Er det jeg som er problemet?

[Ingvild1001]

Jeg har en del venner, men opplever ofte/nesten alltid at det er fullstendig opp til om jeg tar initiativ om det skal bli noe samvær. De ser alltid ut til å trivest og hygge seg når vi kommer sammen, men det hadde jo vært hyggelig om de av og til kunne invitere meg også.

Jeg har tenkt at det kanskje er fordi mine nærmeste veninner har samboere og dermed ikke kjeder seg og føler seg alene på kvelder og helger. Da er det kanskje lettere å bare vente på invitasjoner og heller finne på ting da. De har jo allerede noen å være med og prate med.

Samtidig har jeg ganske dårlig selvtillit til tider, noe som både gjør at jeg gjerne tolker dette som at det direkte er på grunn av meg at invitasjoner uteblir osv. Misforstå ikke, jeg blir selvsagt invitert i bursdager og andre events der andre også blir invitert. Det er mere at initiativet til å finne på ting i hverdagen er helt fraværende, men samtidig blir de veldig ofte med om jeg foreslår ting (konsert, kino, studentaktiviteter, filmkveld, kafé, vin, osv osv).

Nå har jeg også truffet en fyr jeg liker ganske godt. Begge er relativt sjenerte, så det går litt treigt. Akkurat det er ikke noe stort problem for min del, men jeg har begynt å tenke mer på dette med at det alltid er jeg som må ta initiativ i mine relasjoner og det føles ut som om jeg må mase på å få folk til å henge med meg. Jeg tok også inititativ både til å starte det som ble en lang og fin samtale på FB med han, i tillegg til å spørre om han ville finne på noe. Det ville han, det var noe anstreng/nervøst?, men veldig koselig og vi har hatt jevnlig kontakt siden. Jeg traffer han ofte på jobb, der han prater med meg. En dag inviterte han casually med på kafé etterpå, der jeg skulle treffe noen andre venner uansett. Han ble med da også. Men det har likevel vært helt stille når det kommer til initiativ fra hans side.

Med tanke på tidligere erfaringer rundt dette når det gjelder venner, begynner jeg å lure på om det altså faktisk har noe med meg å gjøre. Og ikke bare faktorer utenom som at de har samboere, er med i studentorganisasjoner osv og ikke nødvendigvis har det samme store behovet for å finne på ting.

Her i byen er det særlig tre veninner som er veldig nære, vi kan si alt til hverandre og ville gjort utrolig mye for hverandre. Vi ler og koser oss, og kan være helt ærlige med hverandre. Det er derfor jeg ikke har ansett det at jeg kan være hele problemet, som så reelt. Når det likevel har blitt et så fast mønster, begynner jeg altså likevel å lure.

Så spørsmålet mitt er vel egentlig: er det flere som har det slik? Tror dere at jeg tolker det riktig? Har dere noen tips? Og til slutt: dette med denne mannen er relevant fordi jeg er ganske ny-singel og er generelt usikker på date-verdenen og trenger alle råd jeg kan få!

[Gjest Fenrir]

Det kan være du som er problemet men det kan også være at det ikke er. Jeg kjenner ikke deg og er vanskelig å dømme utifra en tekst.

Men det er vell ikke et problem så lenge dem vil være med deg og de sier ja når du tar initiativ. Kanskje de er opptatte ofte og kanskje de bare er blitt vant til at du tar kontakt. Kan også være at de har så mange som ringer dem at de ikke alltid tenker på at det er du som tar kontakt osv.

Er vanskelig å si. Men du kan jo alltids prøve å bli en bedre person og være der for de som trenger deg og være en god person til vennene dine og han du holder på meg.

Jeg selv har veldig mange gode venner. Og mange har forskjellige situasjoner men ofte blir det jeg som ringer og noen ganger får jeg plutselig en telefon. Klarer meg helt fint og har ting og tang å finne på hver dag.

[AnonymBruker]

Som singel mann med venner som stort sett er samboere eller gifte, synes jeg det du beskriver høres helt normalt ut i forhold til venner. Et par av dem kan ringe og prate, de inviterer meg til bursdager og fester eller vors når de har dem, men de tar ikke noe initiativ ellers.

Anonymous poster hash: 1df75...5b5

[AnonymBruker]

Jeg satt meg litt fast i det at single kanskje tar mer initiativ enn de i forhold. Jeg kontakter sjeldent venninner, alltid de som kontakter meg. :/

På vennefronten er det nok heller motsatt. De er problemet og har kanskje ikke like stort behov for samvær. Skal ta det til meg og kontakte mine single venninner mer. Jeg er av dem som er mest med mannen og må dras ut av huset for å være med andre. Uff....

Anonymous poster hash: 34db1...e06