Herpes

[sine]

Jeg har dessverre fått herpes etter ubeskyttet sex. :-( Er det noen andre som har dette - eller har en kjæreste som har det - som kan fortelle meg litt om hvordan de opplever det? Har man ofte nye utbrudd (hadde en liten blemme første gangen)? Er det stress å leve med? Er jo litt bekymra...

[Gjest Anonymous]

Det som er kjipt, er at du aldri vil bli kvitt det. Du vil alltid være "smittefarlig". Dvs, de sier at det kun er når du har utbrudd, men jeg ble smittet av en som ikke hadde synlig utbrudd.

Jeg hadde det helt jævlig første gangen. Kunne ikke tisse, drakk ingenting omtrent på to uker. Influensa-symptomer etc. Har hatt få utbrudd siden. Flest første året. De kom gjerne en gang i måneden, eller annenhver. Ofte når jeg er litt småforkjølet. Det varer ca en uke, og starter med kløing, så svir det noen dager.

Det finnes medesin man kan ta med en gang man kjenner symptomene komme snikende for å dempe plagene, men jeg har aldri fått prøvd dem. Rekker ikke dra til legen tidsnok. Har bare brukt Lidokain(?) som bedøvende salve for å dempe smerten noe.

[Gjest Anonymous]

Ved første utbrudd fikk jeg enorme smerter da jeg tisset, men jeg drakk masse masse vann, og det lettet en god del på smertene, hvertfall såpass at jeg fikk tømt meg uten at det var altfor ubehagelig. Når disse smertene var borte, fikk jeg mange hvite blemmer i underlivet som sprakk etter ca en uke, og klødde litt da de grodde. Fikk så ett lignende utbrudd en mnd etter, men da uten at det var vondt da jeg tisset, og det varte ikke fullt en uke.

Så gikk det ca ett halvt år før det tredje utbruddet som jeg nesten ikke merket noe til i det hele tatt.

Har ikke hatt flere utbrudd siden, og det har snart gått ett år siden sist.

Jeg var kjapp til å begynne ned vitamin tilskudd, og går fast på trankapsler, c-vitaminer og bio-life/bio-balance kapsler. Bygg opp immunforsvaret ditt, for da vil utbruddene som oftest bli sjeldnere og mildere.

Og husk å drikke MASSE vann når du har utbrudd.

[sine]

Men hvordan er det i forhold til eventuell ny kjæreste? Opplever dere det som vanskelig å skulle fortelle det? Hvordan tar han/hun det? Man må jo liksom gå med på å bli smittet skal man være kjæresten med en som har herpes...

[Gjest Anonymous]

Jeg har hatt herpes i 6 år. 1. året jeg visste om det hadde jeg utbrudd ofte, en gang i mnd minst, men det har blitt bedre og bedre. Jeg er ikke av dem som ble skikkelig syk ved første utbrudd, og de har alltid vært ganske små. Nå her jeg det nesten aldri, et par ganger i året kanskje, og veldig lite, men i fjor fikk jeg plutselig utbrudd rundt munnen (aldri hatt munnherpes før). Vet ikke hvorfor det plutselig skjedde, og jeg har ikke hatt det siden. Herpesviruset brenner sakte ut i kroppen, så de fleste (men ikke alle) vil bli bedre og bedre jo lenger tid som går, men man er likevel smittefarlig!! Jeg fant ut at jeg hadde ved at jeg først fikk en liten blemme, og så at kjæresten min ble smittet (vet derfor ikke nøyaktig når jeg fikk det eller av hvem (man kan gå mange år uten utbrudd). Og ja, jeg vet at det like gjerne kunne vært ham, men er rimelig sikker på at det var meg ettersom jeg hadde vært mye mer uforsiktig enn ham tidligere. Han tok det relativt pent helt til det ble slutt, men vi har et OK forhold nå og han har ny dame. Jeg gikk til Olafiaklinikken i Oslo og fikk rekvisisjon om å få dekket Valtrex av trygdekontoret. Vil anbefale de som er ofte og sterkt plaget å gjøre det samme, for det hjelper virkelig, men det er kjempedyrt hvis man ikke får det dekket. Tror man i utgpkt må ha utbrudd en gang i mnd, men tror også det gjøres mange unntak (jeg sa jeg aldri hadde hatt utbrudd før, men at jeg gjerne ville ha dem i tilfelle det nå begynte og fikk da støtte). Min nåværende samboer fortalte jeg om H, vi ventet en god stund (etter min standard med å ha sex, men han ble dessverre smittet ganske raskt da vi først startet. Han ble kjempesyk og var hjemme fra jobb i 10 dager. Likevel har vi nå et godt forhold. Han har utbrudd 4-5 ganger i året, men ikke lenge om gangen. Vi bor ikke i Norge, så han kjøper Zovirax på apoteket og smører på når han kjenner det kommer. Det smarteste å gjøre hvis man er smittet og vil være sikker på å ikke smitte partner er å bruke kondom hele tiden, og å ikke ha sex ved utbrudd. Det er selvfølgelig ikke holdbart resten av livet, men er man blitt så seriøse at man tenker på barn og giftemål er H som regel er liten pris å betale.

