Spiser altfor lite om dagen

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er en jente på 16 år, som er veldig aktiv men spiser altfor lite. Jeg har igjennom årene blitt mobbet og fått masse stygge kommentarer om at jeg er for feit osv. Jeg spiser 1200 kcal om dagen max(!), og trener av meg mellom 200-600kcal hver dag (enda mer om jeg trener) og har også styrketreninger.

Kan jeg ødelegge forbrenningen min og bli feit av å holde på sånn? Om jeg spiser mer får jeg veldig dårlig samvittighet og begynner å gråte.. Hva bør jeg gjøre?

Anonymous poster hash: 42101...e6e

[Gjest Caress]

Snakk med lege eller helsesøster! Du spiser for lite og du bryter ned kroppen din ved å holde på sånn. For meg høres det ut som om du har behov for å bearbeide mobbingen og tankene dine. Slikt kan fort utvikle seg i en negativ retning, så det er viktig at du får hjelp til å ta tak i det så fort som mulig. Om du har behov for å snakke kan du sende meg en PM, men uansett synes jeg du bør få en samtale med helsesøster, lege eller noen andre voksne mennesker som vet hva de driver med. Ok?

[Pringle]

Dessverre er det ikke sosialt akseptert å torturere mobbere, men du trenger ikke å ha det sånn. Snakk med legen din og få henvisning til psykolog. Han eller hun kan hjelpe deg med ditt forhold til mat, kropp, følelser osv. Lykke til, og klem.

[AnonymBruker]

Snakk med lege eller helsesøster! Du spiser for lite og du bryter ned kroppen din ved å holde på sånn. For meg høres det ut som om du har behov for å bearbeide mobbingen og tankene dine. Slikt kan fort utvikle seg i en negativ retning, så det er viktig at du får hjelp til å ta tak i det så fort som mulig. Om du har behov for å snakke kan du sende meg en PM, men uansett synes jeg du bør få en samtale med helsesøster, lege eller noen andre voksne mennesker som vet hva de driver med. Ok?

Jeg snakket med helsesøster, men det hun gjorde var å "kjefte på meg", skremme livshitten ut av meg ved å fortelle meg at jeg blir feitere av å holde på sånt, får hår på hele kroppen og må legges inn på sykehuset med tvangsforing i sonde, etter det har jeg ikke snakket med henne om det.

Jeg ble henvist til bup, etter jeg hadde gått det til ca 15 samtaler sa de jeg ikke fikk gå der mer fordi jeg var for frisk til å gå der..

Anonymous poster hash: 42101...e6e

[Gjest Caress]

Jeg snakket med helsesøster, men det hun gjorde var å "kjefte på meg", skremme livshitten ut av meg ved å fortelle meg at jeg blir feitere av å holde på sånt, får hår på hele kroppen og må legges inn på sykehuset med tvangsforing i sonde, etter det har jeg ikke snakket med henne om det.

Jeg ble henvist til bup, etter jeg hadde gått det til ca 15 samtaler sa de jeg ikke fikk gå der mer fordi jeg var for frisk til å gå der..

Anonymous poster hash: 42101...e6e

For en elendig helsesøster!

Det er sant at du kan få uønsket hårvekst dersom du blir undervektig, og dersom forbrenningen din ødelegges er det en sjanse for at du legger på deg når du eventuelt begynner å spise mer igjen. Disse tingene er imidlertid ingenting mot det helvetet som spiseforstyrrelser bringer med seg mentalt. Å forsøke å skremme deg på den måten har ingenting godt for seg.

Når du gikk til BUP, følte du at du fikk formidlet følelsene dine godt nok? Jeg vet at når jeg var innad i psykiatrien var jeg på randen av absolutt sammenbrudd, men jeg fikk likevel høre at jeg virket for frisk til å egentlig ha noe behov for hjelp.

Er det kanskje en helsestasjon for ungdom i nærheten av der du bor, eller et senter for spiseforstyrrelser?

[AnonymBruker]

For en elendig helsesøster!

Det er sant at du kan få uønsket hårvekst dersom du blir undervektig, og dersom forbrenningen din ødelegges er det en sjanse for at du legger på deg når du eventuelt begynner å spise mer igjen. Disse tingene er imidlertid ingenting mot det helvetet som spiseforstyrrelser bringer med seg mentalt. Å forsøke å skremme deg på den måten har ingenting godt for seg.

Når du gikk til BUP, følte du at du fikk formidlet følelsene dine godt nok? Jeg vet at når jeg var innad i psykiatrien var jeg på randen av absolutt sammenbrudd, men jeg fikk likevel høre at jeg virket for frisk til å egentlig ha noe behov for hjelp.

Er det kanskje en helsestasjon for ungdom i nærheten av der du bor, eller et senter for spiseforstyrrelser?

Jeg følte meg veldig ille når jeg fortalte om det, og følte at de ikke tok meg seriøst nok. De sa de skulle holde øye med meg, noe de ikke gjorde. Jeg spiste 2 epler på nesten 2 uker, og besvimte og klarte heller ikke å gå på skolen. Fra dette er jeg jo mye bedre nå, men nå begynner jeg å bli verre med tankene mine rundt mat osv.

Det finnes en helsestasjon, men jeg er ikke så veldig glad i de som jobber der. Er 1 jeg liker veldig godt, men hun har ikke med slike ting å gjøre. :/

Anonymous poster hash: 42101...e6e

[Pringle]

Det var fryktelig å høre at du faktisk ikke får noe hjelp av de som burde hjelpe. Prøv likevel i det minste å få i deg noe skikkelig mat hver dag.

