"stjeling" av venner

[Holly Hobbie]

Lurer paa om det er bare meg som ville blitt litt irritert, eller rett og slett en smule sjalu, naar to venninner som kjenner hverandre gjennom meg blir gode venner? De arrangerte utdrikningslaget mitt sammen (som forovrig var verdens beste!), og etter bryllupet har de holdt eldig mye kontakt - mye mer enn jeg har med hver av dem! Begge er naere venninner som jeg har kjent i flere aar. Synes paa en side det er hyggelig at de har funnet tonen, men naar jeg kontakter den ene og hun forteller meg om hva den andre holder paa med foer jeg ar faatt hoere det direkte fra henne det gjelder, da blir jeg litt lei meg. Tenker at naa er det de som er venninner....jeg blir paa en maate et paaheng. De bor jo i Norge, like ved hverandre, mens jeg er i Skottland, saa det er jo kanskje naturlig at kommunikasjonen gaar litt oftere mellom dem, men likevel...Tror jeg hadde blitt lei meg hvis de to f.eks drar paa ferietur sammen, eller er mye sammen uten meg, men jeg kommer selvsagt ikke til aa si noe, det virker jo litt umodent.....

Noen som har noen opploeftende tanker aa komme med?

[Gjest MrsL]

Er det ikke koselig da at de to er blitt gode venner? kanskje dere tre kan være mere sammen sammen, om du skjønner? Du bor jo litt langt unna nå og det er jo flott at dine venner får nye venner som bor nærmere, selvfølgelig uten at de har glemt deg

[~Viva~]

Jeg hadde ikke brydd meg, om jeg skulle det så hadde jeg isåfall vært glad for at de to gikk så godt sammen som de tydeligvis gjør.

[Gjest gjesta]

Jeg har opplevd det samme at to gode venner av meg har blitt kjent med hverandre gjennom meg og funnet tonen. De gjør en hel del i sammen og deler tanker og følelser. Det gjør meg ingenting. Jeg føler ikke at min "posisjon" er truet. Jeg vet at jeg fortsatt er inkludert. Og av og til så er vi sammen alle tre. Nå lever jeg i forhold med barn og de to er single. Jeg har ikke samme anledning til å være med på ting som de har. Synes det er flott at de har funnet hverandre.

[Linselus]

Jeg syns du skal prøve å se positivt på det, når de er blitt så gode venner så kan du lettere holde kontakt med begge to.

En annen ting er at man ville vel ikke reagert om det var slik at de fant seg hver sin "nye" venninne, altså en du ikke kjente fra før, iom at du bor såpass langt unna går det jo garantert ikke utover den tiden du er med dem.

Samtidig blir det kanskje også slik at det blir lettere å holde seg oppdatert på hva de driver med, fordi du får litt "gratis".

Tror (og håper) jeg ville syns det var fint om to av mine venninner fra forskjellig deler av mitt liv ville blitt venner også "uten" meg.

[Mona]

Skjønner hva du mener, men det er vel hyggelig at venninnene dine går bra sammen? Det er verre om de ikke gjør det... Og det er naturlig at de ser mer til hverandre når du bor utenlands. Og det er jo gjerne gjennom kjente man treffer nye mennesker etter skolen er over! Noen blir gode venner.

[Gjest gjest1]

Jeg skjønner hva du mener, Popelka. Den følelsen du har er vel sjalusi, om vi skal kalle det ved sitt rette navn? Og hva er vel sjalusi annet enn en irrasjonell redsel for å miste de man er glad i? Og det er det irrasjonelle i følelsen som gjør den så vanskelig å takle. Man VET jo at det er fint at to venninner går godt sammen, men likevel ligger det noe å gnager.

Prøv å ikke tenk på det som 'stjeling av venninne'. Forsøk å tenke som så at venninnene dine har et savn i og med at du nå bor i Skottland, og de fyller det savnet med hverandre. Egentlig hadde det vel vært verre om begge venninnene dine fant seg nye bestevenninner på andre kanter, slik at når du kom hjem fra Skottland var du tredje hjul på vognen uansett? Når du kommer hjem nå, er du bare en del av en venninnegjeng der du kjenner begge like godt.

[Gjest Anonymous]

Jeg forstår deg veldig godt Popelka. Har vært/er der selv. Det er ikke noen god følelse å gå fra å være "sentrum" (ettersom man var linken mellom dem)til å bli den som får vite ting sist. Det blir ikke bedre av at man vet at man helst ikke burde føle på det - man "skal" liksom ikke være sjalu på to gode venninner på den måten.

Det er ikke så mye å gjøre med det. Men du kan jo være flink å holde kontakten selv. Ring dem/mail dem - få vite hva som skjer. Planlegg ting dere kan gjøre sammen når dere treffes igjen. Fortsett med å være en viktig person for dem begge to - for det er du! Dersom sjalusien blir for ille - fortell dem det. Vi tre har vært flinke til å fortelle hverandre når en føler seg litt utenfor. Da løser det meste seg. Det er jo ingen av oss som vil noen av de andre til å føle seg utenfor.

[Gjest Anonymous]

Jeg vet hvordan du føler det, jeg har også vært der for mange år siden.

Man blir sjalu og føler seg tilsidesatt, og lurer kanskje litt på om de snakker om deg når du ikke er der, om de har "hemmeligheter" du ikke får vite om, og om de liker hverandre bedre enn de liker deg.

[Gjest Popelka ulogget]

Det er nettopp det med aa faa greie paa ting sist som jeg synes er litt uvant. Men paa den annen side har jeg to venninner som ikke kan utstaa hverandre, og det er langt verre, egentlig...har alltid oensket aa ha en venninnegjeng og ikke "bare" venninner paa den ene og den andre kanten....saa kanskje jeg burde se det positive i det?

[Gjest dollyduck]

Dette lyder sååå kjent!!

Jeg reiste til utlandet for å bo der i en periode, og en venninne tok over jobben min her hjemme. På jobben jobbet også bestevenninnen min, og plutselig var det de to hele tiden, og hun kom plutselig inn i vennegjengen min (jeg hadde egoistisk nok ikke prøvd å få henne inn i den gjengen, rett og slett fordi noen ganger er det greit at ikke alle venner tilhører samme gjeng).

Så der satt jeg i utlandet, og denne venninnen hadde hele livet mitt der hjemme (jobben min, bestevenninnen og vennegjengen - hun begynte til og med å deale med en jeg hadde dealet med). Jeg følte meg sååå utenfor og fikk litt "enslig ung kvinne søker"-fornemmelser.

Men det var jo ingenting jeg kunne gjøre med det. Så jeg svelget stolthet og sjalusi og lot som om alt var greit - og etter en stund gjorde det meg ingenting.