[sine]

Så dere synes det går greit å leve med, og at det også går greit å ha et normalt sex-liv med kjæreste? Er liksom det jeg synes er kjipest, at han som jeg eventuelt innleder et forhold til på et eller annet tidspunkt må godta å kunne bli smittet selv. Synes det er ganske uholdbart - dvs helt uaktuelt - å bruke kondom hele livet...

Heldigvis var ikke det første utbruddet mitt så stort, for jeg kom meg til lege og fikk tabletter i det blemmen begynte å bli synlig, og fikk dermed kun en liten blemme første gangen. Så håper jo dermed at jeg ikke blir så plaget i fremtiden. Men synes bare hele greia er ganske kjiiiipppp.... :cry:

[Gjest Anonymous]

Jeg mener at man ikke kan smitte andre når man ikke har utbrudd? Sjekk ut dette først du:) Leste et sted at 30% av Norges befolkning har blitt smittet av herpes, så kondom er ikke så dumt gitt. Men tviler på at du trenger å bruke det når du har en fast partner og ikke utbrudd. Lykke til!

[Gjest Anonymous]

Venninna mi fikk herpes, men ho fikk bare et par utbrudd og etter de to utbruddene har jeg ikke hørt henne klage noe mere, så antar at utbruddene er borte nå eller såpass små at de ikke er merkbare.

[Gjest Jeg også :(]

Jeg har bare lyst til å grine.

Jeg og fikk en blemme, men så etter som dagene gikk, ble den liksom større/fler. Etter en uke, var jeg nå til legen, og han sa han trodde det var harpes. Jeg fikk ikke noe for det, for han sa at i norge hadde man bare tabletter (han var fra svarige og der fikk man salve å smørre på). Så nå er livet mitt ødelagt for alltid. Jeg er brennemerket. Synes dette her er slikkelig trist og vanskelig, for jeg har aldri flydd rundt og lagt med gud og hver man. Desverre var jeg mer opptatt av å ikke bli gravid, enn å komme på at jeg kunne få kjønnsykdomm. For det er liksom noe som bare skjer andre. Dessuten trodde jeg at man fikke medisiner og så ble man frisk igjen.

Men sånn er det ikke. Nå er jeg smittefarlig resten av livet. jeg er avhengig av en kjærest som synes det er ok å bruke kondom, og det liker de færreste. Og jeg er fryktelig usikker på om jeg får avskjed på grått papir når jeg forteller om dette.

Det er til å grine av. Jeg har hatt veldig lite sexual erfaring, og så ender jeg opp med noe som skal henge over meg hele resten av livet. Jeg synes dette er helt grusomt.

Jeg aner ikke hvordan jeg skal få sagt fra om det heller ......for det er liksom litt sånn beskyldende - for jeg må jo ha fått det av en som har hatt sex med andre og har det. Huff.

Ser at man ikke smitter mellom utbrudd. det sa legen også- Men hva da med de som har utbrudd her måned? Jeg kan likegodt gå i kloster. Det er ikke morro å vite at man kan ødelegge en annens liv når man har sex. Og det kan jo smitte selv om man har kondom på. Jeg syens det er tragisk at det ikke opplyses mer om dette. At det finnes kjønnssykdommer som varer livet ut. Jeg ante ikke dette. Nå vet jeg ....men livet mitt er jo på en måte ødelagt.

Om man treffer kjæresten skjelden, så kan man risikere utbrudd hver gang og så går han lei for det blir ikke sex eller kos. Og jeg da? Om jeg ahr lyst, og så kan jeg ikke pga utbrudd.

Det hjelper så lite å tenke at "skulle brukt kondom" - når menn ikke liker det, og når man slett ikke har det for hånden, eller tenker over det at det behøves. Lett å være etterpåklok.

Synes det er trist at jeg ikke fikk noe medisin for det. For da kunne kanskje mengden utbrudd i fremmtiden vært begrenset. Nå må jeg bare gå dag for dag i uvisse. "venk kjære, skal bare se om jeg har utbrudd" .. :cry:

Jeg er stiv i nakken. Vond i hodet. Aner ikke om det er noen sammenheng. Kan være varmen.

Jeg har ikke merket noe med tissingen, ei heller feber og slikt som man skulle ha om man var smittet. Jeg hadde ikke hovne lymfeknuter. Hvor lenge tar det før dette bryter løs? hvor lenge tar det før første utbrudd er ferdig?

