Er du fornøyd og tilfreds i hverdagen?

[AnonymBruker]

Jeg har så lyst til å bli det, men jeg er ikke det. Jeg er egentlig ganske utilfreds. Tenker at alle amdre har det så bra.

Og så har jeg så lett for å tenke at "når det og det er på plass- DA blir jeg fornøyd"! Eller "når jeg blir eldre kommer jeg sikkert til å være fornøyd"

Jeg har en jobb våken overhode ikke trives i, itillegg er den dårlig betalt. Jeg må betale studielån med en jobb som har lønn som om jeg ikke hadde noe utdanning. Dette tærer jo. Men arbeidsmarkedet er så vanskelig/ jeg har søkt så mye uten å få napp. Jeg har bare 1 kollega og savner å være mer sosial/ha mer voksenkontakt på jobb.

Jeg er misfornøyd med kroppen min og utseende mitt. Slik har det alltid vært...føler alle andre er penere og mer glad enn meg.

Jeg er introvert og kanskje litt sjenert, og skulle så gjerne ønske jeg var sprudlende of sosial og fikk energi av å vær det.

Ellers ligger det meste tilrette for at jeg burde være fornøyd. Jeg har, selvom jeg mistrives, enn 100% jobb å gå til, en splitter ny leiligheter som vi har innredet slik vi ønsket, en fantastisk samboer og forlovede som jeg elsker. Fler venner som ofte vil tilbringe tid sammen med meg.

Vurderer å melde meg på et mindfullness-kurs i håp om å bli mer oppmerksom på "nå". Jeg jager hele tiden etter fremtiden i håp om at jeg der vil bli mer fornøyd. Jeg har jo erfart at det ikke skjer. Jeg må vel endre tankesettet mitt.

Hvordan har du det? Føler du deg tilfreds når du står opp om morgenen? Er du glad og fornøyd med livet du lever? Har det alltid vært slik, eller har du måttet jobbe med måten du tenker på? Hvordan gjorde du det?

Anonymous poster hash: dba65...76b

[AnonymBruker]

Når jeg ble 19, ble hverdagen min bra. Jeg studerte med noe jeg har stor lidenskap for, flyttet sammen med min bestevenn og skapte gode dager. Når jeg ble 22 møtte jeg mannen i mitt liv. Hverdagen går opp og ned, men mannen er det første jeg ser når jeg våkner, og det gjør at ingenting i verden kan trekke meg ned. Så lenge jeg har kjærligheten med han, og hans nydelige barn, så har ikke god jobb, stort hus, fin bil og andre estetiske ting noe å si.

Jeg har trivdes i alle jobber jeg har hatt. Jeg er en veldig energisk og utadvendt person med glede over hverdagen. Om kunder har vært sure, har jeg aldri tatt noen vonde ord til meg.

Jeg har selvsagt dager som går opp og ned som alle andre, men ønsker å se det positive i ting. Jeg tenker at vi har kun dette livet, og så lenge en har kjærligheten eller en lidenskap (hva enn), så har ingenting annet noen betydning.

Så ja, generelt er jeg tilfreds med hverdagen. Og har alltid noe å glede meg til. Dagens magekiling er at jeg gleder meg til den dagen vi skal prøve å få barn. Det er nok et par år til ennå, men noe å se frem til.

Anonymous poster hash: 6254e...398

[AnonymBruker]

Jeg begynte med å glede meg over de små tingene.

Det høres så utroli banalt ut, men det gjør at du fokuserer de små positive tingene i hverdagen, da blir de mer negative tankene mindre dominante.

Jeg begynte å snakke høyt til meg selv og andre.

F.eks I dag var det god kaffe og når pausen var over, det var godt.

Komme seg tørrskoddd til bussen(bor i Bergen)

osv.

Jeg begynte faktisk på det nivået og så har det utviklet seg til større ting.

Nå klarer jeg å se at jeg har det like bra som mine venner og bekjente. Det er bare at jeg ikke ser deres problemer, bare mine egne.

Anonymous poster hash: f6e12...efc

[Tabris]

Ja, jeg er for det aller meste tilfreds og fornøyd i hverdagen. Dette er noe som er viktig for meg. Jeg tenker slik at hverdager er hva det er mest av, og jeg vil dermed få det beste livet hvis jeg kan sette pris på hverdagslykke.

Så jeg er bevisst og ser gleden i de små ting. En kopp kaffe en rolig morgen, vårsolen i ansiktet på tur med hunden, sitte i sofaen med en god bok, gå en frisk tur og kjenne at jeg er frisk, ha penger nok til både det vi må ha og ganske mye av det vi har lyst å ha. Egen leilighet, eget sted å bo, en herlig samboer, gode venner - i stedet for å ta alt for gitt, så er jeg bevisst på hvor mye jeg har og hvor bra liv jeg faktisk har.

Dermed er det bare unntaksvis at mine dager ikke er gode. Og på dårlige dager så tenker jeg gjennom hvorfor de er dårlige. Har jeg et problem i livet, så løser jeg det hvis jeg kan. Hvis jeg ikke kan løse det der og da, så gjør jeg mitt aller beste for å finne noe positivt i situasjonen slik at jeg kan leve med det på best mulig måte.

Og når det problemet da til syvende og sist ER over, så setter jeg enda mer pris på det livet jeg har. For jeg vet at det ikke er gitt.

[Gjest The damned]

Nei, ikke slik det er nå.

[AnonymBruker]

Jeg er introvert selv, og ut fra egen erfaring vil jeg anbefale at du er forsiktig med å ta råd fra ekstroverte. Det som har hjulpet meg mest er å innse at jeg blir lykkelig av å lykkes i andre ting enn det "alle" (de fleste er ekstroverte) anbefaler å gjøre. Du bør selvsagt ikke legge det sosiale livet på hylla, men bruk en del tid for deg selv på ting du interesserer deg for også. Sannsynligvis liker du å tenke ut løsninger på ting, og det er ikke bare i jobbsammenheng du kan gjøre det.

Fordelen med å være introvert det for de fleste er lettere å ha et lavere forbruk. Da gjør det ikke så mye om ikke lønnen er så høy. Når det gjelder utseendet ville jeg ikke vært så bekymret for det. Siden du er forlovet kan det ikke være *så* ille. Uansett er det alltid sunt å holde seg i form, og det hjelper for de fleste på utseendet også.

Anonymous poster hash: aa2c8...e83