AnonymBruker Skrevet 13. januar 2015 #1 Skrevet 13. januar 2015 Jeg syns tida går så altfor fort, og syns det er vanskelig å takle. Livet er jammen ikke langt, det er over på et knips. Spesielt de siste 10 åra har gått forbanna fort. Det er helt merkelig at 2005 er midt imellom 1995 og 2015, for eksempel. Spranget mellom 95 og 05 føles så uendelig mye lenger enn fra 05 til 15. 2005 føltes som igår, selv om mye har skjedd siden da. Det kan ha noe med alderen min å gjøre, at jeg var barn/ungdom mellom 1995 og 2005. Syns dere andre at tida går for fort, og blir dere som meg deprimert og motløs av det? Det føles som om livet er snart over, selv om jeg bare er 30 år og litt over halvveis i livet. Anonymous poster hash: ce5d7...d6e 4
frøkna Skrevet 13. januar 2015 #2 Skrevet 13. januar 2015 Det oppleves som at tiden bare går fortere og fortere ja.. Hatt den krisa, man må bare prøve å gjøre det meste ut av det
AnonymBruker Skrevet 13. januar 2015 #3 Skrevet 13. januar 2015 Dra på noe du gleder deg skikkelig til i år. Da skal du se tiden ikke går så fort Anonymous poster hash: 921fe...1d4
Djungelvrål Skrevet 13. januar 2015 #4 Skrevet 13. januar 2015 Det er helt sikkert. Tiden går fortere og fortere, så hvis du syns tiden år fort nå så bare vent til du er 40! Jeg syns også 2005 var nettopp..........
AnonymBruker Skrevet 13. januar 2015 #5 Skrevet 13. januar 2015 Det var 1982 for ikke så lenge sida. Anonymous poster hash: 2b5fc...db8
AnonymBruker Skrevet 13. januar 2015 #6 Skrevet 13. januar 2015 Det oppleves som at tiden bare går fortere og fortere ja.. Hatt den krisa, man må bare prøve å gjøre det meste ut av det Jeg beundrer at folk greier å se på det slik. At jeg har så begrenset tid (og muligens er ferdig før fylte 50 pga kreftrisiko) gjør at jeg ser på det helt motsatt.. Anonymous poster hash: ce5d7...d6e
frøkna Skrevet 13. januar 2015 #7 Skrevet 13. januar 2015 Jeg beundrer at folk greier å se på det slik. At jeg har så begrenset tid (og muligens er ferdig før fylte 50 pga kreftrisiko) gjør at jeg ser på det helt motsatt.. Anonymous poster hash: ce5d7...d6e Men om du tilbringer den tiden du har om å bekymre deg for at du har liten tid så får du jo ikke gjort noe? Det negative avler jo bare det negative på en måte. Høres ut som om du trenger en spontanferie snart med noen du er veldig glad i
AnonymBruker Skrevet 13. januar 2015 #8 Skrevet 13. januar 2015 Syns dere andre at tida går for fort, og blir dere som meg deprimert og motløs av det? Det føles som om livet er snart over, selv om jeg bare er 30 år og litt over halvveis i livet. Anonymous poster hash: ce5d7...d6e Litt over halvveis i livet som 30? Du høres ganske deppa ut syns jeg. Alle kan riktignok dø om ett sekund, men ellers er det veldig mange som blir over seksti år. Hold deg opptatt med ok ting hver dag, så får du ikke tid til å tenke sånne mørke tanker. Anonymous poster hash: 5f920...e93
kaleidoskop Skrevet 13. januar 2015 #9 Skrevet 13. januar 2015 En vis mann fortalte meg (en pratsom gammel nabo) At livet er som en snort med et lodd på. Du setter en pinne i midten, knyter fast snoren og gir den et godt spinn. Når du er barn er det lange runder rundt, etter hvert som snoren surrer seg mer og mer fast i pinnen blir tråden kortere. Slik er det i livet, snoren blir bare kortere og kortere og loddet går fortere og fortere... 2
AnonymBruker Skrevet 13. januar 2015 #10 Skrevet 13. januar 2015 Jeg ble deprimert av denne tråden merker jeg....Anonymous poster hash: 9f1b2...ee9 3
Lutetium 71 Skrevet 13. januar 2015 #11 Skrevet 13. januar 2015 En vis mann fortalte meg (en pratsom gammel nabo) At livet er som en snort med et lodd på. Du setter en pinne i midten, knyter fast snoren og gir den et godt spinn. Når du er barn er det lange runder rundt, etter hvert som snoren surrer seg mer og mer fast i pinnen blir tråden kortere. Slik er det i livet, snoren blir bare kortere og kortere og loddet går fortere og fortere... 2
Christiania_Oslo Skrevet 14. januar 2015 #12 Skrevet 14. januar 2015 Skjønner godt hva du mener. I 2014 så var det jo hele 10år siden tsunamien i Thailand og det føles som om 2004 var for litt siden. Samtidig må man tenke på HVAman har gjort siden feks til 2005-2015,hva har du sett?hvor har du reist?jobb?skole?barn?osv..så ser man lett av livet de siste 10årene har vært fylt med MANGE ting. Jeg liker å tenke i 7års perioder, det sies jo at alle cellene skifter hvert 7år. Nå har jeg levd 0-7,07-14,14-21 og til våren når jeg blir 28, så går jeg inn i periode 28-35. Så tenker jeg på HVOR MYE som har skjedd i denne perioden, bare fra 21-28 så har det vært mange opplevelser. Også må man glede seg over tiden man er i. Det er lov å glede seg til sommer, men man må også ta seg tid til å nyte tiden før. Hvis det er bart og lite snø en januardag så tenker jeg lett at snart kommer våren, utepils og sol! Også glemmer man at man har 4 måneder foran seg, også når det kommer et enormt snøfall i februar blir jeg litt skuffa, gleder meg jo sånn til våren, men må huske at det ER en tid til, istedenfor å late som om det er om et par uker..folk er glad i å leve frem i tid, vi gleder oss for mye over det som kommer også glemmer man det midt i mellom. Dette gjelder alle andre ting også, som trening feks. Det er lett å se for seg selv tynn,hva du skal gå i og en sport du er kjempeflink i, men glemmer tiden før der man må øve på øvelser om og om igjen.. 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå