er jeg av de få prosentene som ikke klarer å få barn?

[AnonymBruker]

Vi har prøvd alt.

På egenhånd i 2 år.

Mange prøverørsforsøk.

Ingenting virker.

Hva gjør vi nå?

Er det flere i lignende sitasjon?

Går det an å få et fint liv uten barn?

Er adopsjon en løsning?

Anonymous poster hash: f9d4e...b2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker, on 16 Jan 2015 - 09:16, said:

Vi har prøvd alt.

På egenhånd i 2 år.

Mange prøverørsforsøk.

Ingenting virker.

Hva gjør vi nå?

Er det flere i lignende sitasjon?

Går det an å få et fint liv uten barn?

Er adopsjon en løsning?

Anonymous poster hash: f9d4e...b2a

Jeg ville ha adoptert.

Anonymous poster hash: 10909...dee

[AnonymBruker]

Har de funnet en spesifikk feil hos dere eller er det sånn at alt er tilsynelatende normalt men at befruktningen både på normalt vis og prøverør bare ikke lykkes? Det finnes jo de med såkalte "uforklarlige feil". Selv er vi i den situasjonen at min mann er steril og jeg sliter med uregelmessige eggløsninger, det siste er ganske enkelt å rette opp i, men ikke det første naturlig nok. Vi skal forsøke donor. Lykkes ikke det er vi usikre på om vi ønsker å gå for adopsjon eller bare leve som barnløse. Så jeg har også måttet se for meg et liv uten barn. Før vi fikk beskjeden vedr min mann hadde jeg ikke lyst på barn, nå har jeg selvsagt mer lyst fordi man har vel lyst på alt man ikke kan få - vi mennesker er rare De fleste rundt oss har barn og de sier at ikke de kan tenke seg et liv uten, etc. Men de som ikke har barn sier de er fornøyd med livet også uten barn, så jeg tror absolutt man kan ha et rikt liv uten barn, men det er viktig å holde seg sysselsatt med hobbyer osv, ikke sitte hjemme og tenke/savne for mye. Ikke dyrke savnet. Kanskje lettere sagt enn gjort, men det hjelper mye å ha noe å holde på med. En givende jobb, hobbyer, venner etc.

Anonymous poster hash: f711c...855

Anonymous poster hash: f711c...855

[AnonymBruker]

For oss var adopsjon en god løsning, det må jo dere bestemme dere for selv. Vi fikk allikevel egne barn, etter 6 år, og tre IVF-forsøk, så da ble det ikke adopsjon allikevel.

Mange er i lignende situasjon.

Og det går an å få et finfint liv uten barn.

Hva dere skal gjøre, spørs jo på hva dere vil. Forsøke noen år til? Adpotere? Det tar veldig mange år, så det er bare å begynne prosessen.

Eller ha et fint liv uten, og skjer det så skjer det. Hvis de ikke har funnet noe "feil", kan det jo godt bare skje, det hendte med oss tilslutt.

Anonymous poster hash: 2886f...216

[urbana]

Jeg ville ha adoptert.

Anonymous poster hash: 10909...dee

Er ikke adopsjonsprosessen VELDIG lang?

[AnonymBruker]

Adopsjon. Bli fosterforeldre? Det er mange barn som trenger dere. Blir spedbarn plassert i fosterhjem, dvs tidlig plassering, kan det være gode muligheter for å adoptere det barnet. Ta kontakt med nærmeste fosterhjemstjeneste og få informasjon. Se forøvrig http://www.bufdir.no/Fosterhjem/Hvordan_bli_fosterhjem/. Hvis det høres interessant ut. Lykke til, uansett.

Anonymous poster hash: 20fe2...d5c

[Gjest Tekola]

Ryddet for krenkende innlegg.

Tekola, mod.

[FrkRose]

Finn en tidkrevende hobby sammen, og gi opp. Mer tid til den morsomme hobbyen uten barn. Og svusj så sitter'n. Høres fjasete og enkelt ut, og det er det. Men det funka her ihvertfall.

Vil bare gi dere en god klem og varme tanker.

[AnonymBruker]

Er ikke adopsjonsprosessen VELDIG lang?