Jeg er rett og slett trist og knust. Det er ikke mange timene siden jeg fikk vite denne for meg forferdelige nyheten, og det har liksom ikke helt blitt fordøyd. Sitter igjen og føler meg uren, ekkel, smittefarlig, en som ikke er verdt å samle på for jeg kan smitte videre, og man vil da ikke ha en smittefarlig kjærest Livet er ikke så lett nå. Håper jeg er en av de som knapt får ubehag eller merker noe til dette. Håper at den som må få vite dette takler å høre det. Takler meg etterpå.

[Gjest Anonymous]

Uff da, skjønner du er skikkelig deppa nå. Det beste rådet jeg kan gi deg er å vente og se hvor ofte du får utbrudd (hvis du i det hele tatt får nytt) og så gå til legen og be om Valtrex og at han sender inn søknad til trygdekontoret for å få det dekket. Hvis du bor i Oslo-området vil jeg anbefale Olafiaklinikken. De er helt fantastiske der, de fikk hvertfall roet meg ned kraftig ("25% av alle over 30 har herpes 2 viruset, 60% av befolkningen har Herpes 1, vær glad du fik det nå, blir du smittet mens du er gravid kan det være farlig for babyen, men det går greit for de som allerede er smittet "osv osv). Du blir ikke kurert av V, men tabelettene stopper som regel et utbrudd, eller i det minste forkorter det veldig. I følge han som skrev dem ut til meg fjerner disse tabelettene mye av smittestoffene slik at man er mindre "smittefarlig" ved utbrudd (man har smittstoffene i seg hele tiden, men de øker i mengde og kommer ut til hudoverflaten ved utbrudd og det kan ta et par uker etter at utbruddet er borte før man er tilbake til "normalt"). En kompis fikk det som kur i et halvt år for å gi kroppen tid til å hvile og bygge opp imunforsvaret slik at han fikk færre utbrudd senere. Et annet tips er å prøve å ikke tenke alt for mye. Ironisk nok kan stress gi oftere utbrudd, og det at man tenker for mye på H kan i seg selv utløse et utbrudd. Jeg hadde det problemet, men etter en stund klarte jeg å roe meg selv ned og ikke ta det så tungt, og jeg fikk færre utbrudd!! En som er glad i deg vil ta deg med herpes og alt, og han vil bruke kondom om det er nødvendig. OK, så må du begynne å bruke kondom ved mer tilfeldige forbindelser og kortere forhold heretter, men det bør man jo uansett så.. Lykke til og ikke la dette ødelegge livet ditt. Det er ikke farlig, bare litt ubehaglig, du kan ikke dø av det og du blir ikke steril, så det er ikke det verste man kan få (selv om det virker slik på andre til tider, har hørt folk si de heller ville hatt HIV, idioter).

[Gjest Anonymous]

Ja, skjønner at du er fryktelig lei deg og deppa. Det var jeg også da jeg fikk det. Og fryktelig forbanna på han som smittet meg, og meg selv fordi jeg ikke var flink til å bruke kondom. Nå er det tre måneder siden jeg fikk det, og har blitt mer vant til tanken. Har hatt et bittelite utbrudd til, som varte i fire dager. Det kom som følge av stress, det vet jeg, så det viktigste er å la være å stresse over det. Jeg vet om ei som hadde et kjempeutbrudd da hun fikk det første gangen for to år siden, men hun har ikke hatt et eneste utbrudd siden det. Og det er svært små sjanser for å smitte andre når man ikke har utbrudd.

Det er dødskjipt at man aldri blir kvitt det, men som flere har bemerket her så har 25-30 prosent av befolkningen det. Og det er jo ikke farlig, bare ubehagelig. Jeg visste heller ikke om det før jeg fikk det, og hadde ingen anelse om at det gikk at å få noe som man ikke blir kvitt. Men jeg må bare sette min lit til at en eventuell kjæreste vil godta det, sånn er det. Hvis du er redd for å få store utbrudd igjen, synes jeg du skal gå til legen å få resept på tabletter allerede nå. Så dersom du kjenner det kommer igjen, tar du dem med en gang.

Synes det er lite informasjon om herpes generelt. Clamydia vet alle om, men svært få ha kjennskap til herpes før man sitter der med det selv. Virker som det er litt tabu-belagt. Da jeg fikk det hadde jeg et enormt behov for å snakke med andre, vanlige folk som har opplevd det samme om hvordan det er å leve med herpes, kanskje særlig i et par-forhold. Synes det burde finnes mer informasjon om dette et eller annet sted. Fint det finnes slike forum som dette der man kan dele erfaringer mht dette!!