Deler av fødselspermisjonen reservert for pappa

[Gjest Turi]

Ingen kan jo nekte menn å ta ut permisjon. De har like stor rett til det som kvinnene. Derfor går det nok stort sett greit for de som velger det.

MEn jeg tror forventningene - eller tradisjonene om du vil - gjør at en del menn som kanskje kunne ønsket det, ikke tenker tanken en gang.

[Gjest MrsL]

Tja, jeg skulle likt å vite hvor mange menn som i det hele tatt *prøvde* å ta ut mer permisjon.

Jeg tror at mye av forventningene til hvordan arbeidsgiver og kollegaer vil reagere i stor grad påvirker valget til mange menn uten at de overhode vil forsøke.

Det har da gått svært greit for den lille minoritet som faktisk tar tyrene ved hornet og tar ut mer permisjon?

Enig. Mulighetebe ligger jo der i dag.

Tror også mye ligger i frykten for arbeidsplassen sin.

Men jeg skal selv være den første til å innrømme at jeg gjerne vil ha all den permisjon en mor kan få den dagen det blir aktuelt. Egoistisk, men........

[dreamy]

Jeg tror de fleste foreldre greier å bli enige om hvordan de skal dele foreldrepermisjonen uten at det trenger å komme enda flere lovbestemte regler..

De fleste mannfolk er da ikke en gjeng "tøfler" som ikke tør si ifra.. Tror de fleste velger det som passer best for dem. Og permisjonen kan deles opp som man ønsker..

[Gjest Poirot]

Jeg tror de fleste foreldre greier å bli enige om hvordan de skal dele foreldrepermisjonen uten at det trenger å komme enda flere lovbestemte regler..

De fleste mannfolk er da ikke en gjeng "tøfler" som ikke tør si ifra.. Tror de fleste velger det som passer best for dem. Og permisjonen kan deles opp som man ønsker..

Hva tror du det skyldes at kun 14 % av mennene tar ut mer enn 4 uker, mens 85 % tar ut de lovpålagte 4 ukene?

[dreamy]

Hva tror du det skyldes at kun 14 % av mennene tar ut mer enn 4 uker, mens 85 % tar ut de lovpålagte 4 ukene?

Jeg tror det skyldes at foreldrene er blitt enige om det som passer best for dem, enten det er mor eller far som er hjemme mest..

[Furstina]

Jeg tror det skyldes at foreldrene er blitt enige om det som passer best for dem, enten det er mor eller far som er hjemme mest..

Jag tror inte på det. Tyvärr. Jag tror inte heller vi blir eniga men det är bra att diskutera i alla fall.

Jag tror att både mor och far är väldigt styrda av de värderingar som finns omkring dem i samhället, både på arbetet, bland vänner och familj.

Omvärlden förväntar sig att mor ska vara hemma länge och att far ska vara "duktig" och ta ut i alla fall sina fyra veckor (i Sverige 60 dagar).

Det är få som pratar om att de gjort på annat sätt, och det är faktiskt få som gör det. Det är svårt att tänka sig att det skulle fungera om man gjorde på annat sätt.

Det är ungefär samma sak vid giftemål och dop/namngivning. Att välja kyrkan som alternativ även om man inte är troende görs av många (inte alla) för att det är tradition, det är vackert, man vet hur det ska gå till och alternativen verkar okända.

En del gör det för att det passar dem (de är kristna) andra gör det inte för att de inte är kristna och en del gör det för att så brukar man göra.

[Dreyer]

Jeg tror det skyldes at foreldrene er blitt enige om det som passer best for dem' date=' enten det er mor eller far som er hjemme mest..[/quote']

Og hvem av foreldrene er det som bestemmer hva som passer best da?

Er det mor eller er det far? Eller er det miljøet rundt (jobb, venner) som bestemmer?

Jeg tror rollemodeller er et stikkord. Vi mennesker har en tendens til å følge strømmen, og det mest vanlige har lenge vært at mor tar ett år permisjon og far tar en måned. For å endre dette må det en lovendring til, tror jeg.