Jo, men vil man ikke leve som barnløs så er det ikke så veldig mange alternativer igjen.

Anonymous poster hash: 3ce7a...a8d

[glassmanet]

Hei.

Vi har bare prøvd i et halvt år. Men er allerede i tenkeboksen. Om vi skal på utredning om et halvt år, og ikke kan få egne barn, er adopsjon helt naturlig for oss. Har bestemt oss for å stille oss i adopsjonskø før noen evt ivfbehandling, selvom vi er 25 og 29. For oss er det et naturlig valg. Dere må jo kjenne på hva dere vil.

Om dere vil ha donor til ivf-forsøk, adoptere eller være barnløse. Det er et valg dere må snakke sammen om, som ikke et nettforum kan gi dere noe godt svar på. Folk er veldig forskjellige

[Gjest me2u]

Man kan selvfølgelig leve et godt og fint liv uten barn. Man trenger da kun å tenke på seg selv og sine egne behov. Man trenger ikke å ta hensyn til noe og man kan bruke penger kun på seg selv, ferier og andre egoistiske behov uten dårlig samvittighet.

Men for noen så vil det bli et tomt hull uten å få barn. Det blir sårt og det gjør vondt å se barn og se familier som har barn. Det blir et savn som nesten kan beskrives som kjærlighetssorg.

Om det er tilfellet så ville jeg vurdert alle alternativer for å få et barn.

Jeg har alltid vært innstil at uansett om jeg ble gravid eller ikke så kunne jeg levd med begge deler. Mannen derimot har et sårt ønske om barn. Pga det så snakket vi om alternativer om jeg ikke ble gravid.

Det er ikke noe rett svar for det avhenger sånn av hvem du spør.

[AnonymBruker]

Finn en tidkrevende hobby sammen, og gi opp. Mer tid til den morsomme hobbyen uten barn. Og svusj så sitter'n. Høres fjasete og enkelt ut, og det er det. Men det funka her ihvertfall.

Vil bare gi dere en god klem og varme tanker.

Det er vel i overkant forenklet? Det er over hode ikke slik at alle bare kan slappe av og glemme det, og så "svusj, så sitter'n"!

Anonymous poster hash: 79e97...4d6

[AnonymBruker]

Finn en tidkrevende hobby sammen, og gi opp. Mer tid til den morsomme hobbyen uten barn. Og svusj så sitter'n. Høres fjasete og enkelt ut, og det er det. Men det funka her ihvertfall.

Vil bare gi dere en god klem og varme tanker.

Herregud... Svusj så sitter den?! Really?!

Anonymous poster hash: c205d...961

[FrkRose]

Jeg sa det hørtes fjasete og enkelt ut.

Det er kanskje en del flere enn meg som har hørt om noen som bare måtte gi opp til slutt, og bestille tur jorda rundt, kjøpe valp, stå i adopsjonskø/adoptere, bli fosterforeldre... og så har de plutselig blitt gravide. Men prøv å si til en som prøver å lage barn at det bare er å slappe av og ikke stresse så mye med det, så blir man gravid, det vet vi jo at ikke går an. Stor forskjell.

TS ber om råd "Hva gjør vi nå?"

"Er det flere i lignende situasjon" Ja, vi (og flere jeg vet om) var i lignende situasjon. Og mitt råd, siden det var det som funka for oss, var å finne en grunn til at livet uten barn er bedre, og gi opp. Jeg ser ikke at jeg skrev at dette er det eneste som funker og som funker på alle og alle som tror noe annet er noen dustehuer, så takk for at dere slår meg i huet.

[AnonymBruker]

Jeg sa det hørtes fjasete og enkelt ut.

Det er kanskje en del flere enn meg som har hørt om noen som bare måtte gi opp til slutt, og bestille tur jorda rundt, kjøpe valp, stå i adopsjonskø/adoptere, bli fosterforeldre... og så har de plutselig blitt gravide. Men prøv å si til en som prøver å lage barn at det bare er å slappe av og ikke stresse så mye med det, så blir man gravid, det vet vi jo at ikke går an. Stor forskjell.

TS ber om råd "Hva gjør vi nå?"

