Til dyreeiere som selger dyra sine

[AnonymBruker]

Til dere som enten er oppdrettere eller andre dyreeiere som selger dyr pga. En eller annen grunn til fremmende. Angrer dere på at dere solgte disse dyra? Er dere bekymra for om feks. at kaninen du solgte på finn.no har det bra? Eller fuglen? Eller dere som feks. Er hundeoppdrettere og selger valpene. Tenker dere mye på om dyra har det bra? Tenkte på dere som selger til fremmende og ikke til venner og familie. Man har ingen garantier på hvordan dyrene har hos den nye eieren som kamskje bor langt unna? Saver dere dem? Er dere bekymra for at de tar dyra til vetrinær når de blir syke, får den maten og vann hver dag og kos og stell? Vet at dyreeriere flest er dyrevennlige folk men er bare jeg som bekymrer meg for alt. Flere som gjør det? Ligger dere våkne om natta og tenker på om marsvinet dere solgte for ett år siden har det bra? Bekymrer dere for at rotteungen dere solgte får komme ut av buret hver dag? Eller hva med hunden du hadde i tre år som dere plutselig ikke kunne ha, er dere redd for at hunden har det bra? Angrer dere noen ganger på at dere solgte dyret? Om man selger ett kjøkkenbord eller stol og selger dette og hvis man angrer er det bare å kjøpe nytt. Men dyr er jo levende vesner som man er uendelig glad i og knytta til og de er uerstattelige. Hadde vært trist å selge dyr og å være bekymra i ettertid på at dyra har det greit selv om du innerst inne trodde det. Men de er ukjente så du kunne aldri være sikker på om dyret har det bra hos andre?

Anonymous poster hash: ae63a...a0d

[Kragebein]

Da jeg var barn fikk hundene våre valper som ble solgt alle sammen. Alle ble solgt til familie og venner som vi regelmessig møtte. Det var veldig fint å se at de hadde det bra, og siden vi stadig vekk møtte dem, enten planlagt eller tilfeldig i byen, var det ikke så ille å ta farvel med dem.

[Howl]

En liten stund hvor jeg fikk kull på undulatene mine, og da solgt jeg til "kjentfolk" via fugleforum. På den måten kunne jeg følge litt med på dem, dessuten var det koselig å se bilder av dem.

[Gjest Ennasus]

Har ikke gitt bort kattunger på veldig lang tid, men husker at jeg ofte ble skeptisk mtp. boplass ol. (og da var jeg kun 13år) Vil helst at de skal ha litt frihet og ikke råtne inne i en hybel eller bli påkjørt. Har også hatt en frykt om at de som fikk kattene var sadistiske og ville pine dem osv.

Men gikk over med tiden. Men hender jeg lurer den dag i dag om hvor lenge de levde, hva som skjedde med de osv.

[AnonymBruker]

Selger ikke dyr selv, men oppdretteren til vår hund er veldig engasjert og følger opp hundene gjennom bilder, telefoner og på facebook. Vi som har kjøpt hunder fra oppdretter er også i en felles gruppe på facebook der vi følger hverandre. Det er en god trygghet for begge parter.

Anonymous poster hash: 2e1a0...591

[Wildberry]

Jeg er ikke oppdretter selv, og har aldri omplassert en hund, men seriøse oppdrettere bruker gjerne tid på å finne de rette valpekjøperne. Man har jo ingen garantier, men dersom man snakker mye sammen, så får man jo et inntrykk av hvor gjennomtenkt kjøpet er, og om valpekjøper har planer for hvordan de skal oppdra, kurs, og eventuelle problemer som kan følge med.

Det er heller ikke uvanlig at seriøse oppdrettere skriver i kontrakten at hvis hunden skal omplasseres, så skal de ha førsterett på å kjøpe den tilbake, noe jeg synes er flott.

I dagens samfunn så er det også vanlig at oppdrettere har valpekjøperne på facebook, så da får de jo fulgt litt med i hverdagslivet til valpen, og som regel sett masse fine bilder etterhvert som den vokser til.

[AnonymBruker]

Jeg solgte hunden min . Jeg la ut en annonse og fikk mange svar! Og veldig mange var totalt uaktuelle! Det gikk lang tid för jeg fant rett person. For jeg hadde mange krav og dissen sto også i annonsen. Da vi möttes föltes det rett. Og hunden virket glad. Nå har det gått 2 år og vi mailer og ringes. Og jeg får bilder. Hunden ser bra ut. kommer til å Fortsette og holde kontakten. Jeg får komme på besök, men det gjör jeg ikke jeg tror det blir tungt for både meg og hunden. ..

Anonymous poster hash: 2d3c3...abc

[AnonymBruker]

Moren min tok til seg en hjemløs katt, som etterhvert viste seg å være drektig. Så da måtte vi få solgt kattungene.

Moren min opprettet en facebookgruppe for de 6 som tok over kattungene. Dette er nå 4 år siden og alle kattene har det bra. Alle oppdaterer med bilder og sånt innimellom fortsatt. Veldig koslig

Men moren min var nøye på hvem som fikk kjøpe , mange som ble sendt hjem tomhendte før de rette personene dukket opp.

Anonymous poster hash: 31db8...e87

[Gjest Margit Spat]

Jeg har ikke solgt dyr selv, men jeg har overtatt omplasseringshund. Hundens opprinnelige eiere var heldigvis veldig opptatt av hvordan våre tanker om hundehold var, og hva vi kunne tilby hunden. I etterkant har vi sendt mailer og bilder til de vi kjøpte hunden fra. De er glade for det

Kjenner også et par stykker som driver oppdrett av relativt sjeldne hunderaser, og de selger virkelig ikke til hvem som helst.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke solgt noen dyr enda, men jeg ville forsikret meg om at det føltes riktig, og jeg ville ha holdt kontakten for å kunne sjekke om dyret ble behandlet bra osv

Anonymous poster hash: b7c72...613

[AnonymBruker]

Moren min tok til seg en hjemløs katt, som etterhvert viste seg å være drektig. Så da måtte vi få solgt kattungene.

Moren min opprettet en facebookgruppe for de 6 som tok over kattungene. Dette er nå 4 år siden og alle kattene har det bra. Alle oppdaterer med bilder og sånt innimellom fortsatt. Veldig koslig

Men moren min var nøye på hvem som fikk kjøpe , mange som ble sendt hjem tomhendte før de rette personene dukket opp.

Anonymous poster hash: 31db8...e87

Ot!

Man selger da ikke blandingskattunger fra en løskatt vel....

Anonymous poster hash: c938a...f1b

[Surriball]

Har omplassert en hund, og er selvsagt opptatt av at den har det bra. Har ny eier på facebook og får stadig vekk bilder av en lykkelig hund i newsfeeden min. Det varmer.

Oppdretteren til min nye hund har vært veldig opptatt av å finne de riktige hjemmene til valpene, og har flere ganger uttalt at hun drar og henter valpen hjem igjen hvis hun får følelsen av at hunden ikke har det bra. Tviler ikke på at hun hadde gjort det heller.

Tror dette gjelder de fleste

[Kontormus]

Ot!

Man selger da ikke blandingskattunger fra en løskatt vel....

Anonymous poster hash: c938a...f1b

Hvorfor ikke? Det at man er villig til å betale litt forteller hvertfall meg at de som skal overta er overbevist om at det er akkurat denne katten de vil ha. Velger de å droppe ut pga. noen få kroner er de heller ikke kvalifiserte etter mitt syn.

Selv har jeg en relativt sjelden rasekatt, og hvis og når tiden kommer at hun får unger selv kommer jeg til å bli en særdeles krevende kattunge-selger. Heldigvis er det langt flere interesserte enn tilgjengelige kattunger av den typen, så de må stå på minst like mye som jeg selv måtte når jeg fikk min.

[Tvist]

Ot!

Man selger da ikke blandingskattunger fra en løskatt vel....

Anonymous poster hash: c938a...f1b

Det er jo det dyrebeskyttelsen gjør, selv om det da ofte er inkludert chipping og kastrering.

Det koster å ha katt, så det er greit at folk betaler for å kjøpe en katt også. Det viser interesse, samt at man hindrer at de blir slangemat.

[monark]

Når den ene huskatten min fikk kattunger, tok jeg faktisk 2.000 kr i betaling for hver av kattungene.

De fikk tilpasset for fra Royal Canin helt til de flyttet, 12 uker gamle. Før levering hadde de fått ormekurer, vaksine og helsesjekk, og de var ID-merket med chip. Solgte dem også med kontrakt.

Sånn synes jeg alle kattunger skulle vært levert.

[Gjest Caress]

Jeg kjørte potensielle kjøpere gjennom nærmest et kryssforhør da jeg skulle selge en kanin. Fikk jeg dårlige vibber, om så aldri så små eller tilsynelatende irrasjonelle, var det uaktuelt å selge.

Er mer nøye på hvem jeg selger dyr til enn hvem jeg tar med meg hjem fra byen... Og å ta med folk hjem fra byen har en rimelig høy suksessrate for meg. Så jeg føler meg ganske sikker på at lille pjusken min har det fint i sitt nye hjem.

[AnonymBruker]

Når den ene huskatten min fikk kattunger, tok jeg faktisk 2.000 kr i betaling for hver av kattungene.

De fikk tilpasset for fra Royal Canin helt til de flyttet, 12 uker gamle. Før levering hadde de fått ormekurer, vaksine og helsesjekk, og de var ID-merket med chip. Solgte dem også med kontrakt.

Sånn synes jeg alle kattunger skulle vært levert.

Ormekur vaksine o.l. er vel og bra.

Men man bør uansett ikke få kattunger på en huskatt, selv om uhell kan skje.

Anonymous poster hash: f8ad6...793

[Gjest Gaea]

Jeg kommer nok ikke til å selge/gi bort noen av dyrene mine til totalt fremmede lenger - men kan gjøre det til noen jeg kjenner, eller noen jeg kjenner og stoler på går god for noen andre.

Har gjort det da jeg var yngre, tenker fortsatt på de fra tid til annen og håper de har det bra.

[Fiolinisten]

Ja, jeg har måtte selge noen av mine dyr. Det er skikkelig ille til å begynne med, men med tiden blir det lettere å akseptere at det ble slik. Jeg tenker på hvordan de har det, og om det er burdyr, så håper jeg virkelig at de blir sluppet løs for noen timer per dag og aller helst har mulighet til å bo uten bur. Jeg har møtt alle de nye eierne og de har gitt meg gode vibber, samtidig som de har mye erfaring med dyr fra før av. Så jeg føler meg nokså trygg på at de har det bra, selv om tvilen noen ganger kommer når jeg er alene og ikke har stort annet å gjøre.

[AnonymBruker]

Vi har hatt jevnlig kontakt med oppdretter siden vi hentet hunden vår for 4 år siden. Nå har jeg dessverre blitt ekstremt allergisk, så vi må kanskje gi henne bort, og da vet jeg nesten ikke om jeg vil klare å ha kontakt med jevnlige oppdateringer all den tid jeg virkelig ikke vil skilles av med min beste venn.

Anonymous poster hash: 7263d...759