Greier du å gjennomføre alt som er forventet av deg?

[AnonymBruker]

Er det mulig å gjennomføre alle ting det er forventet at oppegående mennesker gjør? Jeg synes det er så mange ting som folk sier "jammen, du gjør vel DET?", og så merker jeg at det er ting jeg bare ikke har hatt muligheten til å gjennomføre like perfekt som alle skal ha det til. Jeg får litt angst av å tenke på alle tingene jeg bør gjøre for å være et oppegående menneske med god samvittighet.

Det virker som om alle rundt meg har nypolerte hjem, ingen ubetalte regninger, trener annenhver dag, nyvaskede biler som selvsagt er avsaltet etter vinteren, nystrøkne gardiner som byttes etter årstiden, ingen hull hos tannlegen (for du pusser vel tennene godt nok?), aldri skyver noe foran seg eller utsetter frister, leser masse bøker, luker i hagen og har nyklippet gress (men aldri på søndag!) og ellers lever plettfrie liv.

Er det bare jeg som prøver å stresse meg igjennom det jeg føler samfunnet forventer av oppegående mennesker?

Jeg er i full jobb, har rene klær og tar en tyggis hvis jeg har glemt å pusse tenner. Jeg kildesorterer og prøver å spise sunn mat. Jeg har konstant dårlig samvittighet fordi jeg føler jeg ikke strekker til og at jeg aldri har tid til å leve perfekt.

Flere som har det sånn, og hva er det du nedprioriterer av "sånt man bare gjør"?

Anonymous poster hash: 01110...f26

[AnonymBruker]

Heldigvis så vil sånne mennesker at andre skal TRO de har det slik. Bak fasaden så er det ikke slik!

Anonymous poster hash: 7d612...755

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke engang om jeg kommer meg gjennom studiet mitt...

Anonymous poster hash: 3f971...700

[N.Tonks]

Nei, absolutt ikke.

[AnonymBruker]

Hehe, man må lære seg å slappe av, og være fornøyd med seg selv da snakker jeg ikke om å godta at "man er som man er", for vi kan alle strekke oss litt på de arenaer vi prioriterer, det være seg med familie, på jobb, eller i hjemmet. Man må derimot selv forstå, og være fornøyd med at det ikke forventes at man skal prioritere på alle arenaer. Sannheten er vel at man kjenner én som alltid har nyslått plen, én som alltid har ren bil, én som skifter gardiner og puter regelmessig i hjemmet, én som...osv osv. Enkelte vi treffer i livene våre synes derimot å ha alt dette som forventes på plass, men de får vi bare la være å sammenligne oss med, fordi de er unntakene. Man må tørre å leve sitt eget liv, så fremt man ikke skader noen. Gå din egen vei. Ikke legg så mye i at ting forventes å være på en eller annen måte. Det knyter seg i magen min når jeg hører argumenterer som "fordi det er tradisjon/fordi det er vanlig"...men jeg sier ikke noe på det, for folk må tross alt få bestemme selv, så fremt det ikke skader noen

Anonymous poster hash: db6b9...36f

[Gjest Coolaid]

Kjære ts, det jeg har lært gjennom mitt turbulent liv er at det er ingen mennesker som er perfekte. De har det heller ikke perfekt hjemme, og de lever ikke i perfekte omgivelser.

Vi mennesker liker å vise de beste sidene av oss selv - på facebook, på snapchat, på feriebilder, på jobben, vi viser frem statussymbol som den flotte bilen vi har, vi viser fra våre beste sider til en ny kjæreste for å nevne noe. Altså alt vi lar andre få et innblikk i. Det vi viser av oss selv til andre er små sensurerte deler av livet vårt. Sannheten er at de aller fleste av oss har mengder av uperfekte og private øyeblikk som ingen eller bare de aller aller nærmeste får se. Vi har rot i skuffer og skap, skitne bad og oppvask fra i går. Vi skryter av treningen vi har vært på, men ikke alt det andre som vi hoppet over fordi vi ikke gadd.

Du skriver mye om andres forventninger. Jeg opplever ikke at disse finnes i så stor grad, ihvertfall ikke i større grad enn man lar dem eksisterer selv.

Ts, det er du som lager konstant dårlig samvittighet til deg selv. Slutt med det. Det har ingen hensikt i livet ditt å gå rundt å føle på dette - hva godt gjør det for deg i livet ditt ? Sett færre ting på timeplanen,akkurat så mye som du selv syns er sånn passe greit eller litt under, slik at du alltid vinner !

Det er lett å bli overvelmet av krav fra media og mennesker rundt en selv om hvordan man bør leve livet. Vi nedprioriterer feks at ungene skal ha haugevis av fritidsaktiviteter som vi også hadde blitt involvert i med å stille opp på. Vi prioriterer også bort mye "tvangskos" fra skole, fau, og andre ting som vi faktisk ikke orker, eller som vi syns er tullball. Hjemme er vi ikke nazi på rydding eller renhold, vi har det sånn passe greit med innslag av rot. Alle hjemme hos oss har plikter, alle bidrar slik at det blir mindre på oss foreldre.

Ts, du virker helt normal og er som de aller fleste av oss. Men det er en fordel om du slutter å høre på "maset" fra andre hold om hva du bør klare. Finn ut selv hva du selv ønsker å klare innenfor rimelighetens grenser.

Endret 11. januar 2015 av Coolaid

[Gjest Evans]

Hvis vi skulle gjort alt som er forventet, eller alt vi tror er forventet av oss, ville vi nok alle blitt utslitte og ”gått på veggen”. Jeg tror de færreste rekker over alt i hverdagen. Kanskje noen gir inntrykk av at de får gjort alt og mer til, men de fleste trenger å puste litt innimellom.

