Hvordan oppdrar du barnet/barna dine,og hvorfor?

[Gjest Blomsterert]

Selv ville jeg først og fremst at mine skulle bli selvstendige,ha egne meninger og ta egne valg. Jeg er musiker og synger,så musikk er mitt alfa og omega. Jeg er også krativ ellers. Dette har påvirket mine barn,men jeg sa alltid at de måtte velge sine veier,for de var unike på sin måte,noe alle er.

Så la jeg stor vekt på høflighet og å ta vare på naturen. Jeg hadde få regler,men sto fast på de jeg hadde.

Nå ser jeg jo resultatene. Deres pappa er stikk i strid med meg,fordi vi er helt ulike som personer,og han er streng,bestemt og sånn superøkonom som tror alt er til salgs,bare prisen er høy nok. Fasaden er så viktig for ham,at da han fikk hjerteinfarkt,så fikk han meg til å kjøre en km for å møte ambulansen,sånn at ingen skulle se den i gården! Slå den :-)

Vil si ungene er preget av begge,på ulike måter. Noe er tilfredstillende for meg,-annet ikke fullt så :-)

Så hva gjør du/dere,og er dere enige om dere er et par?

[AnonymBruker]

Mor påvirker barnet veldig med sine meninger. Hun er veldig politisk og hun er veldig opptatt av Gaza og Syria, og barnet på 6 år fikk ikke drikke cola fordi moren boikotter cola. Barnet skjønte ikke hvorfor han ikke fikk drikke cola. Mor liker metal og heavy metal. Barnet likte justin bieber for en tid tilbake, og hører mye på hits på radio,men mor sa at slik musikk fikk han ikke høre på fordi de lager ikke musikken sin selv. Far er mer der at barnet må få bestemme selv hva han vil høre på av musikk. Og hvilken 6-åring trenger å bekymre seg for hvor det kriges i verden? Utover dette så er far mer streng, han har rutiner og regler, mens mor lar barnet styre på som han selv vil. Mor er den "beste forelderen" må vite.

Anonymous poster hash: 4213e...8a9

[Ciara]

Det er jo veldig vanskelig å oppsummere kort, men det er særlig to ting jeg er opptatt av:

- Trygghet. Jeg hadde en veldig trygg og stabil oppvekst og det har gjort mye veldig mye enklere. Barna mine (som er små) får mye nærhet, jeg reagerer veldig sjelden på en måte de ikke forutser, jeg er tilstedeværende. Det samme gjelder mannen min.

- Plikt. Jeg introduserer dem ganske tidlig for plikter. Alt er ikke gøy, men det må gjøres. Husarbeid. Være med på dugnad. Ta seg av andre. Gjøre de kjedelige tingene først og de morsomme etterpå. Dette er jeg opptatt av fordi jeg ser så mange som går løs på plikter med en følelse av dette er unødvendig og for smått for dem. Man får et enklere liv om man først som sist forsoner seg med at det også består av kjedelige ting, og at man må jobbe for å få noe.