skjønner noe av det jeg sliter med. Anonymkode: 1aab9...648
AnonymBruker Skrevet 20. mars 2022 #17 Skrevet 20. mars 2022 Jeg er lektor med tilleggsutdanning (bare for å si noe om utdanningsnivå) og jobber 100% som lektor på vgs nivå. Det jeg trenger for å være i 100% jobb er tilrettelegging i form av at jeg har minimum én undervisningsform dag hver uke og kan jobbe hjemmefra den fagen. Det gjør de andre dagene mine tyngre, men hjelper at jeg kan bruke den undervisningsfri dagen på trening, hvile og litt jobb. Anonymkode: 296cc...799
AnonymBruker Skrevet 20. mars 2022 #18 Skrevet 20. mars 2022 Pedagogisk leder, miljøarbeider og tilsynsfører. Anonymkode: de726...f2c
AnonymBruker Skrevet 21. mars 2022 #19 Skrevet 21. mars 2022 AnonymBruker skrev (21 timer siden): Jeg er lektor med tilleggsutdanning (bare for å si noe om utdanningsnivå) og jobber 100% som lektor på vgs nivå. Det jeg trenger for å være i 100% jobb er tilrettelegging i form av at jeg har minimum én undervisningsform dag hver uke og kan jobbe hjemmefra den fagen. Det gjør de andre dagene mine tyngre, men hjelper at jeg kan bruke den undervisningsfri dagen på trening, hvile og litt jobb. Anonymkode: 296cc...799 Og det får du? I så fall har du en flott arbeidsgiver! Min sier at om jeg skal ha en dag i uka undervisningsfri, må jeg redusere stillingen til minst 80%. Har samme utdanning som deg. Anonymkode: 1d612...de3
AnonymBruker Skrevet 21. mars 2022 #20 Skrevet 21. mars 2022 Jeg utviklet PTSD etter en voldtekt, men har i senere tid blitt utsatt for ting som har retraumatisert meg og gjort hele saken veldig komplisert. Jeg har i tillegg andre diagnoser og alvorlige symptomer. Ble syk som tenåring og har enda ikke klart å fullføre VGS, så hovedfokuset ligger der. Er på AAP for tiden, men uføretrygd er ikke like usannsynlig som det en gang var dessverre.. Føler ingen klarer å hjelpe meg og problemene bare baller på. Anonymkode: 3c074...130
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå