Depresjon av PMS?

[AnonymBruker]

Jeg har regnet meg frem til, i over et år, at jeg får den depresive tunge følelsen ca 12 dager før menstruasjon, hver måned. Og det er skikkelig tungt, jeg mister livsgnisten helt, alt er et ork, har en fryktelig maktesløshets følelse i meg og klarer så vidt fungere. Når menstruasjonen kommer, er det hele over. Da føler jeg det som at jeg får livet tilbake. Jeg har fortalt dette til legen min, og han tok div blodprøver. Sjekket hormonnivåer osv. Han sier alt er normalt, eneste han fant var at jeg har noe lavt d- vitamin, lå på 10. Så jeg tar tilskudd, men føler ingen forskjell. Legen min gliser litt av problemet, det varer "bare" i tolv dager mener han... jeg prøver å fortelle at jeg ikke holder ut å ha det slik, blir vel skilt til slutt. Det eneste som funker nå, er at jeg holder meg helt for meg selv, i 12 dager, hver måned. Jeg trener, men sliter de 12 dagene, jeg vil bare forsvinne til det er over igjen... Noen andre som har lignende erfaringer? jeg begynte på p piller som 14 åring pga menstrasjonsmerter, sluttet på disse da jeg var 24 for å bli gravid. PMS problemene oppsto etter jeg fødte barn. går ikke på piller nå og kan heller ikke det pga blodpropp i familien, og faren ved økende alder og p pillebruk. Er 35 år nå. Nå er jeg inne i den helvetes perioden igjen og sitter her forgrått i morgenkåpe kl 13.30 en hverdag...skammer meg over det, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Barna mine er på skolen og mannen på jobb, får alltid tatt meg sammen til de kommer hjem og hopper tidlig i seng..... Slitsomt

Anonymous poster hash: 6ca6b...4c9

[AnonymBruker]

Jeg får det slik under mensen... Har bare lyst å dø og bli "ferdig". Det er kun en ting som hjelper for min del, og det er skikkelig hard trening hvor det brenner i musklene. Etter ca 40 min med slik trening kommer endorfinene og jeg føler meg normal igjen. Trener minst en time i slengen, av og til 2-3 ganger om dagen, hver dag når jeg har mensen. Det er bedre enn denne depresjonen som kommer snikende...

Anonymous poster hash: 25ad8...bc4

[DoomCake]

Vet hvordan du har det. Det er helt hinsides å si "bare" 12 dager, det er jo nesten halve mnd. Vanlig PMS med litt heftigere temperament får jeg kanskje 3-4 dager før mens, men denne tiden i forkant er tung, preget av vonde tanker og en slags sorgfølelse. Det føles som jeg er på vei inn i en depresjon på månedlig basis.

Jeg prøvde nattlysolje for noen år tilbake uten å kjenne noen nevneverdig effekt, men min søster som har det akkurat på samme viset sverger til disse. Kanskje verdt et forsøk.

[AnonymBruker]

Jeg har regnet meg frem til, i over et år, at jeg får den depresive tunge følelsen ca 12 dager før menstruasjon, hver måned. Og det er skikkelig tungt, jeg mister livsgnisten helt, alt er et ork, har en fryktelig maktesløshets følelse i meg og klarer så vidt fungere. Når menstruasjonen kommer, er det hele over. Da føler jeg det som at jeg får livet tilbake. Jeg har fortalt dette til legen min, og han tok div blodprøver. Sjekket hormonnivåer osv. Han sier alt er normalt, eneste han fant var at jeg har noe lavt d- vitamin, lå på 10. Så jeg tar tilskudd, men føler ingen forskjell. Legen min gliser litt av problemet, det varer "bare" i tolv dager mener han... jeg prøver å fortelle at jeg ikke holder ut å ha det slik, blir vel skilt til slutt. Det eneste som funker nå, er at jeg holder meg helt for meg selv, i 12 dager, hver måned. Jeg trener, men sliter de 12 dagene, jeg vil bare forsvinne til det er over igjen... Noen andre som har lignende erfaringer? jeg begynte på p piller som 14 åring pga menstrasjonsmerter, sluttet på disse da jeg var 24 for å bli gravid. PMS problemene oppsto etter jeg fødte barn. går ikke på piller nå og kan heller ikke det pga blodpropp i familien, og faren ved økende alder og p pillebruk. Er 35 år nå. Nå er jeg inne i den helvetes perioden igjen og sitter her forgrått i morgenkåpe kl 13.30 en hverdag...skammer meg over det, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Barna mine er på skolen og mannen på jobb, får alltid tatt meg sammen til de kommer hjem og hopper tidlig i seng..... Slitsomt

Anonymous poster hash: 6ca6b...4c9

Ja jeg har hatt det sånn. Det som har reddet meg er at jeg har kuttet alt sukker fra kosten min! Jeg har prøvd å finne ut hvorfor det er relevant, men uansett så er det ingen tvil om at det er det som har vært det avgjørende! SÅ VERDT DET!

Anonymous poster hash: d39af...fa8

[Marjam83]

Sliter også med PMS og hater det. Føler med deg. Har mest lyst til å sove til det går over. Det som funker best for meg er vel å sove så mye jeg kan og unngå krangler og å ta viktige valg i PMS-rus som jeg vil angre på etterpå fordi jeg ikke er meg selv. Hver gang så frykter jeg at jeg vil bli sånn permanent selv om jeg vet at det bare er hormoner som raser. Veksler mellom angstsymptomer, gråtetrang, hat-tanker om alt mulig, overreagerer, klarer ikke samle tankene. Veldig slitsomt. Så kommer mensen med diare, slapphet og smerter i magen. Så kommer endelig et par uker der eg er fysisk og psykisk på topp :D Gjelder å nyte det.