3 år siden... Normalt å fremdeles slite?

[AnonymBruker]

Idag 17. januar er det 3 år siden mitt eneste forhold begynte. Samme år, nøyaktig på dagen 5 måneder senere, tok det altså slutt.

Dvs, idag er det 2 år og 7 måneder siden vi skilte lag.

Fremdeles savner jeg den tiden, og har ikke engang tenkt på ny kjæreste siden den gang. Det er helt uinteressant for meg, og det er ikke bare slik at jeg "ikke vil gå videre". Det føles bare ikke riktig. Enten skal jeg være singel, eller så er det eksen. Slik føles det. Har ikke følelsesmessige behov for andre jenter, rett og slett.

Anonymous poster hash: 8c22b...a35

[AnonymBruker]

Du må rett og slett gi slipp på håpet om dere to. Lettere sagt en gjort. Slett henne fra facebook, nummer fra tlf, instagram, twitter.. etc.

Anonymous poster hash: d1c80...036

[Becka]

Hm... Jeg har faktisk også gått i noen år å tenkt mye på min eks. Kommer kanskje aldri helt over ham og den tiden. Men, føler ikke jeg har vært lukket for andre muligheter. Traff bare ikke noen som "overkom" den tiden vi hadde sammen. Det var en spesiell mann for meg. Men føler jeg har vokst en del nå, og sett at vårt forhold faktisk ikke var så fantastisk. Og føler jeg i grunn jeg kan si meg ferdig. Men som jeg sa, jeg kan nok aldri helt kommer over den tiden. Men det er helt ok. Så lenge jeg kan finne lykke med andre. ( det er nå 7 år siden! )

Så med tid og stund, vil du kanskje møte ei igjen, som kommer til å overgår, eller gi deg samme følelser som eksen. Men noen faller rett og slett ikke så lett. Men jeg har troa på at det vil skje. Det er fort gjort å minnes eksen før den tid vil komme. Og savne det siste man har hatt.

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke normalt. Men jeg har selv tidligere slitt i flere år med å komme over noen. Og da har det bunnet i min egen usikkerhet på meg selv. At jeg ikke følte meg bra nok når denne mannen ikke ville ha meg. Min verdi ble bestemt av han, følte jeg. Mens nå har jeg ikke så mye slik tankegang lenger, klarer jeg å tenke "det er bare en mann som mener det, ikke alle menn".

Anonymous poster hash: d7047...c1d

[AnonymBruker]

Helt normalt for noen å føle slik, og det trenger ikke å være lavt selvvære som gjør det.

Det er ikke alle som føler det, men etterhvert når du møter en ny dame som er rett så vil det nok endre seg.

Anonymous poster hash: 9905a...38b

[AnonymBruker]

Har det sånn selv, men har forsåvidt bare gått 17 måneder. Vet ikke hva jeg skal gjøre. :\

Anonymous poster hash: 5e6d3...51e

[AnonymBruker]

Fire år etter er jeg over mannen, men sårene er der fremdeles. Frykter jeg aldri vil få tilbake selvtilliten.

Anonymous poster hash: f0b24...f07

[AnonymBruker]

Godt å se at en mann og kan føle det sånn da med mindre du er lesbisk da..
Jeg har hatt det sånn i 7 år. forskjellige menn da. Fikk en "pause" i 2010 til 2014..da jeg ikke var forelsket i noen lenger, og det var så fritt!!!!! MEN, jeg har for snart, nøyaktig et år siden, greid å forelske meg i en venn. og nå er minnene like vonde. jeg føler forholdet mellom oss, anstrenges, fordi jeg er livredd for å ikke være den han vil tilbringe tid med. vi har hatt god kontakt altså, men jeg vet ikke hvor han står i forhold..og han er i fokus hver dag, selv om jeg treffer andre og går på trening. jeg gråter ganske mye, føler snart jeg bare må få sagt det... dessuten er jeg redd det venter nye helvetes år!

Anonymous poster hash: 3cb13...063

[Tradegy]

Det er mye som kan trigge savn og lengsel etter det som en gang var trygghet. Jeg har vært singel i 2år og må si det er ømt. Forholdet varte i nesten 13år. Ikke det at jeg sitter å griner eller tenker på det konstant, men ja...han er i tankene litt oftere enn ønskelig.

Klem til deg

[Gjest extra]

Nei, det er ikke normalt. Men jeg har selv tidligere slitt i flere år med å komme over noen. Og da har det bunnet i min egen usikkerhet på meg selv. At jeg ikke følte meg bra nok når denne mannen ikke ville ha meg. Min verdi ble bestemt av han, følte jeg. Mens nå har jeg ikke så mye slik tankegang lenger, klarer jeg å tenke "det er bare en mann som mener det, ikke alle menn".

Anonymous poster hash: d7047...c1d

En sorgprosess er ikke noe som normbestemt til å gå over på en bestemt tid. For noen vil det aldri skje mens andre kommer seg videre. Dette er å være menneske og føle hele det emosjonelle registeret.

