Våkner HVER natt...

[AnonymBruker]

Jenta på fem våkner hver natt mellom to og fire på natta og kommer gråtende. Hun sier hun ikke får sove og ligger gjerne våken med en av oss i en halvtime før hun sovner igjen. Hun er her annenhver helg, men har det helt supert alle dager. På natta er det vanskelig å få henne til å sove igjen, og vi synger, stryker henne på ryggen o.l,

Hun har ofte vondt i magen og kaster opp til tider. Skjønner at dette må være noe psykisk, men vi aner ikke hva det kan komme av. Hun gråter også hver mandag når vi leverer henne i barnehagen og sier hun ønsker å være her alltid. (Mor nekter, så får ikke gjort noe mer med tiden vi har henne...).

Hva kan det komme av? De ble skilt for tre år siden, og hun har det virkelig bra når hun er her og ifølge mor har hun det også bra der. Noen som har noen tanker/erfaringer over hva det kommer av? Når vi spør henne sier hun at hun ikke vet hvorfor.

Anonymous poster hash: ead27...693

[AnonymBruker]

Våkner hun på natta hos mor og?

Hvordan vurderer barnehagen hennes situasjon?

Anonymous poster hash: a646b...e5a

[AnonymBruker]

Våkner hun på natta hos mor og?

Hvordan vurderer barnehagen hennes situasjon?

Anonymous poster hash: a646b...e5a

Mor sier det ikke skjer der. Barnehagen merker ingenting og sier barnet alltid er fornøyd og glad. Ingen oppførsel som tilsier at noe er galt og barnet er veldig godt utviklet for sin alder.

Anonymous poster hash: ead27...693

[AnonymBruker]

Mor sier det ikke skjer der. Barnehagen merker ingenting og sier barnet alltid er fornøyd og glad. Ingen oppførsel som tilsier at noe er galt og barnet er veldig godt utviklet for sin alder. Anonymous poster hash: ead27...693

Da er hun på fremmed plass med fremmede lyder og sover ikke like godt som hjemme. Prøv selv å flytte rundt slik mange barn i dag må.

Anonymous poster hash: a646b...e5a

[tulla23]

Kanskje hun gruer seg til hun må dra fra dere igjen?

[AnonymBruker]

Da er det to helt ulike tanker på det. :/ Hun trives utrolig godt her, og helt ærlig tror jeg mor lyver. Men det er vondt at hun ikke har det bra. Har lest noe om det, at det kan være psykisk om det oppstår ofte, men vi aner ikke hva vi skal gjøre. Vi har gjort det vi kan...

Anonymous poster hash: ead27...693

[AnonymBruker]

Da er det to helt ulike tanker på det. :/ Hun trives utrolig godt her, og helt ærlig tror jeg mor lyver. Men det er vondt at hun ikke har det bra. Har lest noe om det, at det kan være psykisk om det oppstår ofte, men vi aner ikke hva vi skal gjøre. Vi har gjort det vi kan...

Anonymous poster hash: ead27...693

Har du grunnlag for å tro det? Ellers syns jeg at dette er et dårlig utgangspunkt for å hjelpe jenta. Hun er hos mor mesteparten av tiden, så mor er jo den som kjenner henne og situasjonen best.

Når det er sagt, syns jeg kanskje at du leter etter problemer her. Jenta er 5 år, hun har to hjem, hvorav ett kun besøkes to ganger i mnd. Kanskje hun føler at det er rart å sove et annet sted enn sin vanlige seng? Kanskje andre lyder osv. vekker henne på natta? Kanskje hun savner mor, men samtidig gruer seg til å forlate dere og ikke se dere igjen på 2 uker? Det er mye følelser for et lite barn, og du sier selv at jenta er godt utviklet for alderen. Da tar hun nok innover seg mye av det som skjer rundt henne. Denne mistanken du tydeligvis har mot mor hjelper heller ikke her vil jeg tro.

Anonymous poster hash: 3693c...b0d

[Semydfe]

Utrolig mange barn med to hjem gråter og sier at de ikke vil reise til det andre hjemmet når det er dags for det. De gjør det i begge hjem, og det er jo virkelig ikke vanskelig å forstå. Uansett hvilken forelder de er hos, så må de være uten den andre. De vet også at det snart er oppbrudd og at de må reise igjen. I og med at hun er minst hos far, så gruer hun seg antagelig for å reise fra han. Det er ikke ensbetydende med at hun gruer seg til å være hos mor eller ikke har det bra der. Men hun savner helt sikkert pappa når hun får så lite tid med han.

Min kusine sine barn bor 50/50 med henholdsvis annenhver uke. De gråter HVER eneste flyttedag (og noen ganger også dagen før) - uavhengig om de skal flytte fra far eller mor. De hater oppbrudd og farvel. De er 10 og 14 og har hatt det slik i flere år. Tenk deg da en 5 åring som ikke har den samme forståelsen for situasjonen.

Det betyr ikke at jeg mener at det ikke er alvorlig eller kan være/bli et psykisk problem for jenta. Det er jo ikke tvil om at hun synes noe er leit. Det er barna som må betale prisen når de voksne går fra hverandre. Det er nok tungt for veldig mange av de små.

Er dere involvert i jentas liv mens hun er hos mor? Hun er kanskje for liten for fritidsaktiviteter enda. Hvis hun allerede går på noe, så kan det være en god ide å stille opp på disse selv om far ikke har samvær akkurat da.

Og hvis far oppriktig ønsker mer samvær og ansvar i den daglige oppfølgingen og omsorg av barnet, så må han jo ta ordentlig tak i det. Mor har jo ikke enerett på å ta de avgjørelsene. Foreslå gjennomgang av samværsavtalen.

Endret 11. januar 2015 av Semydfe

[AnonymBruker]

Har du grunnlag for å tro det? Ellers syns jeg at dette er et dårlig utgangspunkt for å hjelpe jenta. Hun er hos mor mesteparten av tiden, så mor er jo den som kjenner henne og situasjonen best.

Når det er sagt, syns jeg kanskje at du leter etter problemer her. Jenta er 5 år, hun har to hjem, hvorav ett kun besøkes to ganger i mnd. Kanskje hun føler at det er rart å sove et annet sted enn sin vanlige seng? Kanskje andre lyder osv. vekker henne på natta? Kanskje hun savner mor, men samtidig gruer seg til å forlate dere og ikke se dere igjen på 2 uker? Det er mye følelser for et lite barn, og du sier selv at jenta er godt utviklet for alderen. Da tar hun nok innover seg mye av det som skjer rundt henne. Denne mistanken du tydeligvis har mot mor hjelper heller ikke her vil jeg tro.

Anonymous poster hash: 3693c...b0d

Mor har løyet om mye tidligere og ønsker at far skal gi henne fra seg 100 % til moren. Far er fantastisk og elsker barnet høyere enn alt annet. Vi ønsker at hun skal ha det godt, men er det vanlig at et barn har det slik etter to år i samme leilighet? Ho sov godt før, men det siste halvåret spesielt har det vært ille. Barnet sier ingenting om hvorfor og trekker på skuldrene eller sier «vet ikke».

Noe en kan gjøre for å bedre dette? Om det er savn begge veier eller redsel for lyder, hva gjør man? Hun sover gjerne hos oss, og da sover hun hele natta. Mulig at hun sover mellom meg og far fremover?

Anonymous poster hash: ead27...693

[AnonymBruker]

Utrolig mange barn med to hjem gråter og sier at de ikke vil reise til det andre hjemmet når det er dags for det. De gjør det i begge hjem, og det er jo virkelig ikke vanskelig å forstå. Uansett hvilken forelder de er hos, så må de være uten den andre. De vet også at det snart er oppbrudd og at de må reise igjen. I og med at hun er minst hos far, så gruer hun seg antagelig for å reise fra han. Det er ikke ensbetydende med at hun gruer seg til å være hos mor eller ikke har det bra der. Men hun savner helt sikkert pappa når hun får så lite tid med han.

Min kusine sine barn bor 50/50 med henholdsvis annenhver uke. De gråter HVER eneste flyttedag (og noen ganger også dagen før) - uavhengig om de skal flytte fra far eller mor. De hater oppbrudd og farvel. De er 10 og 14 og har hatt det slik i flere år. Tenk deg da en 5 åring som ikke har den samme forståelsen for situasjonen.

Det betyr ikke at jeg mener at det ikke er alvorlig eller kan være/bli et psykisk problem for jenta. Det er jo ikke tvil om at hun synes noe er leit. Det er barna som må betale prisen når de voksne går fra hverandre. Det er nok tungt for veldig mange av de små.

Er dere involvert i jentas liv mens hun er hos mor? Hun er kanskje for liten for fritidsaktiviteter enda. Hvis hun allerede går på noe, så kan det være en god ide å stille opp på disse selv om far ikke har samvær akkurat da.

Og hvis far oppriktig ønsker mer samvær og ansvar i den daglige oppfølgingen og omsorg av barnet, så må han jo ta ordentlig tak i det. Mor har jo ikke enerett på å ta de avgjørelsene. Foreslå gjennomgang av samværsavtalen.

Gode poeng. Det har vært gjennomgang flere ganger, med advokater. Det startet med annenhver helg, men mor nekter mer samvær, selv om vi bor i samme by. Hun går på en aktivitet, men far klarer ikke å være i nærheten av mor, konflikter...

Anonymous poster hash: ead27...693

[AnonymBruker]

Det har endret seg litt siden jeg startet tråden, med ingen gråt. Men likevel våkner barnet på natten, i natt litt før to. Det er snakk om hver natt og hun har behov for god døgnrytme. Noen som har det slik med barnet/barna og har none råd utenom sovemedisin?

Anonymous poster hash: ead27...693