[Gjest Kladden]

Det var fryktelig å høre at du faktisk ikke får noe hjelp av de som burde hjelpe. Prøv likevel i det minste å få i deg noe skikkelig mat hver dag.

Jeg spiser mye (føler jeg), men det er vel mange uenig i.

Dette er hva jeg kan spise på en vanlig dag:

Frokost:

- Egg

- En kopp med grønn te

Middag:

- En/to fiskekake( r )

- En del grønnsaker (lite kalorier i grønnsaker)

Kveldsmat:

- Avocado/eple med kesam på

oi, glemte å trykke på anonym! haha, det går fint

Endret 12. januar 2015 av Kladden

[Tabris]

Du bør oppsøke hjelp nå, før dette går for langt. Jo lenger du faller uti dette, jo vanskeligere vil det bli å komme seg ut av det igjen.

[Gjest Caress]

Jeg følte meg veldig ille når jeg fortalte om det, og følte at de ikke tok meg seriøst nok. De sa de skulle holde øye med meg, noe de ikke gjorde. Jeg spiste 2 epler på nesten 2 uker, og besvimte og klarte heller ikke å gå på skolen. Fra dette er jeg jo mye bedre nå, men nå begynner jeg å bli verre med tankene mine rundt mat osv.

Det finnes en helsestasjon, men jeg er ikke så veldig glad i de som jobber der. Er 1 jeg liker veldig godt, men hun har ikke med slike ting å gjøre. :/

Anonymous poster hash: 42101...e6e

Du kan alltids spørre om å få en samtale med hun du liker selv om det ikke er innenfor hennes område. Forklar henne at du ikke har fått den hjelpen du trenger og hør hva hun har å si.

[Gjest Kladden]

Du bør oppsøke hjelp nå, før dette går for langt. Jo lenger du faller uti dette, jo vanskeligere vil det bli å komme seg ut av det igjen.

Jeg prøvde å oppsøke hjelp, men den hjelpen jeg fikk var ræva, eller så fikk jeg: "Du er for frisk, så vi synes ikke det er nødvendig at du går her mer"

[Tabris]

Jeg prøvde å oppsøke hjelp, men den hjelpen jeg fikk var ræva, eller så fikk jeg: "Du er for frisk, så vi synes ikke det er nødvendig at du går her mer"

Da ville jeg gått videre. Er det ikke andre du kan gå til? Din fastlege, som kan henvise deg til psykolog? Alternativet er jo at du antagelig blir verre og verre.

[Gjest Kladden]

Da ville jeg gått videre. Er det ikke andre du kan gå til? Din fastlege, som kan henvise deg til psykolog? Alternativet er jo at du antagelig blir verre og verre.

Gikk hos psykolog før, funker dessverre ikke for meg.. :/ Jeg er en person som suger til å åpne meg for andre, egentlig

[Tabris]

Gikk hos psykolog før, funker dessverre ikke for meg.. :/ Jeg er en person som suger til å åpne meg for andre, egentlig

Så hva mener du er dine alternativer?

[Gjest Kladden]

Så hva mener du er dine alternativer?

Det vet jeg ikke? Jeg skrev det jo her for å få råd og tips. Er jo ikke sikkert jeg trenger å snakke med noen utdanna folk heller, kan hende jeg klarer meg fint med råd og tips her inne! Jeg er jo ikke syk

[AnonymBruker]

22 94 00 10

Telefonnummeret til IKS, Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser.

Anonymous poster hash: 68b69...bf7

[Tabris]

Det vet jeg ikke? Jeg skrev det jo her for å få råd og tips. Er jo ikke sikkert jeg trenger å snakke med noen utdanna folk heller, kan hende jeg klarer meg fint med råd og tips her inne! Jeg er jo ikke syk

Du har fått flere råd og tips, men du avfeier dem alle. For meg høres det litt ut som om du er for redd til å gjøre noe med problemet, fordi det er lettere å bare gi etter for sykdommen du holder på å utvikle. Bare husk at det vil aldri bli lettere å gjøre noe med det enn det er nå. Og velger du bort hjelp, så er det ditt valg. Du kan være herre over eget liv og hvilken retning det skal gå, og du kan bli bedre og kvitte deg med problemet du har. Men det er ditt valg.

[Gjest Kladden]

Du har fått flere råd og tips, men du avfeier dem alle. For meg høres det litt ut som om du er for redd til å gjøre noe med problemet, fordi det er lettere å bare gi etter for sykdommen du holder på å utvikle. Bare husk at det vil aldri bli lettere å gjøre noe med det enn det er nå. Og velger du bort hjelp, så er det ditt valg. Du kan være herre over eget liv og hvilken retning det skal gå, og du kan bli bedre og kvitte deg med problemet du har. Men det er ditt valg.

Jeg avfeier overhodet ikke alle, men de fleste tipsene som har kommet inn er å forsøke å snakke med noen, og det har jeg gjort. Jeg har aldri sagt jeg ikke skal prøve helsestasjonen? MEN jeg hater å åpne meg for andre, og har allerede forsøkt bup, helsesøster, sosiallærer og psykolog. Når dere kommer med råd jeg allerede har prøvd handler det ikke om at jeg avfeier de, men det handler om at det ikke funker! Vil heller ikke kalle det jeg har en sykdom, for det er det ikke!

[Gjest Kladden]

Noen flere som har noen råd?

[pantora]

Be om hjelp. Det er faktisk det du må gjøre. Selv om du sier at å gå til psyk "ikkefunker" for deg så må du prøve igjen.