Jeg og en (mannlig) kollega fikk barn samtidig. Forventningene til vår permisjonslengde var helt forskjellig hos ledelsen og kolleger. Ingen forventet at min kollega skulle ta mer enn fedrekvota (og han gjorde heller ikke det), de hevet bare øyenbrynene i overraskelse da jeg spurte om han ikke skulle ha mer permisjon enn fire uker.

Fra meg forventet de at jeg skulle være borte ett år. Jeg fikk hevede øyenbryn igjen da jeg sa at jeg tror kanskje det bare blir seks måneder (det ble åtte da). "Er du sikker på det?" sa sjefen. "Når barnet kommer har du kanskje lyst å være hjemme lenger?". - Du spurte ikke <min blivende-pappa-kollega> om det samme, måtte jeg bare konstatere (vi har et godt og åpent forhold).

[Dreyer]

en del gör det för att så brukar man göra.

Just presis!

(Vi har skrevet omtrent samtidig. Hadde jeg sett ditt innlegg først så hadde jeg sluppet å skrive, du sier hva jeg mener.)

[dreamy]

Skjønner godt hva dere mener, men tror ikke nye regler er tingen. Da er det heller prøve å skape nye holdninger hos dem det gjelder. Foreldre og arbeidsgivere..

Hos oss bestemte vi dette i fellesskap.

[Furstina]

Precis Dreyer.. jag hade liknande reaktioner från kollegor när jag sa att jag bara skulle vara hemma 3½ månad...

"Du ändrar dig nog", "Du får se hur det blir när du blir mamma", "Hur ska du som mamma kunna lämna ditt barn?" etc

Men också:

"Ja i USA/England/Schweiz har mamman bara X antal veckor eller månader" och det går ju bra.

Min mamma påpekade till exempel att när jag var liten hade man bara sex månaders ledighet i Sverige, sen var det bara att lämna bort barnet till dagmamma eller dagis om man inte hade råd att vara hemma utan ersättning.

[Dreyer]

Og hvordan skaper man nye holdninger?

Vedtar en holdningsendring?

Hvor lang tid tar det forresten å endre en holdning i samfunnet?

[dreamy]

Jeg vet ikke helt hvordan man skaper nye holdninger, men det lar seg sikkert gjøre.

Det er automatisk moren som får alle papirer fra trygdekontor etc. når ett par skal ha barn. De kunne jo begynt med å sende til faren også. Alle arbeidsgivere får tilsendt informasjon fra trygdekontor når en ansatt skal ha barn. Kanskje de kunne begynt med å sende til begges arbeidsgivere..? En liten begynnelse om ikke annet.

Jeg har ingen god løsning, bare en personlig mening..

[Gjest Poirot]

Skjønner godt hva dere mener, men tror ikke nye regler er tingen. Da er det heller prøve å skape nye holdninger hos dem det gjelder. Foreldre og arbeidsgivere..

Hos oss bestemte vi dette i fellesskap.

Myndighetene har prøvd å endre holdninger siden regler om delt permisjonsmulighet kom, uten å lykkes. Derfor kommer nå dette forslaget. Mange menn VIL jo være hjemme lenger, det viser jo undersøkelser! Men kona nekter, jobben blir sur og folk ser rart på dem (og kona, som er så "dårlig mor" at hun ikke er hjemme lenger)

[Gjest Poirot]

Og hvordan skaper man nye holdninger?

Vedtar en holdningsendring?

Hvor lang tid tar det forresten å endre en holdning i samfunnet?

Tja, inntil på 80-tallet var det greit i loven å gi barna sine en lusing. Så ble det forbudt, for å skape en holdningsendring. Ikke så vanlig å si høyt at man slår barna sine i dag.

Eller hva med røykelovenes endring av vaner mht hvor det er greit å røyke? Før røyket man på lesesaler, kantiner, i heisen og på kontoret. Hvem synes dette er naturlig i dag?

[Gjest Far til 2]

Jeg tror argumentasjonen om "hva samfunnet forøvrig forventer" er den viktigste årsaken til at ikke barselspermisjonen fordeles mer likt. Samtidig tror jeg at det for enkelte kvinner er en tilvendt holdning at det er de som har rett til denne permisjonen (på lik linje med at mange menn mener at de har rett til å prioritere karriere).

