Er jeg naiv, eller lever jeg som jeg burde?

[AnonymBruker]

Litt kronglete formulert overskrift, og kanskje feil underforum, men det gjelder vel alle relasjoner, ikke bare til menn.

Jeg er en ganske gjennomsnittlig kvinne/jente på mange måter, både utseendemessig og personligmessig. Jeg er postiv og realistisk, men kan også ha perioder med mye negativitet eller være veldig drømmende. Altså ganske normal velger jeg å tro.

Jeg har hatt noen kjærester, noen over lengre tid andre over kort. Noen har jeg avsluttet, andre ganger har jeg blitt dumpet. Helt i orden. Greia er, at i en hver relasjon/forhold med mennesker jeg møter gir jeg alt. Jeg satser, hvis jeg liker personen så stuper jeg uti det med hodet først. Og tenker: Går det, så går det, går det ikke så har jeg iallefall minner.

Mine venninner skjønner det ikke. "At du tør". "Du blir såret med han mannen". etc etc.. Hva så om jeg blir såret, livet går videre. Og man vet jo aldri. Ikke med noe. For kanskje går det, kanskje ikke.

Er jeg naiv? Eller burde flere tenkt slik?

Anonymous poster hash: 06635...9b8

[AnonymBruker]

Jeg skulle ønske at jeg var som deg! Livet handler om å ta sjanser, og det er ikke bare i kjærligheten! Hvordan fikk du den innstillingen?

Anonymous poster hash: 39383...1ac

[AnonymBruker]

Jeg skulle ønske at jeg var som deg! Livet handler om å ta sjanser, og det er ikke bare i kjærligheten! Hvordan fikk du den innstillingen?

Anonymous poster hash: 39383...1ac

Jeg vet ikke. Jeg bare ble/er sånn. Jeg blir såret, jeg blir lei meg, men jeg lar det ikke gå ut over eventuelle nye relasjoner. Jeg tror veldig mange mennesker har unngått drømmemannen, drømmekvinnen fordi de var redde...

Anonymous poster hash: 06635...9b8

[Berit]

Jeg er og som deg, og har alltid vært slik. Er heller ikke redd for hva andre skulle tro eller tenke. Jeg er glad for at jeg er som jeg er. Hvis jeg forstår deg rett. Jeg er selvsagt forsiktig med hva jeg egir meg ut på av ting som man bør holde igjen med, eller som kanskje det er noe muffens, farlig med. Men jeg gjør ting hvis jeg føler for det, og det hindrer meg ikke fordi jeg kanskje blir såret eller tråkket på. Tror ikke jeg lar meg trakke på.

Blir selvfølgelig trist noen ganger over ting noen sier/gjør mot meg, men mest trist for deres skyld, tror jeg.

[Sylvari]

Takler det på samme måte, skjønner ikke hva folk er så redde for.

[Søken]

Blir dere ikke såret?

Jeg blir veldig fort glad i folk, om det er potensielle kjærester eller venner ...uansett.

Men blir dere ikke såret om dere går inn med alt dere er, og det ender med at dere blir avvist? For min del så ligger frykten i å bli avvist, (bombe) men jeg skulle jo ønske at jeg kunne leve helt i tro med mine egne følelser, og ikke bry meg om avvisningen...og heller fokusere på at det jeg gjør er riktig for meg. Nå har jeg akkurat blitt dumpet av en jeg holdt på med over noen uker. Skremte han rett og slett med at jeg ble glad i han så fort.... hva burde man egentlig tenke? Være glad for at jeg klarte å være meg selv 100%, eller ta lærdom av at jeg skremte han, og forbedre meg til en evt. neste gang?

[Gjest krokodillen]

Blir dere ikke såret?

Jeg blir veldig fort glad i folk, om det er potensielle kjærester eller venner ...uansett.

Men blir dere ikke såret om dere går inn med alt dere er, og det ender med at dere blir avvist? For min del så ligger frykten i å bli avvist, (bombe) men jeg skulle jo ønske at jeg kunne leve helt i tro med mine egne følelser, og ikke bry meg om avvisningen...og heller fokusere på at det jeg gjør er riktig for meg. Nå har jeg akkurat blitt dumpet av en jeg holdt på med over noen uker. Skremte han rett og slett med at jeg ble glad i han så fort.... hva burde man egentlig tenke? Være glad for at jeg klarte å være meg selv 100%, eller ta lærdom av at jeg skremte han, og forbedre meg til en evt. neste gang?

det sier seg vel selv at man risikerer å bli såret om man går inn i et forhold men noen man har følelser for

[AnonymBruker]

Jeg er veldig ærlig og holder ikke tilbake dersom jeg faller for noen, men samtidig krever jeg ikke at de skal forplikte seg til meg før de eventuelt er klare for det. Likevel ønsker jeg nok å bli roligere på dette området, holde mer tilbake, for jeg tror nok at jeg har skremt bort et par stykker på denne måten.

Anonymous poster hash: 589c2...683

[momo]

Jeg er som deg. Føler jeg til tider går med hjertet på utsiden. Jeg faller dypt og hardt, og satser alt. Blir veldig fort glad i venner og.

Og jeg har blitt såret mange ganger, men jeg har og opplevd det å virkelig elske et annet menneske, og bli elsket tilbake. Oppleve noe som er så vakkert og fantastisk. Ja, det ender ofte i at man blir såret. Men det er verdt det.

Og vi lever bare en gang, jeg vil vite at jeg i hvert fall ga alt. Og man kommer seg alltid opp på bena igjen.

[Søken]

Jeg er som deg. Føler jeg til tider går med hjertet på utsiden. Jeg faller dypt og hardt, og satser alt. Blir veldig fort glad i venner og.

