Ste/halv/bio/ste og far!

[Mathea73]

Hei!

Først vil jeg gi et lite oppmuntrende heiarop og trøst,til alle som er nye i relasjoner og roller! Først:,bra jobba, så litt trøst: det blir som oftest bedre med tiden:)

Alle, både de store og små trenger tid til å finne sin rolle. Hos noen går det fort, mens noen trenger tid.

Jeg er stemor og biomor og lever i en sulamitt av dine, mine og våre.

Vi har stadig dumper på vær vei vi, men vi kommunisere veldig godt. Vi ble enige om at det lå noen premisser i bunn som vi ikke trengte å bruke så mye energi på.

Blant annet hvem elsker hvem og hvor mye.

De er barn, de trenger oss og vi gjør så godt vi kan.

Kommunikasjon er viktig. Hvis jeg merker en irritasjon så snakker jeg om den med min mann og omvendt.

Jeg snakker likegjerne med biomor selv også, og hun med meg. Om jeg er sjalu fra tid til annen er irrelevant, da vi alle har samme jobb :sørge for at ungene har det bra. Unger har det best der det ikke er konflikter.punktum.

Snakk sammen på kryss og tvers. Luft usikkerhet på roller.hvem oppdrar. Hva er oppdragelse i så fall.

Finn ut av det sammen. Vi merker hvertfall nå at det ikke lenger er konflikter fordi alle er trygge på hverandre og hverandres roller. Tror også at for meg, som biomor, blir

ting mindre sårt også når rammene er så trygge:)

[MariaHP]

Så utrolig bra og oppmuntrende innlegg! er stemor og snart mor selv så trenger litt sånne tråder. Er så lei av å høre om at stemødre må holde seg unna og slike ting.

Takk for et godt innlegg!!

[AnonymBruker]

Hei!

Først vil jeg gi et lite oppmuntrende heiarop og trøst,til alle som er nye i relasjoner og roller! Først:,bra jobba, så litt trøst: det blir som oftest bedre med tiden:)

Alle, både de store og små trenger tid til å finne sin rolle. Hos noen går det fort, mens noen trenger tid.

Jeg er stemor og biomor og lever i en sulamitt av dine, mine og våre.

Vi har stadig dumper på vær vei vi, men vi kommunisere veldig godt. Vi ble enige om at det lå noen premisser i bunn som vi ikke trengte å bruke så mye energi på.

Blant annet hvem elsker hvem og hvor mye.

De er barn, de trenger oss og vi gjør så godt vi kan.

Kommunikasjon er viktig. Hvis jeg merker en irritasjon så snakker jeg om den med min mann og omvendt.

Jeg snakker likegjerne med biomor selv også, og hun med meg. Om jeg er sjalu fra tid til annen er irrelevant, da vi alle har samme jobb :sørge for at ungene har det bra. Unger har det best der det ikke er konflikter.punktum.

Snakk sammen på kryss og tvers. Luft usikkerhet på roller.hvem oppdrar. Hva er oppdragelse i så fall.

Finn ut av det sammen. Vi merker hvertfall nå at det ikke lenger er konflikter fordi alle er trygge på hverandre og hverandres roller. Tror også at for meg, som biomor, blir

ting mindre sårt også når rammene er så trygge:)

Må nok si at som mor til våre tvillinger så ville jeg aldri ha godtatt "oppdragelse" og for mye innblanding på de store tingene og verdivalg samt utdannelse - til en ste-person.

Oppdragelse og andre store temaområder er KUN for faren og meg.

Det er grenser en ste-person ikke får trå over og det mener både faren og jeg.

Anonymous poster hash: 2fd58...ffd

[AnonymBruker]

Må nok si at som mor til våre tvillinger så ville jeg aldri ha godtatt "oppdragelse" og for mye innblanding på de store tingene og verdivalg samt utdannelse - til en ste-person.

Oppdragelse og andre store temaområder er KUN for faren og meg.

Det er grenser en ste-person ikke får trå over og det mener både faren og jeg.

Anonymous poster hash: 2fd58...ffd

Da får det være opp til far å si i fra til stemor om det.

Anonymous poster hash: e9770...84a

[Mathea73]

Ts her:

Jeg er ,som skrevet i første innlegg, både stemor og biomor, der jeg selv opplever stemor fra den andre siden:) samt at mannen min og jeg har et fellesbarn.. Huhei:)

Jeg tipper oppdragelse kan være en kilde til mange frustrerte bio og ste. Det jeg mente i innlegget mitt var at dersom en får til en åpenhet mellom bio og ste, vil konfliktene ofte minke er min erfaring. Jeg fikk spørsmålet rett ut: hva syns jeg som biomor at det var greit at hun deltok i /på?

Mens moren til stebarna mine er veldig tydelig på at den vanlige barneoppdragelsen håper hun jeg deltar i. At vi kan snakke sammen hvis man er bekymret eller ser de gode tingene som "vi" ønsker mer av. Hadde hun bedt meg tone ned noe, ville jeg også gjort det. Det er det som er så enkelt ved å snakke sammen. Ingen trenger å bekymre seg. Man spør.

Selv om det høres rosenrødt ut nå, vi hadde mange dumper i starten vi. Såre følelser, usikkerhet, sjalusi osv..