Når eksen er aktiv i livet til daten din, kan det finnes grenser for deg?

[AnonymBruker]

Hvis du møter en mann eller dame, og eksen er med i alt som skjer i livet til den personen, og vedkommende fortsetter å date deg, men lar det være sånn for sånn vil vedkommende ha det. Vedkommende vil heller også forandre forholdstatus offentlig, selv om vedkommende sier at han vil at dere skal forplikte dere til å ikke date andre. Det kan være lett å tro at grunnen er eksen. Kan det finnes grenser før du føler at du blir lei? Har datet en tidligere og da opplevde jeg at det alltid var en annen dame som var aktiv med å skrive til han på facebook. . Nå når jeg skal finne en ny mann så vil jeg ikke oppleve det samme. Noen som har hatt en slik situasjon, og vet hvordan det føles, eller noen som forstår et slikt vennskap? Hvordan er grensene dine?

Anonymous poster hash: c23da...f12

[AnonymBruker]

feilskrevet: vedkommende vil heller ikke forandre forholdstatus offentlig.

Anonymous poster hash: c23da...f12

[AnonymBruker]

jeg vet ikke hvorfor han ikke vil forandre status, kanskje pga sjalusi fra andre. dette ville jeg tenkt på om jeg kom i et forhold. men er ikke eksen bare en venn? eller kan det fortsatt være noe der? jeg mener...man må vel få lov til å ha venner av motsatt kjønn ?

Anonymous poster hash: 4f6eb...8f0

[AnonymBruker]

jeg vet ikke hvorfor han ikke vil forandre status, kanskje pga sjalusi fra andre. dette ville jeg tenkt på om jeg kom i et forhold. men er ikke eksen bare en venn? eller kan det fortsatt være noe der? jeg mener...man må vel få lov til å ha venner av motsatt kjønn ?

Anonymous poster hash: 4f6eb...8f0

Enig der. Hun er en kjempegod venn ja. Jeg har ikke avsluttet med han. Men jeg tenker en del på om det er følelser mellom han og eksen. Foreks så ser jeg for meg at kontakten deres ville forsvunnet hvis hun traff en ny mann. Men ser jo ikke ut som om noen av dem er klar for nytt forhold egentlig. Er litt kjedelig å tenke sånn, men sånn tenker jeg.

Anonymous poster hash: c23da...f12

[Ingvild1001]

Det er vanskelig å si noe konkret om akkurat din situasjon, da vi ikke kjenner personene det er snakk om. Men jeg kan jo si litt fra egen erfaring. Tidlig i vår avsluttet jeg og min kjæreste gjennom 4 år vårt samboerskap og slo opp. Det var en relativt udramatisk hendelse, da vi begge var enige om det. Men det var selvsagt likevel trist og opprivende der og da. Etter noen uker/mndr ble det likevel klarere og klarere at det hadde vært en rett avgjørelse, vi var jo bare venner! Ingen av oss følte noe fysisk eller romantisk mellom oss, og hadde ingen behov for å ha sex eller andre ting ekser ofte gjør... Likevel har vi kjent hverandre så lenge, og så godt at det er vanskelig for meg å se for meg at vi ikke skulle ver en del av livet til hverandre. Nå når jeg har begynt å sjekke markedet igjen, er jeg jo selfølgelig redd for at potensielle nye kjærester skal tenke det samme som deg.

Du har sikkert gjort det, men kanskje det er lurt å snakke om det? Spør litt hvordan/hvorfor det ble slutt, om begge var enige osv. Kan kanskje gi deg mer innsikt i hva som er sannsynlig (om hun dumpet han, er det kanskje mer sannsynlig at det er følelser fra hans side, enn om det var motsatt f.eks)

Dette med FB-status ville jeg vel ikke lagt så veldig mye i, med mindre det var klare tegn til at det var noe spesielt med det. Hvor gamle er dere?

[AnonymBruker]

Han jeg dater nå er god venn med sin x, de har barn sammen, vært slutt i litt over ett år. Jeg synes det er flott, heller det enn masse drama og uvennskap. De har tross alt et langt liv sammen bak seg, felles venner og minner, og ikke minst barn. Ettersom de har barn sammen kan jeg faktisk leve med risikoen for at de kan finne tilbake til hverandre, noe han per dato sier er uaktuelt og ikke er noe de noen sinne har diskutert. FB status har jeg ikke tenkt på en gang, aner ikke om han har noen.

