Svigerfar som er kvinnefiendtlig og tøyser for mye

[AnonymBruker]

Jeg har en svigerfar som har lagt seg til en vane med å alltid tøyse og tulle med meg.Han gjør dette med alle andre også, så jeg er ikke paranoid. Men han tøyser alltid med ting som gjør litt vondt for meg og som er kvinnefiendtlige.

Han tøyser mye om kvinners rolle i samfunnet generelt. Svigermor er hjemmeværende etter uføretrygd (jobbet som ung) og gjør alt av matlaging og husarbeid mens svigerfar leser avisen og sover middagshvil hver dag. Han deltar ikke med noe innendørs (eller utendørs - gjør ikke "manneting" som å skifte dekk eller noe) og har aldri laget et måltid selv.

Han gir uttrykk for at også jeg burde holde meg hjemme og være "på bakken" og gi han barnebarn, selv om jeg er høyere utdannet, i full jobb etter universitetsudanning og kommer fra en familie der alle er utdannet og mennene i familien respekterer sine kvinner.

Hvis jeg sier min mening og er uenig med han, mister han besinnelsen og spyr ut med styggheter og nedlatende ord om meg som kvinne (ikke om saken, men om meg som person).

Min mann er forresten verdens beste og gjør både husarbeid, matlaging, oppussing og handling, så han er heldigvis ikke som sin far.

Hva sier man som kan stoppe kjeften på en sånn mann i hans syn på kvinner? Er det en tapt sak?

Anonymous poster hash: 275ee...ae0

[Gjest Horatio Hornblower]

Slutt å være så nærtagende.

[Gjest Gjest]

Sett deg i respekt, spør ham om han ikke burde komme seg på jobb i stedet for å late seg ilag med kjerringa, og så i forbifarten si: Nei, det er jo du som later deg, kjerringa du har jo flust opp med å være tjenerskap for stakkars uføretrygdede deg.

Endret 11. januar 2015 av Gjest

[AnonymBruker]

Jeg har en svigerfar som har lagt seg til en vane med å alltid tøyse og tulle med meg.Han gjør dette med alle andre også, så jeg er ikke paranoid. Men han tøyser alltid med ting som gjør litt vondt for meg og som er kvinnefiendtlige.

Han tøyser mye om kvinners rolle i samfunnet generelt. Svigermor er hjemmeværende etter uføretrygd (jobbet som ung) og gjør alt av matlaging og husarbeid mens svigerfar leser avisen og sover middagshvil hver dag. Han deltar ikke med noe innendørs (eller utendørs - gjør ikke "manneting" som å skifte dekk eller noe) og har aldri laget et måltid selv.

Han gir uttrykk for at også jeg burde holde meg hjemme og være "på bakken" og gi han barnebarn, selv om jeg er høyere utdannet, i full jobb etter universitetsudanning og kommer fra en familie der alle er utdannet og mennene i familien respekterer sine kvinner.

Hvis jeg sier min mening og er uenig med han, mister han besinnelsen og spyr ut med styggheter og nedlatende ord om meg som kvinne (ikke om saken, men om meg som person).

Min mann er forresten verdens beste og gjør både husarbeid, matlaging, oppussing og handling, så han er heldigvis ikke som sin far.

Hva sier man som kan stoppe kjeften på en sånn mann i hans syn på kvinner? Er det en tapt sak?

Anonymous poster hash: 275ee...ae0 [/acronym

Han høres ut som en spessiell type. Men den delen jeg har uthevet er da virkelig som det burde være...

Anonymous poster hash: da1ce...81d

[AnonymBruker]

Ser det er mange som bare tuller og viser samme holdning selv av dere mannfolk. Synd for dere, som aldri bli respektert selv (annet enn fra deres underkuede og hjemmeværende koner).

Anonymous poster hash: 275ee...ae0

[AnonymBruker]

Dersom han kommer med direkte frekke og nedlatende utsagn til deg burde da din mann reagere?

Anonymous poster hash: d59ad...86e

[AnonymBruker]

Dersom han kommer med direkte frekke og nedlatende utsagn til deg burde da din mann reagere?

Anonymous poster hash: d59ad...86e

Ja han gjør det, ETTER at vi er hjemme. Han synes det er ekkelt å motsi sin egen far,han også desverre. Ingen tørr, men folk kan gjerne kritisere han i ettertid.