[Gjest Cartman]

Har aldri brydd meg om forventninger jeg. Jeg kjører mitt løp, selv om resten av verden brenner.

[kapteinNorge]

Jeg vet ikke engang om jeg kommer meg gjennom studiet mitt...

Anonymous poster hash: 3f971...700

jeg har hoppet av 2 studier uten å fullføre noe som helst egentlig...

[Gjest Horatio Hornblower]

Jeg bryr meg ikke hva som er forventet av meg.

Jeg gjør det jeg forventer av meg selv.

Hva andre forventer av meg. Er jeg totalt likegyldig til.

[Puny]

hehe, nei jeg greier absolutt ikke alt, jeg skjønner ikke hvordan folk som har barn i tillegg greier det? Men man gjør vel bare det?

[AnonymBruker]

Med en ettåring i hus, og en haug med forventninger fra alle kanter, gjør jeg det jeg kan for å være effektiv.

Jeg: Lager middager som kan fryses ned i gigantiske mengder, og fryser ned så jeg slipper å bruke så mye tid på matlaging siden. Lager f.eks en kjempestor gryte lapskaus på kvelden, tar ut så mye som vi skal ha til middag dagen etter, og fryser resten i "familieporsjoner".

Jeg trener ikke på treningssenter. Min trening er 15 min med kettlebells eller boksesekk i garasjen når barnet er i seng, husarbeid, søndagstur med bæremeis eller trilleturer.

Jeg har ikke vært hos frisøren på et hakvt år. Heldigvis kler jeg å ha langt, stritt hår, så frisør er ikke påkrevd før håret er skikkelig slitt.

Jeg klipper plenen bare når jeg må (les når vi skal ha besøk).

Jeg har ikke besøk/går ikke på besøk ofte nok.

Jeg leser ikke mer enn 5 bøker i året, det har jeg ikke tid til, så jeg kommer aldri til å få lest det jeg vil. Jeg bruker en del tid på å finne sunne oppskrifter da, teller det? ;-)

Anonymous poster hash: 1265f...22a

[AnonymBruker]

Nei. Jeg er fullstendig mislykka på alle måter.

Anonymous poster hash: 93fa2...097

[Gjest Badabing]

Kan melde om at jeg aldri rakk å pusse vinduene før jul, polere bilen før vinteren, rydde på loftet eller male den siste veggen på huset.

Likevel spør folk hvordan jeg rekker over alt. Har nok mest med at man selv ser så godt og har dårlig samvittighet over det man ikke får gjort.

Jeg har i stor grad sluttet med det, og nå prøver jeg å leve livet mer slik jeg faktisk ønsker. Vokste opp i et plettfritt hjem, men for meg er dette uviktig. Jeg foretrekker selvrealisering og å hygge meg med de jeg er glad i istedet.

[Neeli00]

Ingen er perfekte og alle har sine problemer. Som det sies, "never compare your own behind-the-scenes with others limelight".

Det virker som du kanskje har noe lav selvtillit og gir andre definisjonsmakten for din suksess. I tillegg virker du ikke veldig gjennomtenkt ift. dine valg?
Det er jo slik at noen valg er bedre enn andre, men man tar ikke disse "bare fordi", man tar dem fordi man vurderer konsekvensene mot kostnad. Jeg pusser ikke tennene to ganger om dagen fordi alle andre pusser tennene, jeg pusser dem fordi jeg vil ha frisk pust, god tannhelse og mer behagelige og rimelig priset tannlegebesøk. Og anstrengelsen er veldig liten i forhold.

Dersom du synes at andres utsagn "stikker" litt, er det kanskje fordi de treffer et punkt der du allerede vet at du er noe slakk? Om noen kommenterer at jeg ikke har vannet eller hevet ut plantene mine eller har utsatt en eksamen, bryr det meg midt der solen skinner. Men kommer noen med en kommentar ang. et område jeg allerede er skuffet over meg selv, så stikker det litt mer.

Tar du ting altfor personlig eller er det faktisk slik at du ikke er så stolt av valgene du tar?

Endret 12. januar 2015 av Neeli00

[AnonymBruker]

Heldigvis så vil sånne mennesker at andre skal TRO de har det slik. Bak fasaden så er det ikke slik!

Anonymous poster hash: 7d612...755

Hint, hint: Fotballfrue

Anonymous poster hash: 2aa7e...11c

[FantasDick]

Med fare for å virke ekkel; ja.

Det har ikke alltid vært slik, da. De siste to årene har det skjedd en eller annen forandring, vet ikke om det er bevisst engang.

[AnonymBruker]

Hint, hint: Fotballfrue

Anonymous poster hash: 2aa7e...11c

Når det er jobben din er det da en helt annen sak. Folk hadde ikke klikket på bloggen om det bare var bleier og henne uten sminke.

Anonymous poster hash: d6d0f...4e6

[AnonymBruker]

Tja. Jeg synes jeg gjennomfører det meste som er forventet av meg, men så er det ikke så fryktelig mye rart folk forventer av meg heller. Jeg skjøtter jobben, bikkja og meg selv rimelig godt, men det er ingen som forventer at jeg trener tre ganger i uka og har nypussede vinduer til enhver tid. Vennene mine spør bare "Hvordan har du det?", ikke "Har du husket å bake sju sorter til jul, nå da?"...

Anonymous poster hash: d5669...e36

[Christiania_Oslo]

Det er bevist at de som hele tiden skal vise, eller fortelle om, det perfekte livet de lever,gjør det for å glatte over nor ikke fullt så pent.

Mennesker som lever bra føler ikke behov for å vise det til noen.