Så sant det ikke virker som partneren ønsker å skjule forholdet i alle sammenhenger kommer jeg aldri til å forstå det voldsomme behovet enkelte virker å ha for å legge ut status på FB, samt dramaet de lager når den nye kjæreste ikke vil (greit å fjerne status helt om man står som singel kanskje, men utover det..). Kanskje om man gifter seg, men hvem vil vel risikere å måtte endre fra singel til "i forhold" og tilbake igjen (gjerne via "it's complicated") flere ganger i året, som vel ikke er usannsynlig om man prøver og feiler litt i en periode.

Anonymous poster hash: 11494...98c

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å si noe konkret om akkurat din situasjon, da vi ikke kjenner personene det er snakk om. Men jeg kan jo si litt fra egen erfaring. Tidlig i vår avsluttet jeg og min kjæreste gjennom 4 år vårt samboerskap og slo opp. Det var en relativt udramatisk hendelse, da vi begge var enige om det. Men det var selvsagt likevel trist og opprivende der og da. Etter noen uker/mndr ble det likevel klarere og klarere at det hadde vært en rett avgjørelse, vi var jo bare venner! Ingen av oss følte noe fysisk eller romantisk mellom oss, og hadde ingen behov for å ha sex eller andre ting ekser ofte gjør... Likevel har vi kjent hverandre så lenge, og så godt at det er vanskelig for meg å se for meg at vi ikke skulle ver en del av livet til hverandre. Nå når jeg har begynt å sjekke markedet igjen, er jeg jo selfølgelig redd for at potensielle nye kjærester skal tenke det samme som deg.

Du har sikkert gjort det, men kanskje det er lurt å snakke om det? Spør litt hvordan/hvorfor det ble slutt, om begge var enige osv. Kan kanskje gi deg mer innsikt i hva som er sannsynlig (om hun dumpet han, er det kanskje mer sannsynlig at det er følelser fra hans side, enn om det var motsatt f.eks)

Dette med FB-status ville jeg vel ikke lagt så veldig mye i, med mindre det var klare tegn til at det var noe spesielt med det. Hvor gamle er dere?

Jeg synes at det er fint at de er venner. Han har sagt at begge var enig i å gjøre det slutt. Grunnen er at de klarte ikke å fungere som par. Men kun som venner. De traff hveandre via jobb. Og klarte aldri å se på hveandre som annet enn venner. Det kan virke veldig skremmende å være innvolvert med en som har en eks som han har en spesiell kontakt med. De besøker hveandre også. Det vil de alltid gjøre sier han. Men jeg aksepterer det så lenge det ikke er noe romantikk. Av og til så kan jeg tenke: finner jeg meg i noe dumt nå? Kanskje de ikke er ferdige med hveandre?. Jeg ønsker også å ha muligheten til å være like eller egentlig mer viktig i livet hans enn hva hun er. Forløbig så sier han at hun er den som er viktigst for han for vi har ikke opplevd så mye som det de har gjort ennå. Og det er da jeg blir usikker.

Anonymous poster hash: c23da...f12

[Ok2k]

Vel, for min del er det fullstendig uaktuelt å date eller å bli kjæreste med en som ikke er ferdig med eksen.

Om det blir brukt mer tid på eksen, eller at eksen betyr mer for vedkommende, så er de åpenbart ikke ferdig. Barn eller ei, å ha et bra samarbeid er en ting men om det er ønskelig å prate mer eller å henge mer med eksen enn det er med meg, så slipper jeg ikke dem inn i livet mitt.

Og folk som er i grenseland må klare å overbevise meg Til å tro at de er ferdig med eksen, og er ikke det ønskelig å gjøre for min del så kan folk bare ha det så godt, med eksen evt.

Folk må naturligvis gjøre som de vil og jeg håper jo for all del at de koser seg uansett hva de gjør. Og hvis de velger å prioritere eksen så håper jeg det er verdt det.

[AnonymBruker]

Fins en grense der ja. Det er at han må være i stand til å slippe meg inn i livet sitt. På en måte så gjør han det. Men på en annen måte så kan det virke som om eksen står høyere fortsatt. Men jeg har en følelse på meg med at han har begynt å slippe meg inn litt etter litt. Og at han føler savn når han ikke har sett meg på en stund.

Anonymous poster hash: c23da...f12