Anonymous poster hash: 275ee...ae0

[AnonymBruker]

Ja han gjør det, ETTER at vi er hjemme. Han synes det er ekkelt å motsi sin egen far,han også desverre. Ingen tørr, men folk kan gjerne kritisere han i ettertid.

Anonymous poster hash: 275ee...ae0

Det virker svakt. Jeg ville ikke kunne respektere en slik mann. Alle kan baksnakke, men at han ikke kan si sin far imot selv når han tråkker såpass over grensen, viser mangel på ryggad.

Ta kampen om du våger, eller fjern deg fra situasjonen.

Anonymous poster hash: d59ad...86e

[AnonymBruker]

Det virker svakt. Jeg ville ikke kunne respektere en slik mann. Alle kan baksnakke, men at han ikke kan si sin far imot selv når han tråkker såpass over grensen, viser mangel på ryggad.

Ta kampen om du våger, eller fjern deg fra situasjonen.

Anonymous poster hash: d59ad...86e

Ja jeg har tydelig sagt ifra til min mann om dette, og forventer en annen reaksjon "neste gang". Han har lovet dette, og snakket til sin far i ettertid. Jeg synes også det var svakt av han og følte meg sviktet der og da. Ikke så lett å bare fjerne seg etter flere år sammen når det ikke er noe galt med min mann i vårt daglige liv. Men ja, han burde sagt noe.

Anonymous poster hash: 275ee...ae0

[Gjest Lille-pus]

Det finnes fremdeles noen av den typen som din svigerfar.

Faren til en venninne av meg (ett år yngre enn meg) klikket nesten i vinkel da hennes datter bestemte seg for å ta samme grunnutdannelse som meg.

Og en gang jeg var på besøk, mens jeg jobbet med bachlor grad nr.2, hadde han fått det for seg at det var sykepleieskolen jeg hadde begynt på

Annenhver setning var spørsmål om hvordan det var på XXX (der sykepleieskolen lå). Min venninne ble rødere og rødere i ansiktet....flauere og flauere over sin far, - og til slutt sa hun "Pappa! Pus går ikke på XXX, hun går på YYY!"

- det kunne han ikke forstå, fordi der gikk det jo bare sjømenn og marinefolk.

Senere fikk jeg ham i min organisasjon, og da var tonen en litt annen.

Kan du ikke bare si at i dag velger næringslivet de beste menneskene, - det er flere 10-år siden man mente man kunne finne de beste blant bare halvparten av utvalget

Endret 11. januar 2015 av Lille-pus

[AnonymBruker]

Nekt å besøke ham/ha ham på besøk. Si du ikke vil ha noe mer med ham å gjøre før du får en unnskyldning og han slutter med å snakke nedlatende om deg og ditt kjønn. Han må gjerne få synes hva han vil, men han kan holde det for seg selv, ellers vil du ikke ha noe med ham å gjøre. End of discussion.

Synes mannen din bør gro seg et par og snakke med faren sin, men synes ikke at han skal slutte å ha kontakt med sin far, det synes jeg er i drøyeste laget(om han ikke ønsker det selv da).

Anonymous poster hash: 3e6c2...433

[AnonymBruker]

Dette var som å lese om mine eks-svigerforeldre... Og ganske trist lesning.

Jeg fikk også i mange år høre at jeg heller burde gjøre "noe samfunnsnyttig" (= være hjemme med våre barn) i stedenfor å jobbe, slik som min (også uføretrygdede....) svigermor var. I og med at jeg sa klart fra hva jeg mente hver gang han satte i gang, ble forholdet oss i mellom ganske raskt temmelig dårlig, kan du si... Han var lite vant til å bli motsagt. Eksmannen min sa heller aldri noe. Han var selvsagt enig med meg da vi ble alene, men han verken våget eller ville ta mitt parti mens diskusjonen foregikk. Og det var jo da jeg behøvde at han støttet meg, at han sto på min side!

Til slutt følte jeg at jeg sto så alene mot svigerfamilien. Jeg følte meg så lite verdt, og jeg følte at eksmannen min verken brydde seg eller respekterte meg, og forholdet vårt røk faktisk på grunn av dette.

Derfor mener jeg at du må prøve (jeg vet det er vanskelig) å forklare mannen din hva du føler etter disse rundene hos svigerfamilien. Vær helt konkret, fortell ham at neste gang ønsker du at han skal si at han ikke vil finne seg i at faren oppfører seg slik overfor deg. Det beste hadde vært om dere begge bare hadde gått neste gang.

Jeg kan forstå at han ikke vil bryte kontakten med foreldrene sine. Men du kan bryte kontakten med dem. Han bør støtte deg i det.

Anonymous poster hash: 9ea2d...fbc

[AnonymBruker]

Jeg er litt overrasket over at ikke flere menn og kvinner støtter partneren sin mer når det gjelder egne foreldre. Partneren min har kontakt med sine foreldre, men han har alltid støttet meg eller prøvd å avklare misforståelser dersom det har vært noe tull fra hans familie. (Det skjedde hovedsaklig den perioden jeg slet med diagnosen min). For meg var dette en tillitserklæring og jeg følte at jeg faktisk kunne stole på at partneren min var der for meg selv om jeg hadde en vanskelig tid. Jeg følte meg trygg og verdsatt.

Å ikke støtte opp når det er rimelig- jeg ser for meg at det skaper utrygghet og usikkerhet i forholdet. Og dess lengre disse følelsene gnager...

Anonymous poster hash: f27bd...eb0

[AnonymBruker]

Kanskje du rett og slett skal være ærlig å si at det sårer deg og at du synes det blir dårlig stemning av slikt?

Setter du han på plass vil han sikkert føle seg angrepet og bare holde på enda mer, eventuelt komme med den hysterisk -kvinne greia alle slike mannfolk trekker fram.

Anonymous poster hash: 28c5d...fbd

[AnonymBruker]

Kanskje du rett og slett skal være ærlig å si at det sårer deg og at du synes det blir dårlig stemning av slikt?

Setter du han på plass vil han sikkert føle seg angrepet og bare holde på enda mer, eventuelt komme med den hysterisk -kvinne greia alle slike mannfolk trekker fram.

Anonymous poster hash: 28c5d...fbd

Har jo såklart sagt ifra hundre ganger - hver gang! Og tydelig vist han hva jeg synes også. En gang kom han og sa unnskyld etter et raseriutbrudd dagen før, da var han helt nedenfor. Han VET hva han gjør, hva han skal spille på - og det å se min genuine reaksjon er det som gir næring til oppførselen hans.

Anonymous poster hash: 275ee...ae0

[AnonymBruker]

Har jo såklart sagt ifra hundre ganger - hver gang! Og tydelig vist han hva jeg synes også. En gang kom han og sa unnskyld etter et raseriutbrudd dagen før, da var han helt nedenfor. Han VET hva han gjør, hva han skal spille på - og det å se min genuine reaksjon er det som gir næring til oppførselen hans.

Anonymous poster hash: 275ee...ae0

Huff, høres nærmest ut som psykopatiske trekk spørr du meg, han kan hvertfall ikke være spesielt empatisk siden han sårer og nærmest trakasserer med vilje.

Sånne folk er jo somregel blottet for å ta til seg kritikk, så du burde kanskje bruke energien din på noe du faktisk kan gjøre noe med, og det er deg selv. Prøv å øve deg på å logg litt av når han snakker, du kan jo fortsatt si hva du mener i blandt så det ikke er noen tvil om det, men så slipper du å bruke unødvendig energi på noen som tydeligvis ikke gir deg så mye tilbake.

Lykke til 😊

Anonymous poster hash: 28c5d...fbd

[AnonymBruker]

Jeg har samme problem. Svigerfar er også slik. Vi har vært en gang i direkte konflikt og flere ganger veldig nær. Familiemedlemmer rundt han motsier ikke han

jeg ønsker ikke konflikt men om han begynner å si meg hva jeg skal gjør,banner foran barna,begynner å være nedlatende ol,da åpner jeg munnen! Jeg orker ikke å sitte på besøk og klistre smil på når han angriper meg. Og han blir overrasket hver gang hvordan jeg tør snakke tilbake,sukker og sier at "slik var det ikke føøøør i tida,på bygda hans,kvinner ble ikke hørt og blablabla". Da avslutter jeg bare at vi lever ikke i middelalderen og er heller ikke i bygda hans så skal han prøve å slappe av. Mitt råd:pick your battles. Ja,hvordan eldre ble respektert før. Vanligvis sier jeg bare at jeg respekterer folk som han gjort noe for å bli respektert for!

Anonymous poster hash: de3d4...429

[AnonymBruker]

I dette tilfellet ville jeg sagt klart ifra om at jeg ikke lengre kom til å besøke dem.

Gjerne med alle tilstede, så de får høre begrunnelsen.

Anonymous poster hash: c305f...f67