Så det er ikke unormalt. Noen mennesker setter dypere avtrykk i hjertene våre enn andre. Ditto kan det ta lenger tid å komme over personer som fikk en stor betydning for oss.

Endret 18. januar 2015 av extra

[Anders42]

Det er vel hverken unormalt eller skadelig å savne noen man har vært glad i , bare det ikke går over i besettelse eller plager som gir deg dårligere livskvalitet.

Jeg har vært singel noen mndr nå og tenker litt på eksen hver dag , situasjoner som minner meg om henne, matretter vi lagde , steder vi var sammen.. ja det er så mye rart:)

Hun var og er et godt og fint menneske , men vi klarte ikke å være alt vi burde vært for hverandre. Lærte litt der også.. man lærer litt hver gang man går på trynet.

Men om man ønsker seg videre må man rette blikket fremover

[AnonymBruker]

Jeg nærmer meg mitt sjette år nå. Følte at det gikk litt bedre en periode, men så ble det egentlig bare verre igjen. Har aldri hatt verken FB eller Twitter, og har ikke sett et eneste bilde av henne på disse årene. Likevel kommer jeg ikke av flekken.

Anonymous poster hash: 5a378...5cd

[Gjest Anastasia]

Har straks 2-årsjubileum for min kjærlighetssorg Kommer aldri møte noen som han igjen. Ikke at noen er interessert i meg heller da. Også er jeg livredd for å bli såret igjen, orker ikke en ny runde med kjærlighetssorg. Hva er vitsen med å ha det bra en liten stund for å bli dumpa og ha kjærlighetssorg i mange år på nytt og på nytt? Det gidder hvertfall ikke jeg. Sliter på psyken dette her.

[AnonymBruker]

En sorgprosess er ikke noe som normbestemt til å gå over på en bestemt tid. For noen vil det aldri skje mens andre kommer seg videre. Dette er å være menneske og føle hele det emosjonelle registeret.

Så det er ikke unormalt. Noen mennesker setter dypere avtrykk i hjertene våre enn andre. Ditto kan det ta lenger tid å komme over personer som fikk en stor betydning for oss.

Det er ikke slik at varigheten og dybden til en sorg skal måles etter hvor mye personen betød for oss. En person kan ha betydd mye, men at man likevel forstår at man skal gå videre og ikke bruke unødig med energi på å dvele ved det som ikke kommer tilbake. Hvis man for eksempel møter en ny person og blir forelsket etter et halvt år, så betyr ikke det at man ikke hadde dype følelser for den forrige.

Anonymous poster hash: d7047...c1d

[Gjest extra]

Det er ikke slik at varigheten og dybden til en sorg skal måles etter hvor mye personen betød for oss. En person kan ha betydd mye, men at man likevel forstår at man skal gå videre og ikke bruke unødig med energi på å dvele ved det som ikke kommer tilbake. Hvis man for eksempel møter en ny person og blir forelsket etter et halvt år, så betyr ikke det at man ikke hadde dype følelser for den forrige.

Anonymous poster hash: d7047...c1d

Det kan også være slik at en ikke klarer å være alene og må ha en kjæreste nettopp på grunn av frykten for ensomhet. Det er fullt mulig å bli forelsket på nytt, men fremdeles ha følelser for eksen, noe man tråder her på KG bekrefter. Poenget er at selv med rasjonell innstilling kan man bli holdt tilbake av følelser.

[AnonymBruker]

Jeg tror det er noen som dyrker kjærlighetssorg med et tankemønster som gjentar seg dag etter dag. Da må man gjøre noe for å bryte tankemønsteret. Holde på med aktiviteter og skaffe seg nye impulser.

Anonymous poster hash: d7047...c1d

[Teethgrinding]

Man må ikke gå gjennom livet med frykt. Folk som savner ekskjærester er redd for fremtiden! Det er jo også helt feil fokus. Fortiden får man aldri tilbake. Det gjelder å fokusere på tiden som kommer, ikke som har vært.

[AnonymBruker]

Jeg har snart vært forelsket i nøyaktig et år nå, i en jeg har kjent lenge. Vi tekstet mye med hverandre, og alt føltes som i går. vurderer nesten snart å si det.. har ingen prob, med å respketere at følelsene ikke er gjensidig. bare jeg får åpnet hjertet. altså..det vanskelige er at jeg stagnerer i håp-fasen. den har vart siden februar i fjor..

Anonymous poster hash: 3cb13...063

[AnonymBruker]

Jeg har hatt kjærlighetssorg i 1 1/2 år for en mann jeg egentlig aldri var i et forhold med. Vi har gått over til å være sånn halvveis venner, og jeg klarer ikke å stemple han helt ut av livet mitt. Han har vært med på å forme meg til den jeg er i dag (nye interesser blant annet), og jeg har aldri møtt en mann som har gjort såpass sterkt inntrykk på meg. Jeg har to lange forhold bak meg, men de kan ikke sammenlignes med dette.

Anonymous poster hash: d81d9...2ba