Vi ser noe av det samme når det gjelder å arbeide i hjemmet (klesvask, matlaging, etc). Og vi ser det tydlig i min kjernesak som relaterer seg til hvor barn skal bo etter et samlivsbrudd.

Og relatert til dagens oppslag i VG ang kvinners ønske om "personlig kontakt med menn" vet vi at mange menn for bare få år siden ville sett rart på kvinner som ytret slike ønsker.

Alle sakene bunner i et foreldet syn på holdninger, ansvar og arbeidsoppgaver.

Jeg forstår de som setter spørsmålstegn ved at det ikke bør være en lovendring som åpner for den nye måten å tenke på. Men samtidig ser vi altså i utrolig mange sammenhenger at "samfunnet" setter spørsmålstegn med både kvinner og menn som velger utradisjonelt. Dette gjelder både privatliv, utdannelse og karriere. Mht de to siste punktene er det blitt en viss grad av likestilling ettersom det har kommet lover og regler for bl.a. kjønnskvotering. Men i privatlivet lever vi fortsatt i steinalderen.

Jeg tror derfor vi må innse at tiden er moden for en viss grad av "kjønnskvotering" (les: lovendring) også innefor dette området om vi skal få til en ordning som i dette tilfellet gir barn og fedre en reel mulighet til å bli bedre kjent på et tidlig stadie.

Far til 2

[Veronal]

Det er automatisk moren som får alle papirer fra trygdekontor etc. når  ett par skal ha barn. De kunne jo begynt med å sende til faren også. Alle arbeidsgivere får tilsendt informasjon fra trygdekontor når en ansatt skal ha barn. Kanskje de kunne begynt med å sende til begges arbeidsgivere..? En liten begynnelse om ikke annet.

Hva med permisjonsskjemaet som skal sendes til Trygdekontoret?

I flere av boksene skal man krysse av enten JA eller NEI.

Så kommer man til spørsmål om far skal ta ut mer permisjon. Da er rekkefølgen plutselig NEI eller JA.

Liten ting, men irriterende nok sett i den store sammenheng.

[Veronal]

Myndighetene har prøvd å endre holdninger siden regler om delt permisjonsmulighet kom, uten å lykkes. Derfor kommer nå dette forslaget. Mange menn VIL jo være hjemme lenger, det viser jo undersøkelser! Men kona nekter, jobben blir sur og folk ser rart på dem (og kona, som er så "dårlig mor" at hun ikke er hjemme lenger)

Vel - jeg tror at det ikke er så enkelt som at det bare er mors skyld. Jeg tror mange menn "vil", men jeg tror det er fryktelig bekvemt at mor mer enn gjerne kan tenke seg hele permisjonen.

[Gjest Poirot]

Vel - jeg tror at det ikke er så enkelt som at det bare er mors skyld. Jeg tror mange menn "vil", men jeg tror det er fryktelig bekvemt at mor mer enn gjerne kan tenke seg hele permisjonen.

Jeg tror heller ikke det bare er mors feil. Uttrykte meg noe klønete. Prøvde å si at det er både mors, arbeidsgivers, samfunnets (og selvfølgelig en del fedres) feil.

[Veronal]

Jeg tror derfor vi må innse at tiden er moden for en viss grad av "kjønnskvotering" (les: lovendring) også innefor dette området om vi skal få til en ordning som i dette tilfellet gir barn og fedre en reel mulighet til å bli bedre kjent på et tidlig stadie.

Veldig enig.

Kjærlig, statlig tvang ser jeg på som den eneste mulighet til å oppnå likestilling av mor og far som omsorgspersoner innen et rimelig tidsperspektiv.

Likestilling av kvinner og menn som omsorgspersoner vil ha utrolige ringvirkninger på likestillingen langt utover hjemmet.

[Gjest Anonymous]

Finnes det noen sanksjonssystmer om far f.eks bruker permisjonstiden til andre ting enn å passe unger? Min erfaring er ihvertfall svært dårlig på dette feltet, og jeg støtter ikke forslag om mere permisjon til far før man er sikret at de faktisk utnytter permisjonstiden til det den er tenkt til? Min erfaring (og jeg har hørt det samme fra helsepersonell9 er at far gjerne får seg en ekstra måneds fri..skal han nå få tre måneder fri??