Ruth_87 Skrevet 12. januar 2015 #1 Skrevet 12. januar 2015 Hei alle sammen ja Jeg er ei jente på 28 år som har de siste 5 årene vært alene. Etter min mening, så ser jeg ganske vanlig ut. Jeg er da i iallfall ikke frastøtende å se på - håper jeg Jeg har egen leilighet, bil og er sykepleier. Men hvor i all verden er mannen i mitt liv?? Joda, jeg har sikkert avvist enkelte som har vist interesse i de siste årene - men tro meg, det hadde uansett blitt feil. Forelsket har jeg vært - men dessverre, var nok ikke gutten interessert.. Har prøvd nett dating - men det er virkelig ikke noe for meg. Føles som ett tiltak og dessuten, kan det jo være mange gærninger som gir seg ut for å være en annen... Hvor har dere funnet mannen eller kvinnen i deres liv?? Hvordan ble dere kjent og hvem tok initiativet?? Hva er hemmeligheten ... jeg vil da ikke være alene Det er muligens en ting som er litt annerledes med meg - jeg er kristen. Dermed går jeg ikke ut på byen heller.. hjelp...
Gjest Pop! Skrevet 12. januar 2015 #2 Skrevet 12. januar 2015 Hva legger du i ordet kristen? Det er jo faktisk variasjoner innen det. Jeg er det, men jeg er den typen som går i kirken på 1.juledag og lignende.
kapteinNorge Skrevet 12. januar 2015 #3 Skrevet 12. januar 2015 Vi fant kjærlighet på et håpløst sted 4
AnonymBruker Skrevet 12. januar 2015 #5 Skrevet 12. januar 2015 Rihanna og kapteinNorge sa det. Big up!Anonymous poster hash: ebb01...51c
AnonymBruker Skrevet 12. januar 2015 #6 Skrevet 12. januar 2015 sukker.no Anonymous poster hash: 6ed45...738
Gjest Fenrir Skrevet 12. januar 2015 #7 Skrevet 12. januar 2015 Hei alle sammen ja Jeg er ei jente på 28 år som har de siste 5 årene vært alene. Etter min mening, så ser jeg ganske vanlig ut. Jeg er da i iallfall ikke frastøtende å se på - håper jeg Jeg har egen leilighet, bil og er sykepleier. Men hvor i all verden er mannen i mitt liv?? Joda, jeg har sikkert avvist enkelte som har vist interesse i de siste årene - men tro meg, det hadde uansett blitt feil. Forelsket har jeg vært - men dessverre, var nok ikke gutten interessert.. Har prøvd nett dating - men det er virkelig ikke noe for meg. Føles som ett tiltak og dessuten, kan det jo være mange gærninger som gir seg ut for å være en annen... Hvor har dere funnet mannen eller kvinnen i deres liv?? Hvordan ble dere kjent og hvem tok initiativet?? Hva er hemmeligheten ... jeg vil da ikke være alene Det er muligens en ting som er litt annerledes med meg - jeg er kristen. Dermed går jeg ikke ut på byen heller.. hjelp... Gærninger finner du både ute i den virkelige verden og på nettet er ikke noe forskjell der. 1
AnonymBruker Skrevet 12. januar 2015 #8 Skrevet 12. januar 2015 Jeg lurer på det samme..Nå er ikke jeg kristen, men syns det er like vanskelig for det. Anonymous poster hash: efa77...e07 4
KaDust Skrevet 12. januar 2015 #9 Skrevet 12. januar 2015 Jeg er ikke kristen, men går ikke ut likevel. Møtte faktisk samboeren min for første gang når jeg var ute å gikk kveldstur på stranden en sommer. Menn møter du overalt, bare finn noe å start en samtale med. Feks hvor fin solnedgangen var, at det var en deilig tur eller lignende. 1
AnonymBruker Skrevet 12. januar 2015 #10 Skrevet 12. januar 2015 Hei alle sammen ja Jeg er ei jente på 28 år som har de siste 5 årene vært alene. Etter min mening, så ser jeg ganske vanlig ut. Jeg er da i iallfall ikke frastøtende å se på - håper jeg Jeg har egen leilighet, bil og er sykepleier. Men hvor i all verden er mannen i mitt liv?? Joda, jeg har sikkert avvist enkelte som har vist interesse i de siste årene - men tro meg, det hadde uansett blitt feil. Forelsket har jeg vært - men dessverre, var nok ikke gutten interessert.. Har prøvd nett dating - men det er virkelig ikke noe for meg. Føles som ett tiltak og dessuten, kan det jo være mange gærninger som gir seg ut for å være en annen... Hvor har dere funnet mannen eller kvinnen i deres liv?? Hvordan ble dere kjent og hvem tok initiativet?? Hva er hemmeligheten ... jeg vil da ikke være alene Det er muligens en ting som er litt annerledes med meg - jeg er kristen. Dermed går jeg ikke ut på byen heller.. hjelp... Hmm prøv tinder. Det er ikke like kleint som nettdating. Tinder har veldig mange. Anonymous poster hash: 00a34...6b0 1
Leini Skrevet 12. januar 2015 #11 Skrevet 12. januar 2015 Felles fritidsaktivitet var det som fikk oss kjent med hverandre.
Ruth_87 Skrevet 13. januar 2015 Forfatter #12 Skrevet 13. januar 2015 He alle sammen Takk for alle de fantastiske svarene Jeg antar at jeg må være på noe vis litt mer sosial. Og kanskje ikke så kresen ... hehe Men de som har vist interesse fra før har vært liksom: - En kjent kristen rapper som inviterte på kaffe. (Men jeg er liksom ikke veldig JOW av meg. :D, svarte nei takk) - Også var det eks mannen til venninden min ( ALLDRI I VERDEN) - En annen stakkar, uten jobb og bolig. Nei, huff listen er ikke pen. Det må da gå an å finne en normal mann som er stabil og god. Takk for innspill og kan med gjerne fler. Svaret ligger i å være med sosial på noe vis. Men kanskje det er ett hinder at jeg har et barn fra før??