Og jeg har blitt såret mange ganger, men jeg har og opplevd det å virkelig elske et annet menneske, og bli elsket tilbake. Oppleve noe som er så vakkert og fantastisk. Ja, det ender ofte i at man blir såret. Men det er verdt det.

Og vi lever bare en gang, jeg vil vite at jeg i hvert fall ga alt. Og man kommer seg alltid opp på bena igjen.

Det er det med at man alltid kommer seg opp på beina igjen...akkurat nå er jeg så lei meg at det føles som om ting aldri vil bli bra igjen. Jeg ble så glad i denne gutten, og jeg traff han første gang 25. 12.14.....det er virkelig ikke snakk om lang tid... men jeg har skikkelig kjærlighetssorg...

[sjonkelrolf]

Jeg tror jeg har mistet mesteparten av naiviteten. Var det for mange år siden, men den forsvant etter et par episoder. Gir folk en sjans, men jeg ser hele tiden på forholdet mellom ord og handling, og forholder meg til det. Ordentlig såret har jeg ikke blitt på lenge, så har nok hardnet til med årene.

[AnonymBruker]

Du høres ambisiøs ut, og kanskje litt eventyrlysten? Naiv er ikke det rette ordet her, for da hadde du tatt sånne sjanser uten å skjønne at det kunne gå galt. Skulle ønske jeg var som deg, men jeg har blitt ei kynisk og kald kjerring dessverre.

Anonymous poster hash: 19920...909

[momo]

Det er det med at man alltid kommer seg opp på beina igjen...akkurat nå er jeg så lei meg at det føles som om ting aldri vil bli bra igjen. Jeg ble så glad i denne gutten, og jeg traff han første gang 25. 12.14.....det er virkelig ikke snakk om lang tid... men jeg har skikkelig kjærlighetssorg...

Da man står mitt i kjærlighetssorgen, er det jo veldig tøft. Han jeg elsket høyest, brukte jeg nesten 2 år på å komme helt over. Men jeg føler og følte hele tiden at det var verdt det.

[AnonymBruker]

Da man står mitt i kjærlighetssorgen, er det jo veldig tøft. Han jeg elsket høyest, brukte jeg nesten 2 år på å komme helt over. Men jeg føler og følte hele tiden at det var verdt det.

Takk for ordene dine, momo, selv om de ikke var rettet direkte mot meg. I fjor høst falt jeg som jeg aldri har falt for noen før, og nå er det over mellom oss, det som egentlig aldri ble noe i utgangspunktet. Jeg prøver og prøver å overtale meg selv om at det var verdt det, men det er veldig vanskelig akkurat nå.

Anonymous poster hash: 589c2...683

[Gjest Fenrir]

Litt kronglete formulert overskrift, og kanskje feil underforum, men det gjelder vel alle relasjoner, ikke bare til menn.

Jeg er en ganske gjennomsnittlig kvinne/jente på mange måter, både utseendemessig og personligmessig. Jeg er postiv og realistisk, men kan også ha perioder med mye negativitet eller være veldig drømmende. Altså ganske normal velger jeg å tro.

Jeg har hatt noen kjærester, noen over lengre tid andre over kort. Noen har jeg avsluttet, andre ganger har jeg blitt dumpet. Helt i orden. Greia er, at i en hver relasjon/forhold med mennesker jeg møter gir jeg alt. Jeg satser, hvis jeg liker personen så stuper jeg uti det med hodet først. Og tenker: Går det, så går det, går det ikke så har jeg iallefall minner.

Mine venninner skjønner det ikke. "At du tør". "Du blir såret med han mannen". etc etc.. Hva så om jeg blir såret, livet går videre. Og man vet jo aldri. Ikke med noe. For kanskje går det, kanskje ikke.

Er jeg naiv? Eller burde flere tenkt slik?

Anonymous poster hash: 06635...9b8

Tror kanskje flere bør tørre og satse litt slik som du. Er veldig dumt at man blir såret og man kan føle man har blitt bedratt for man har åpnet seg helt for en person. Men om man da ikke tørr å satse skikkelig og hive seg ut i det så kan det hende man aldri finner en som virkelig passer for dem. Forsatt slik du føler det er naturlig. Trenger ikke alltid å høre på hva andre mener. Bra vi alle er forskjellige.

[Ravn1]

Syns ikke du er naiv.Skulle ønske jeg var slik selv

[Søken]

Takk for ordene dine, momo, selv om de ikke var rettet direkte mot meg. I fjor høst falt jeg som jeg aldri har falt for noen før, og nå er det over mellom oss, det som egentlig aldri ble noe i utgangspunktet. Jeg prøver og prøver å overtale meg selv om at det var verdt det, men det er veldig vanskelig akkurat nå.

Anonymous poster hash: 589c2...683

Hør hør... prøver også å overtale meg selv om at dette var verdt det...

[AnonymBruker]

Tja, hvis det funker for deg så er vel alt vel og bra. Selv hadde jeg nok blitt litt kynisk og mistet troen på kjærligheten etterhvert.

Anonymous poster hash: 04e6c...6ce

[AnonymBruker]

Tja, hvis det funker for deg så er vel alt vel og bra. Selv hadde jeg nok blitt litt kynisk og mistet troen på kjærligheten etterhvert.

Anonymous poster hash: 04e6c...6ce

Synes det er trist at folk gir opp. Iallefall på slike ting. Eller generelt.

Anonymous poster hash: 06635...9b8

[Søken]

Tja, hvis det funker for deg så er vel alt vel og bra. Selv hadde jeg nok blitt litt kynisk og mistet troen på kjærligheten etterhvert.

Anonymous poster hash: 04e6c...6ce

Dette er jeg veldig redd for at skal skje med meg