"Er det flere i lignende situasjon" Ja, vi (og flere jeg vet om) var i lignende situasjon. Og mitt råd, siden det var det som funka for oss, var å finne en grunn til at livet uten barn er bedre, og gi opp. Jeg ser ikke at jeg skrev at dette er det eneste som funker og som funker på alle og alle som tror noe annet er noen dustehuer, så takk for at dere slår meg i huet.

Det er ikke fordi man slapper så sabla mye av at man blir gravid. Det er garantert helt tilfeldig, ettersom de aller fleste på et tidspunkt blir gravide sålenge de ikke har fått påvist sterilitet.

Så å si at det et pga hobby og at man senker skuldrene, eller at man slapper av fordi man skal adopterer er utrolig lite innsiktsfullt.

Jeg har ikke problem med å bli gravid selv, men med flere venninner i den situasjonen så blir jeg skikkelig provosert av sånne dumme utsagn.

Anonymous poster hash: c205d...961

[FrkRose]

Javel.

[AnonymBruker]

Javel.

Jeg håper du forstår at det er utsagnet om å slappe av, så Svusj blir gravid er det jeg reagerer på.

Å innse at man ikke kan få barn og leve livet derfra er noe helt annet. Så ikke det jeg kritiserer.

Anonymous poster hash: c205d...961

[FrkRose]

Og leser du riktig så måtte jeg begynne å innse at vi ikke kunne få barn og leve livet derfra, og svusj så satt den. Fortsatt forskjell. Og siden du ikke har problem med å bli gravid selv har jeg mest lyst til å kaste en sten i hodet på deg, så jeg tar ikke spesielt lett på det TS tar opp.

Beklager at vi ikke har bedre råd å komme med, kjære TS. Jeg har vært der, og er på vei inn i det igjen siden vi vurderer å hive oss utpå det helvetet det var en gang til. Et drøyt år i terapi begynner å hjelpe bittelitt, men hjertet mitt skriker hver gang jeg går inn i barneklæravdelingen fortsatt. Derfor klemmen og de varme tankene, jeg føler så inderlig med dere.

[AnonymBruker]

Og leser du riktig så måtte jeg begynne å innse at vi ikke kunne få barn og leve livet derfra, og svusj så satt den. Fortsatt forskjell. Og siden du ikke har problem med å bli gravid selv har jeg mest lyst til å kaste en sten i hodet på deg, så jeg tar ikke spesielt lett på det TS tar opp.

Beklager at vi ikke har bedre råd å komme med, kjære TS. Jeg har vært der, og er på vei inn i det igjen siden vi vurderer å hive oss utpå det helvetet det var en gang til. Et drøyt år i terapi begynner å hjelpe bittelitt, men hjertet mitt skriker hver gang jeg går inn i barneklæravdelingen fortsatt. Derfor klemmen og de varme tankene, jeg føler så inderlig med dere.

Du skrev som råd: finn en hobby og Svusj så sitter den.

Ser du ikke at det er helt på tryne å si?

Det er definitivt i samme kategori som de som sier "bare slapp av, så blir man gravid".

Og sist jeg sjekket så har jeg like rett til å komme med meninger selv om jeg ikke har problemer med å bli gravid.

Voks opp.

Anonymous poster hash: c205d...961

[AnonymBruker]

Og leser du riktig så måtte jeg begynne å innse at vi ikke kunne få barn og leve livet derfra, og svusj så satt den. Fortsatt forskjell. Og siden du ikke har problem med å bli gravid selv har jeg mest lyst til å kaste en sten i hodet på deg, så jeg tar ikke spesielt lett på det TS tar opp.

Beklager at vi ikke har bedre råd å komme med, kjære TS. Jeg har vært der, og er på vei inn i det igjen siden vi vurderer å hive oss utpå det helvetet det var en gang til. Et drøyt år i terapi begynner å hjelpe bittelitt, men hjertet mitt skriker hver gang jeg går inn i barneklæravdelingen fortsatt. Derfor klemmen og de varme tankene, jeg føler så inderlig med dere.

Hvis jeg leser det riktig?

Det er jo du som må skrive som andre forstår deg.....

Anonymous poster hash: c205d...961