AnonymBruker Skrevet 13. januar 2015 #13 Skrevet 13. januar 2015 Høres ut som meg du TS. Jeg var bare singel litt lengre, og lette etter mannen i mitt liv. Prøvd det meste av nettdating og annen dating. Dritt lei av å høre om at "han er der ute et sted, dukker opp når du minst aner det" og "du kan møte han i grønnsaksdisken" Siste har jeg liten tro på, men jo de kan jo være hvor som helst. Jeg har vært på date med en fyr jeg møtte i køa på vei hjem fra byen når vi skulle hente jakkene våre. (ble ikke noe annet en et par dates, men det var en fyr der) Jeg går også lite ut på byen, så der var ikke min mann. Men han jeg bor sammen med i dag møtte jeg på Tinder Anonymous poster hash: ec948...d32 1
LadyL Skrevet 13. januar 2015 #14 Skrevet 13. januar 2015 (endret) Vi er jammen lik - sykepleiere, egen bolig og bil, et barn og like gamle! Jeg er ikke kristen da, men jeg går veldig sjeldent ut på byen. Jeg har vært singel i 2,5 år, og er veldig klar for å treffe noen. Eller, jeg har nettopp truffet en gutt som jeg har gått på skole sammen med for mange år siden som jeg har mange felles venner med, så kanskje du kan prøve å ta opp kontakten med en du har studert sammen med evt? Ellers kan det jo være at venner har andre venner som du enda ikke har møtt? Det går jo an å treffes en stor gjeng og finne på noe sammen, som fjelltur, tur på kino, middag og lignende. Men jeg forstår så utrolig godt situasjonen din, det er akkurat som å lese om meg selv! Helst skulle de kommet og banket på døren min, men nå har jeg faktisk funnet ut at jeg må ut av komfortsonen min og være litt aktiv selv. Jeg er veldig kresen selv, men kanskje det å takke ja til neste date faktisk er et steg på veien til å finne en uansett om han er din type eller ikke? Man kan ikke få alt på ønskelisten heller... Noe annet jeg også har begynt å gjøre, er å smile mer til fremmede. Som oftest pleier jeg å se ned eller gå andre veien om jeg ser en gutt som er kjekk, men noen ganger skal det faktisk ikke mer enn et lite smil til! Endret 13. januar 2015 av LadyL
AnonymBruker Skrevet 13. januar 2015 #15 Skrevet 13. januar 2015 Jeg har fått følelser for en venn av meg.. Vi studerte sammen så gjenopptok jeg kontakten..fikk plutselig følelelser for han etter 4 årAnonymous poster hash: 66ec1...b4a
AnonymBruker Skrevet 13. januar 2015 #16 Skrevet 13. januar 2015 Jeg har fått følelser for en venn av meg.. Vi studerte sammen så gjenopptok jeg kontakten..fikk plutselig følelelser for han etter 4 år..altså etter 4 års vennskap. Anonymous poster hash: 66ec1...b4a Anonymous poster hash: 66ec1...b4a
stepbystep Skrevet 13. januar 2015 #17 Skrevet 13. januar 2015 moteplassen.no - Han tok kontakt, fulltreffer på første forsøk
Letsgo Skrevet 13. januar 2015 #18 Skrevet 13. januar 2015 Møttes på fest hos felles venner før det har jeg stort sett møtt menn på byen hvor det ofte har blitt til noe langvarig, men skulle jeg mot all formodning bli singel igjen nå vet jeg ikke. Er utrolig mye lettere i USA forresten, du får ha det som neste reisemål
Ruth_87 Skrevet 13. januar 2015 Forfatter #19 Skrevet 13. januar 2015 Dere alle er jo helt herlige Jeg vil være mer sosial, men denne "lille" byen som jeg bor i - er mer en stor bygd enn en by Og de sosiale tilbudene deretter... Har prøvd å finne siden til eks Røde Kors for å engasjere meg i det som frivillig, men lite å finne. Røde Kors er det her, men vet ikke hvor jeg henvender meg. Hm... Tider skal jeg virkelig prøve å finne litt mer ut av. Men så er det en annen ting - etter å ha født ett barn, så har jeg pupper der etter Det er kanskje morsomt ja, men helt sant - de henger jo. Kanskje det hadde vært lurest å fikse det før, man finner en gutt. Jeg mener tenk om man finner den flotte potensielle kjæresten også - rømmer han sin vei, når han får se de lange, kremt flate , småe... huff ja Jeg vil ikke ha en kjekk, mørk og høy. Det holder om han er normal og snill
AnonymBruker Skrevet 13. januar 2015 #20 Skrevet 13. januar 2015 Siden du har barn, er kanskje det enkleste å engasjere deg sosialt i noe rundt barnets liv? Man blir kjent med andre foreldre hvis barnet deltar i fritidsaktiviteter (vet ikke hvor gammel barnet ditt er da). Dra til steder der andre barneforeldre er i helgene (lekeplasser, stranden, skibakken, skøytebanen osv) og se om du treffer en annen singel far der. Mange fedre er jo mer aktive enn mødre og du treffer en del enslige fedre ute på aktiviteter med barna sine. Ang kroppen: Du er jo ung, så kanskje du vil føle deg bedre med en operasjon. Men treffer du en god og snill mann som liker deg, tror jeg ikke han skremmes bort av at puppene ikke lenger stutter. Du har jo født et barn, da er det helt normalt! Anonymous poster hash: c89af...d51
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå